Vi må diskutere muligheter for større spesialisering innenfor læreryrket

I slutten av september, dagen etter at streiken ble avsluttet, leverte Utvalget for etter- og videreutdanning for barnehage og skole sin utredning: Med videre betydning. Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole (NOU 2022:13).

Et enstemmig utvalg, der partene har vært representert, fremmer her en rekke viktige og fremtidsrettede forslag for å bidra til å gjøre læreryrket attraktivt både for 18- og 19-åringer som skal velge utdanning – og ikke minst for de som allerede er lærere.

Et av disse forslagene er å etablere et nasjonalt system for karriereveier i barnehage og skole, med fire karriereveier: barnehage- og skoleutvikling, forskning og partnerskap, inkluderende praksis, og ledelse. Karriereveiene vil gi lærere og andre ansatte som arbeider med barn og elever muligheter for spesialisering og nye ansvarsoppgaver. Spesialiseringen skal ta utgangspunkt i gjennomføring av videreutdanning på 60 studiepoeng på masternivå, og det må settes av minimum 20 prosent av arbeidstiden til å utføre arbeidsoppgavene.

Med solide grunnutdanninger, der grunnskolelærerutdanningen nå er på masternivå, må vi diskutere muligheter for større spesialisering innenfor læreryrket. Undersøkelser viser at dagens unge lærere, så vel som lærere som har vært i yrket en stund, ønsker seg muligheter for faglig utvikling, nye arbeidsoppgaver og økt ansvar, og også økt lønn. Slike muligheter er en del av et moderne arbeidsliv. Med økende rekrutteringsutfordringer til læreryrket kan ikke lærerorganisasjonene og politikerne la være å tenke nytt for å øke attraktiviteten til yrket.

Kan skape reaksjoner

Det er første gang et nasjonalt system for karriereutvikling har blitt utredet så grundig i Norge som nå, og det er på tide. Samtidig vet vi at forslaget kan skape reaksjoner. Lærerprofesjonen har historisk vært en egalitær profesjon der rektor har vært «først blant likemenn». Disse tradisjonene lever godt også i dag, og var et bakteppe for mange av diskusjonene rundt den såkalte lærerspesialistordningen, en ordning som regjeringen avviklet i 2021.

Det er samtidig vanskelig å se at kunnskapsgrunnlaget rundt avgjørelsen gikk i denne retningen, snarere peker forskning på at disse lærerne har en sentral rolle i skoleutvikling og ofte er en viktig faglig støtte for kollegaer. Ikke minst vil lærere i mer spesialiserte roller være viktige bindeledd mellom institusjoner og kunnskapsformer.

Et eksempel på dette kan være en lærer med en spesialisering i fag- og skoleutvikling som også har ansvar for introduksjonsåret for nyutdannede på egen skole, og som samtidig deltar i et skoleutviklingsprosjekt med ansatte på lærerutdanningen på en høgskole eller et universitet. Et annet eksempel kan være en barnehagelærer med mastergrad som har en kombinert stilling mellom barnehagen og barnehagelærerutdanningen, og som også deltar i et forskningsprosjekt.

I tillegg viser også studier fra Sverige at når lærere får slike mer spesialiserte roller, så vil de få økte muligheter til medvirkning – rett og slett fordi lærerne får en mer spesialisert og ettertraktet kompetanse. Dette har vært et underkommunisert aspekt. Så selv om karriereveien er for de få, vil de få betydning for mange: for barn og elever, for kollegaer, og for politikk- og profesjonsutvikling.

Vi har snakket med mange lærere som en del av prosessen med å foreslå de ulike karriereveiene. En innvending er selvsagt at vi har snakket med de lærerne som er mest «reformvillige». Det er likevel liten tvil om at vi må lytte til lærerne som er på vei inn i og har vært i yrket en liten stund for å vite hva de mener vil bidra til at de blir værende – og at de snakker opp yrket. For vi har ikke råd til å ta for lett på situasjonen med at stadig færre ønsker å bli lærere og at flere søker seg bort fra yrket, til det er læreryrket er for viktig for den enkelte og for samfunnet. Det har i alle fall streiken understreket.