Millioner til forskning på musikklærerutdanning

Formålet med prosjektet

Prosjektet skal styrke musikkutdanningens innflytelse i Europa, og øke bevisstheten om utdanningens betydning for livslang læring, kulturelt mangfold og sosial likhet. Det skal også utvikles læringsressurser som tar i bruk innovative metoder og teknologier for å forbedre kvaliteten på musikkundervisningen.

Prosjektet har en totalramme på i overkant av 17 millioner kroner, og er et internasjonalt samarbeidsprosjekt mellom syv ulike universiteter og musikkutdanningsinstitutter i Europa.

Prosjektleder og professor Jens Knigge skal, sammen med førstelektor Bjørg Solveig Fretheim og universitetslektor Runa Hestad Jenssen ved musikklærerutdanninga ved Nord universitet, bidra til en mer moderne og oppdatert musikklærerutdanning.

– Det er ingen enkel jobb. Vi tenker at musikklærerutdanningen i dag kanskje er litt gammeldags. Med gammeldags mener vi her at det blir litt mye klasseromsundervisning hvor vi underviser i musikkteori og musikkhistorie, litt mye Bach og Beethoven, smiler Knigge.

Mobilitet er sentralt

Prosjektet er delt i 9 arbeidspakker, hvor arbeidspakke 4 handler om mobilitet. Det er nettopp denne arbeidspakken som skal ledes av Jens Knigge og kolleger.

Mobilitet, eller utveksling, er et sentralt tema i prosjektet, fordi det gir studentene både faglige og personlige muligheter for utvikling og læring. Ved å tilby utvekslingsprogrammer mellom de ulike europeiske partnerinstitusjonene, får studentene mulighet til å oppleve ulike undervisnings- og læringsmetoder, kulturer og tradisjoner. Dette kan bidra til å øke deres faglige horisont og fremme internasjonal forståelse, heter det i prosjektbeskrivelsen.

Hvorfor er utveksling viktig?

På spørsmål om hvorfor studenter bør reise ut, svarer førstelektor Bjørg Solveig Fretheim at å reise ut handler om å gripe muligheten til å utforske, oppleve og dele kunnskap og erfaring, som en åpning til å forstå andre og seg selv i verden. Vi arbeider jo med både utdanning og danning.

– Å bevege seg ut i verden er derfor et virkelig kunnskapsløft, påpeker Fretheim.

Denne typen kunnskap og erfaring kan du ikke lese deg til, den må erfares og oppleves. Det handler om å lære seg å møte andre mennesker på en åpen, vennlig og solidarisk måte. Fra et musikkperspektiv handler det selvsagt i stor grad om en kunst- og kulturutveksling også, der musikken tilbyr helt unike muligheter for kommunikasjon, deltakelse, dialog og opplevelser.

– Vi ønsker at musikklærerstudentene engasjeres i spørsmål knyttet til verdier, poltikk, kultur og samfunn, og gjennom utveksling trigges dette naturlig, utdyper Fretheim.

Skal bidra til mer utveksling

Hele EU ønsker seg mer mobilitet med inn- og utveksling. Det skjer det lite av i lærerutdanning generelt, og svært lite av i musikklærerutdanning spesielt. Mange musikere studerer i utlandet, men det viser seg at når det kommer til utveksling er det svært få studenter som reiser ut. I løpet av de siste 5 årene har vi kanskje hatt 3 studenter på utveksling, og det er lite selv med tanke på pandemien vi har vært gjennom.

– Dette er jo litt av utgangspunktet for arbeidspakken vi har fått tildelt – dette er noe vi må gjøre noe med, sier Knigge.

Må ha flere internasjonale emner

Vi har allerede flere hypoteser om hvorfor det er utfordrende for musikklærerstudenter å utveksle. For det første tenker vi at musikklærerutdanning i Europa er veldig individualisert. Dersom vi sammenligner utdanningene på tvers av nasjoner ser vi det er store forskjeller – og det bidrar til at det blir vanskelig å reise fra Levanger til for eksempel Dublin for å studere der et semester.

– Vi må ha flere internasjonale emner som kan utveksles på, sier Knigge.

Sammensatte utfordringer

Opplæring på hovedinstrument kan også se ut å være en utfordring. Studentene er avhengige av å ha mange timer med øving på hovedinstrumentet, og dette kan hindre studenter fra å dra på utveksling.

En annen hypotese er at studentene, som også gjerne er utøvende musikere ved siden av studiene, ikke bare kan slutte i bandet eller prosjektet de er med i for et semester sånn helt uten videre.

Vi har allerede gjennomført en liten undersøkelse blant våre egne studenter som bekrefter dette. Det betyr at vi må se etter andre løsninger for disse studentene.

– Å utveksle i 6 måneder blir for lang tid. En løsning kan for eksempel være å heller ha flere, kortere utvekslinger, sier Fretheim.

Mer informasjon om utveksling til studentene

Så er det viktig at studentene vet mer om hva de går til, hva som faktisk møter de når de utveksler. Vi har jo ei lang liste over universiteter det er mulig å utveksle til, men det er ikke alltid det alene motiverer til å dra på utveksling.

– Studenter har gjerne behov for støtte, og mange kvier se for å reise alene. Dette må vi hjelpe studentene med, påpeker Fretheim.

Vi kommer også til å undersøke hvilken informasjon som finnes på nettsidene til de forskjellige institusjonene om utveksling. I tillegg vil vi intervjue ansatte som jobber med utveksling.

Så vil vi selvfølgelig snakke med studenter som har vært på utveksling, og også de som velger å ikke dra.

– Disse samtalene vil nok gi oss mange interessante svar, avslutter Fretheim.