Læreren og ChatGPT

Kunstig intelligens som ChatGPT og lignende verktøy blir i media ofte fremstilt som både en trussel og en redning. Journalisten som skal skrive pressemelding eller byråkraten som skal skrive en kort rapport, kan ha god hjelp av en språkrobot. Den er tidsbesparende, og den kan føre til bedre resultat.

Hvordan skolen og lærere skal forholde seg til teknologien er derimot ikke like åpenbart.

Professor Eyvind Elstad ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitet i Oslo har i sin nye bok «Læreren møter ChatGPT» dykket ned i denne komplekse tematikken.

Elstad forklarer at han har skrevet boken for å stimulere lærere og lærerstudenter til å ta et strategisk grep om de mulighetene og utfordringene denne teknologiutviklingen skaper i skolen.

Skolen må stadig forholde seg til ny teknologi

Elstad understreker at læring ikke handler om å gjøre produksjonsprosessen mer effektiv slik som i næringslivet, men om det å lære mest mulig.

−Du kan få et essay om Hamlet av ChatGPT på ti sekunder, men det vil ikke i seg selv gjøre at eleven lærer noe. Eleven som bruker programvaren til å få oversatt en tekst fra spansk til norsk vil ikke nødvendigvis ha lært spansk, forklarer forskeren.

Elstad påpeker at teknologiske nyvinninger ikke er noe nytt for skolen:

− Skolen har møtt mange former for nytenkning. Alle elever på videregående skole har nå hver sin digitale enhet, og hva vi bruker som læremidler i dag ser ganske annerledes ut enn tidligere. Wikipedia og Store norske leksikon, for eksempel, har gjort tilgjengelig mye informasjon for elevene, og det har lærerne måtte forholde seg til.

Med ChatGPT fikk skolen nok en ny teknologi å forholde seg til, men hvordan kunstig intelligens vil påvirke elevenes læringsarbeid vet vi foreløpig lite om.

−Du kan få et essay om «Hamlet» av ChatGPT på ti sekunder, men det vil ikke i seg selv gjøre at eleven lærer noe.

Etterlyser konkret hjelp fra skolemyndighetene

− De fleste skoler har så langt ikke engang lisenser for programvaren som lærerne og elevene kan bruke. Det betyr at de i praksis kan bryte med elevenes personvern hvis elevene tar i bruk denne typen verktøy, sier Elstad.

Professoren er ikke imponert over den støtten lærere foreløpig har fått fra myndighetene i møte med ChatGPT:

− Utdanningsdirektoratet har laget en kompetansepakke, som er innhold som gir skolene faglig påfyll og støtte til å utvikle kompetanse og praksis, men denne er så langt ganske tom.

− Mye overlates til den enkelte skole. Nasjonalt nivå i styringsstrukturen er fraværende. Min kritikk gjelder også innholdet elevene skal lære i skolen. Det ikke engang et fellesfag for alle ungdomsskoleelever som tar for seg informatikk (computer science), sier Elstad.

Og legger til:

− Det er uforståelig at ikke læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20) tar et skikkelig grep om dette som er en helt nødvendig kompetanse i fremtidens samfunn.

Han fremhever at det er en fallitterklæring å be lærerne selv finne ut av hvordan de skal forholde seg til disse verktøyene:

− I Randaberg kommune har ildsjeler laget et sikkert opplegg for at elevene skal kunne bruke verktøy som ChatGPT, og det samme er tilgjengelig for studenter ved Universitetet i Oslo og for danske skoleelever.

Sikkert opplegg dreier seg blant annet om at man har lagt til rette for at personvernet for elever som bruker ChatGPT er ivaretatt fordi det foreligger en avtale om å ikke lagre persondata.

ChatGPT kan være gunstig for læring

Likevel er dette unntakene når det kommer til sikker bruk av ChatGPT i skole- og utdanningssektoren.

− Siden vi foreløpig ikke har så mye forskning på temaet, tilsier det at lærerne trenger støtte, poengterer Elstad.

Professoren fremhever at det er grunn til å tro at den typen verktøy som ChatGPT vil kunne være gunstig for læring på noen områder, men ikke alle.

For eksempel når de skal skrive egne tekster ved at verktøyet kan foreslå forbedringer, og dette kan avlaste læreres arbeid.

– Det er grunn til å tro at verktøy som ChatGPT vil kunne være gunstig for læring på noen områder, men ikke alle.

− Ofte svarer samtaleroboten forbausende bra, men det tekstgrunnlaget den er basert på er ikke nødvendigvis tilpasset en norsk kontekst. For eksempel kan den svare helt feil om norske samtidsforfattere. I slike tilfeller bør heller elever basere seg på andre kilder.

− Elever trenger også kritisk kompetanse for å vurdere om svarene som samtaleroboter gir, har en politisk slagside, fremhever professoren.

Læreren må avgjøre om ChatGPT er nyttig

− Hvor nyttig verktøy som ChatGPT er avhenger av faget og av hvilke elever læreren har, og det er læreren som må avgjøre om verktøyet er gunstig for læringen eller ikke. Dette handler om yrkesutøvelsen. Det må også lærerutdanningen ta på alvor, sier Elstad.

Han mener spørsmålet om hvordan ChatGPT kan brukes i undervisningen i de enkelte fagene er sentralt.

− Det er her kommende lærere får et grunnlag for å ta verktøyet i bruk der det er gunstig for læringsprosessen, fremhever Elstad.

Professoren skulle selv ønske at han hadde tilgang til denne teknologien som elev og student.

– Teknologibruken har et potensiale vi må utnytte, sier Elstad.

Kan tilpasse undervisningen til den enkelte elev

Elstad fremhever at det allerede finnes pedagogisk programvare som for eksempel Quizlet, der elevene får veiledning basert på kunstig intelligens mens de jobber med quizspørsmål.

Andre programmer kan visualisere stoffet for elevene og gi dem hint for å komme videre med oppgaver de umiddelbart ikke greier å løse.

I tillegg vil det bli viktig å bruke data som elevene eller studentene genererer systematisk for å fremme læring og forbedre undervisning.

Dette kan bli viktig for å tilpasse undervisningen mer til den enkelte elev.

− Kunstig intelligens kan kombineres med tilpasset opplæring på tvers av klassetrinn og alder. Jo eldre elevene blir, jo større sprik i elevenes prestasjoner.

Disse elevene kan antakelig få undervisning som er bedre tilpasset deres nivå ved at en kombinerer digital læringsanalyse og kunstig intelligens, fremhever Elstad.

− Dermed er vi over på én til én-løsninger med elever og digital teknologi. Hva fremtiden bringer, vet vi ikke. Ser vi begynnelsen på slutten for den institusjon vi kaller skole? Jeg tror ikke det, men jeg er kanskje ikke den rette til å bedømme dette? spør Elstad.

− Vi må håndtere usikkerheten kunstig intelligens skaper

Professoren er likevel ikke helfrelst på nye digitale verktøy. Han fremhever at i tiden som kommer vil det vi kan og den kunnskapen vi har bli viktigere og viktigere. I fremtidens samfunn vil det være enda viktigere å ha spesialisert kompetanse, og den må sitte i hodet. Vi snakker om langsiktig kompetanse.

Elstad tror at det han kaller «person solo» fortsatt vil være sentralt:

− «Person solo» er det du kan uten å bruke hjelpemidler, utdyper han.

Elstad fremhever at fordi det med ChatGPT er selve språkroboten som genererer responsen vi får, kan det oppleves som at vi mister kontrollen. Lærere og elever må lære seg å håndtere denne usikkerheten.

Skal forske på kunstig intelligens i klasserommet

Elstad er nå i gang med et forskningsprosjekt der lærere skal svare på et spørreskjema om hvordan de bruker kunstig intelligens i undervisningen. Prosjektet Educators and Learners meet Articifcal Intelligence (ELMAI) ledes av Harald Eriksen ved OsloMet.

− I arbeidet med boken fant jeg at vi foreløpig har lite konkret kunnskap om hvordan kunstig intelligens som ChatGPT brukes og vurderes i skolen. Derfor skal vi forske videre på temaet, sier Elstad.

Forskerne skal også undersøke hvordan kunstig intelligens påvirker hvordan lærere jobber sammen med andre lærere, sosiale normer og hvordan ledelsen ved skolen forholder seg til temaet.

En versjon av saken er publisert hos forskning.no

Aktuell bok

Eyvind Elstad (2023): «Læreren møter ChatGPT»