Søvnproblemer og deres innvirkning på kognitive funksjoner og atferd hos personer med autisme

Innledning

Søvnproblemer er et betydelig problem for personer med autisme (Deliens et al., 2015; Shaw et al., 2022; Whelan et al., 2022), idet 40 til 85 prosent av dem sliter med søvnen (Estes et al., 2023; Leader et al., 2021). Søvnproblemene hos denne målgruppen representerer et betydelig problem gjennom livet, uansett alder og kjønn (Jovevska et al. 2022; Stewart et al., 2020). Personer med autisme sover ofte fragmentert; foruten innsovningsproblemer har de kort søvnvarighet, dårlig søvnvedlikehold og -kvalitet, nattlige oppvåkninger, tretthet på dagtid og en generelt lavere selvopplevd søvnkvalitet enn personer som ikke sliter med dårlig søvn (Carmassi et al., 2019; Martinez‐Cayuelas et al., 2024; Mayes et al., 2022).

Måten som de søvnrelaterte problemene kommer til uttrykk på, er i noen grad relatert til alder: Små barn med autisme har ofte motstand mot å legge seg om kvelden. Mange har innsovningsvansker og søvnangst. De har ofte unormal oppførsel mens de sover (parasomnier), og de våkner ofte om natten (Stewart et al., 2020). Søvnproblemene starter tidlig i barndommen, ofte før to-års alderen, og vedvarer gjennom hele livet (Forde et al., 2021; Goldman et al., 2012; Limoges et al., 2013).

I de to første leveårene, før autismediagnosen har blitt stilt, har mange barn med autisme problemer relatert til mat, i tillegg til søvnproblemer. De skriker og gråter mye (Barnevik-Olsson et al., 2013), og søvnproblemene kan komme til uttrykk før autismesymptomer har blitt registrert (Goldman et al., 2012; Mayes et al., 2022). Problemene synes å tilta i barndomsårene (Verhoeff et al., 2018), men avtar marginalt med alderen (Mayes et al., 2022). Søvnproblemene synes å være mest uttalt i ungdomsalderen, men representerer også betydelige problemer hos voksne og eldre med denne tilstanden (Jovevska et al, 2020; Stewart et al., 2020).

Søvnproblemene får ofte negative følger for kognitive funksjoner i hverdagslivet, idet de kan gi svekket hukommelse, sviktende oppmerksomhet, reduserte verbale ferdigheter og redusert intelligens (Calhoun et al., 2020; Limoges et al, 2013; Taylor et al., 2012). Søvnproblemene virker også negativt inn på atferden til de med autisme (Goldman et al., 2011; Roussis et al., 2021; Whelan et al., 2022; Yavuz-Kodat et al., 2020), og de med de alvorligste søvnproblemene synes også å ha de fleste og alvorligste atferdsmessige problemene (Roussis et al., 2021). Netter med kort søvnvarighet og mangel på dyp, kontinuerlig søvn synes å være sterkt relatert til eksternaliserende atferd (impulsivitet, aggresjon, destruktivitet) (Schreck, 2021; Whelan et al., 2022), til internaliserende atferd (stress, angst og depresjon) (Solomon et al., 2012) og til somatisering (Park et al., 2012). Søvnproblemene blir også sett i sammenheng med sensorisk hyperreaktivitet, i tillegg til dårlige, sosiale ferdigheter (Goldman et al., 2011; Leader et al., 2021). Målet for behandling av de kognitive og atferdsmessige problemene hos personer med autisme vil være å bedre søvnen deres; jo bedre de sover, desto mindre kognitive problemer og uønsket atferd synes de å utspille (Goldman et al., 2011; Johnson et al., 2018; Roussis et al., 2021)

Når det gjelder søvnproblemer hos denne målgruppen har man i nyere studier funnet at det foreligger kjønnsforskjeller; jenter/kvinner med autisme synes å ha mer søvnproblemer enn gutter/menn med samme diagnose. Jenter/kvinner synes også å være mer sårbare enn gutter/menn når det gjelder komorbide lidelser (Angell et al., 2021; Estes et al., 2023; Jovevska et al., 2020).

Barns og ungdoms søvnproblemer har ofte en negativ innvirkning på familien. Familiemedlemmer opplever ofte redusert velvære og livskvalitet, i tillegg til økt stress og mentale og fysiske helseutfordringer (Martin et al, 2019; Levin & Scher, 2016). De søvnrelaterte problemene er blant de første bekymringene som foreldre til små, barn med autisme rapporterer om – ofte før autismesymptomer har blitt registrert (Goldman et al., 2012; Konstantareas & Homatidis, 1989). Søvnproblemene krever økt oppmerksomhet, og nedenfor vil variabler relatert til søvnproblemene bli problematisert.

Objektive og subjektive søvnmål, søvnstadier og døgnklokke

Objektive og subjektive søvnmål

Ved registrering av mulige søvnproblemer skiller man mellom objektive og subjektive søvnmål: Objektive mål på søvn omfatter bruk av aktigrafi og polysomnografi. En aktigraf i form av en «klokke» på armen måler bevegelse og lysnivå rundt en i sovende og våken tilstand. Polysomnografi er en helnatts undersøkelse av søvnen og innebærer skåring av søvnstadier basert på EEG-aktivitet, øyebevegelser og muskelspenning. I tillegg registreres blant annet respirasjonsrelaterte variabler. De subjektive målene på søvn omfatter selv-rapporterende spørreskjema, søvndagbok og sykehistorie (Kilde: Engstrøm et al., 2013).

Søvn og søvnstadier

Alle mennesker trenger søvn, men søvnbehovet varierer mye fra person til person. Kvaliteten på søvnen, dvs. mengden av den dype søvnen, er vel så viktig som antall timer. Hvis man er uthvilt på dagtid, har man vanligvis fått tilstrekkelig med søvn, uavhengig av antall søvntimer. Den voksne befolkningen trenger 6 og 9 timers søvn hver natt, med en gjennomsnittlig søvnlengde på 7-7,5 timer.

Søvndybden varierer mye, og man snakker om ulike søvnstadier. Disse stadiene kan man som nevnt studere ved hjelp av avansert teknologi (f.eks. polysomnografi). Søvnen kan deles inn i to hovedstadier: Det ene stadiet, som kalles NREM- søvn, består blant annet av langsomme hjernebølger. Den dypeste av denne søvnen er deltasøvnen, som regnes som viktig for å fungere godt neste dag. Denne søvnen har man mest av tidlig på natten, dvs. i løpet av den første tredjedelen av søvnperioden.

Det andre søvnstadiet, kalt REM-søvn (rapid eye movement, hurtige øyebevegelser) skiller seg fra annen type søvn. Her er hjernebølgene nesten som under våkenhet, men samtidig er muskulaturen i sin mest avslappete fase. Det er vanlig at man drømmer i REM-søvnfasen, men man kan også drømme under NREM-søvn. REM-søvn har ikke samme betydning for funksjonsnivået neste dag, slik som den dype deltasøvnen har, som er viktigst for å bli uthvilt. Begge søvnstadier har betydning for hukommelse og læring, og det er derfor viktig å få nok søvn (Kilde: Bjorvatn, nov. 2024).

Den indre, biologiske «døgnklokke»

Den circadiske rytmen – døgnrytmen - er av betydning relatert til søvn og søvnproblemer. Dette er en 24 timers syklus, drevet frem av en indre, biologisk «døgnklokke». Døgnrytmen er i stor grad styrt av vekslingen mellom lys og mørke (Carmassi et al., 2019; Lorsung et al., 2021). Endringer i klokkegenene bidrar til dysregulering av døgnrytmen og resulterer i uregelmessige og forsinkede søvnfaser (Carmassi et al., 2019; Goto et al, 2017). Noen studier indikerer at dysfunksjonen i døgntidssystemet kan være relatert til autisme og dens patogenese (= hvordan en sykdom oppstår, utvikler seg og forløper) (Carmassi et al., 2019; Lorsung et al., 2021). Genmutasjoner i klokkegener angis å forekomme hyppigere hos personer med autisme enn hos typisk utviklede kontrollpersoner (Earl et al., 2021).

Metodiske problemstillinger

For denne fagartikkelen ble det søkt etter relevant litteratur på Web of Science og Pubmed. De samlede søkene på disse søkemotorene ble foretatt over en periode på ca. 2 år. Følgende søkekombinasjoner ble valgt: autisme, søvn og prevalens; autisme søvn og kognisjon; autisme søvn og atferd; autisme, søvn og kjønn; autisme, søvn og psykiske lidelser; autisme, søvn og systematiske review/meta-analyser; autisme, søvn og randomiserte, kontrollstudier; autisme, søvn og generell støttelitteratur.

Artikler som omhandlet samme tema/problemstilling (f.eks. autisme, søvnproblemer og atferd), ble lastet ned og samlet i separate, merkede mapper. Sorteringen av temaer i mapper gjorde det lettere å holde oversikten under utarbeidelsen av artikkelen; ved tvil eller behov for presiseringer i skriveprosessen kunne jeg gå til mappene eller bruke søkemotorene på nytt og laste ned og sjekke hvilke artikler som var mest relevante for artikkelens problemstilling.

Formål

Søvnproblemer hos personer med autisme er omfattende, og i fagmiljøene er det behov for mer informasjon om sammenhengen mellom søvnproblemer og kognitiv og atferdsmessig fungering. Gitt de betydelige problemene som dårlig søvn forårsaker hos barn, ungdom og voksne innenfor autismespekteret, ønsker jeg gjennom denne fagartikkelen å rette søkelyset mot den betydningen som søvnproblemene kan ha for målgruppens kognitive og atferdsmessige fungering.

Autisme, søvnproblemer og kognitive funksjoner

I 1964 satte 17 år gamle Robert Gardner ny «verdensrekorden» i søvnmangel - ved å holde seg våken i 264 timer, uten hjelp av sentralstimulerende midler (Ross, 1965). Søvnmangelen svekket etter hvert evnen hans til å fungere; på den andre våkenhetsdagen begynte han å få problemer med å fokusere synet. På dag tre hadde han humørsvingninger, kvalme og språklige problemer, og på den fjerde dagen, opplevde han kognitive problemer som konsentrasjonsvansker og hukommelsestap, hallusinasjoner og vrangforestillinger, i tillegg til fragmentert tenkning, sløret tale og tåkesyn. Dette eksemplet illustrerer hvordan et ekstremt og alvorlig søvnproblem kan ha en betydelig negativ innvirkning på ulike kognitive funksjoner hos personer uten en kjent funksjonshemning.

I nyere forskning har man rettet oppmerksomheten mot hvordan søvnproblemer hos personer med autisme kan påvirke kognitive funksjoner negativt (Al Backer et al., 2018; Limoges et al., 2013; Shaw et al., 2022). I en undersøkelse av barn og ungdommer med autisme, som var 11 til 17 år gamle (n = 96), sammenlignet Calhoun og medarbeidere (2020) de deltakerne som hadde søvnproblemer, versus de som ikke hadde det. De fant at kognitive vansker som redusert arbeidshukommelse og lærevansker ble negativt påvirket av økte søvnproblemer. De med autisme som hadde betydelig problemer med å falle i søvn, hadde dårlig arbeidshukommelse og mer lærevansker enn de i gruppen som ikke hadde søvnproblemer (p = 0.001, d = 0.51). De hadde også betydelige problemer med å forbli i søvnen (p = 0.001, d = 0.79). Plager med urolige bein under søvnen var også betydelige hos de som hadde søvnproblemer (p = 0.001, d = 0.80). De som ikke hadde søvnproblemer, hadde heller ikke problemer med urolige bein.

Funnene som er presentert ovenfor, indikerer at god søvn kan ha en stabiliserende effekt på hukommelses-funksjoner hos barn med og uten autisme, idet bedring av søvnkvaliteten synes ha direkte innvirkning på generelle, kognitive funksjoner. Maski og medarbeidere (2015) fant at en gruppe barn med autisme (n = 32) sov dårligere og mindre effektivt enn en matchet kontrollgruppe av typisk utviklede barn. Begge gruppene viste imidlertid bedre hukommelseskonsolidering etter søvn enn etter våken tilstand, men deltakerne med autisme hadde dårligere hukommelseskonsolidering enn deltakerne i kontrollgruppen (p = 0.001). Denne studien indikerer at til tross for dårligere søvnkvalitet, viste barna med autisme en noe styrket hukommelse etter at de hadde sovet, sammenlignet med etter våken tilstand.

I en annen studie undersøkte Taylor og medarbeidere (2012) barn og ungdom med autisme (n = 335) i alderen ett til 18 år (gjennomsnittsalder 5,15 år) for sammenhengen mellom søvnproblemer og skårer på mål for intelligens, verbale ferdigheter og adaptiv atferd. Også her ble deltakerne inndelt i grupper av gode og dårlige sovere. Forskerne fant at barna og ungdommene med autisme som sov få timer per natt, hadde signifikant lavere intelligens (p = 0.01), dårligere verbale ferdigheter (p = 0.01) og dårligere sosiale og adaptive ferdigheter enn gruppen med autisme, men uten søvnproblemer. Disse funnene indikerer at søvnproblemer, særlig med henblikk på søvnvarighet og søvnkvalitet, synes relatert til problemer med kognitiv og adaptiv fungering på dagtid.

I en longitudinell studie av små barn med autisme (n = 217) som var 2-4 år gamle da autismediagnosen ble stilt, undersøkte Tesfaye og medarbeidere (2021) søvnproblemer som var relatert til en forverring av eksekutive vansker senere i skolealderen. Forskerne fant at forsinket innsetting av søvnen i småbarnsalderen, kortere søvnvarighet og oppvåkning nattestid, var knyttet til at barna hadde eksekutive vansker på dagtid (med moderat til store effektstørrelser).

Sammenhengen mellom søvnproblemer og kognitive funksjoner bekreftes av en studie av Al Bacher og medarbeidere (2018) av 18 barn med autisme. Nevropykologiske tester, aktigrafi og spørreskjemaer ble brukt for å måle spesifikke komponenter av ikke-verbal kommunikasjon. Forskerne fant at de som sov godt, hadde signifikant bedre responstid enn de som sov dårlig. De konkluderte med at dårlig søvn ved autisme korrelerte med ulike aspekter av reduserte non-verbale funksjoner.

En systematisk systematisk oversikt (Shaw et al., 2022) av søvnproblemer og deres innvirkning på kognitive funksjoner hos personer med autisme bekrefter hovedfunnene i majoriteten av studiene som er presentert ovenfor, nemlig at betydelige søvnproblemene påvirker en rekke kognitive funksjoner negativt.

Tregt kognitivt tempo er en konstruksjon med kognitive, atferdsmessige, emosjonelle og somatiske komponenter. Noen med autisme fremstår ofte som søvnige, uoppmerksomme og apatiske. De har ofte lite energi, et stirrende blikk og er ofte opptatt av spesielle objekter (Al Backer et al., 2018; Mayes et al., 2021). Mayes og medarbeidere (2021) undersøkte søvn og kognitivt tempo, pluss en rekke andre kognitive variabler hos et stort utvalg 2- til 17 år-gamle barn og ungdommer med autisme (n = 1436), pluss to grupper barn med ADHD (n = 1056). Forskerne fant at kognitive og sosiale problemer var betydelig større hos barna med tregt kognitivt tempo, sammenlignet med barna som ikke hadde tregt kognitivt tempo (d = 0.3–0.5). Tregt kognitivt tempo sammen med søvnproblemer synes også å påvirke læring og sosial kompetanse negativt.

Autisme, søvnproblemer og atferd

Søvnproblemer hos personer med autisme synes å være forbundet også med atferdsproblemer som fysisk aggresjon, hyperaktivitet, stereotypi og irritabilitet (Goldman et al., 2011; Mazurek & Sohl, 2016; Whelan et al., 2022; Yavuz-Kodat et al., 2020). I en studie av forholdet mellom autisme søvn og atferd undersøkte Goldman og medarbeidere (2011) barn med autisme i alderen 2–18 år (n = 1784). Forskerne fant at de som sov dårlig, hadde mer atferdsproblemer enn de som sov godt, og mer enn tre fjerdedeler av deltakerne hadde problemer med sosialt samspill.

Forholdet autisme, søvnproblemer og atferdsproblemer ble også undersøkt av Roussis og medarbeidere (2021), der deltakerne var barn med autisme i alderen 2-6 år gamle (n = 46). Barna ble klassifisert i tre grupper som gode sovere, barn med milde søvnproblemer og barn med alvorlige søvnproblemer. De tre søvngruppene ble sammenlignet med hensyn til alvorlighetsgrad av symptomer på autisme og atferd. Forskerne fant at den gruppen som hadde de alvorligste søvnproblemene, opplevde de alvorligste atferdsproblemene, sammenlignet med de med mindre søvnproblemer eller de uten søvnproblemer. Det ble derimot ikke funnet signifikante forskjeller i atferd mellom gruppen som ikke hadde søvnproblemer og de som hadde milde søvnproblemer.

Når det gjelder sammenhengen mellom søvnproblemer og sosial tilbaketrekning, irritabilitet og stereotyp atferd, undersøkte Yavuz-Kodat og medarbeidere (2020) effekten av objektivt målt søvn- og døgnrytme hos barn med autisme i alderen 3–10 år (n =52). Barna ble objektivt vurdert på søvn ved hjelp av aktigrafi, spørreskjemaet og mål for atferdsvansker. Barn med høy grad av irritabilitet, stereotypisk atferd og sosial tilbaketrekning hadde kortere sammenhengende søvnperioder enn de med mindre grad av disse variablene (p = 0,04). De i den kliniske gruppen som viste høy grad av stereotypisk atferd, sov kortere, sammenhengende søvnperioder enn barn med mindre grad av stereotypier (p = 0,006). Yavuz-Kodat og medarbeidere (2020) konkluderte med at forstyrrede døgnrytmer og stadige søvnproblemer kunne forklare atferdsproblemene hos barna med autisme.

I en annen studie undersøkte Schreck (2021) sammenhengene mellom søvnkvalitet, kvantitet og atferdsproblemer hos barn og ungdommer med autisme i alderen 16 måneder og 18 år (n = 446). Schreck fant at barna og ungdommene med autisme som hadde problemer med søvnmengde og søvnkvalitet, utspilte både eksternaliserende og internaliserende atferd, sammenlignet med de som ikke hadde søvnproblemer. Internaliserende og eksternaliserende atferdsproblemer var forbundet med søvnatferd, som overfølsomhet overfor miljøstimuli, oppvåkning om natten, desorientering under oppvåkning og færre timers søvn. Resultatene fra denne studien støtter tidligere forskning på søvn og atferd på dagtid og forholdet mellom søvnkvalitet og -kvantitet hos barn og ungdom med autisme.

Johnson og medarbeidere (2018) sammenlignet barn med autisme som var gjennomsnittlig 4,7 år gamle) (n = 177), inndelt i to grupper, og med barnas foreldre som informanter. Deltakerne ble delt inn i en «sov-dårlig»- og en «sov-godt»-gruppe. Begge gruppene var ekvivalente med hensyn til alder og kognitivt nivå. Gruppeforskjeller når det gjaldt alder, IQ, forstyrrende atferd på dagtid, sosial funksjonshemming og foreldre-stress ble også evaluert. Barna i «sov-dårlig»-gruppen hadde signifikant mer atferdsproblemer på dagtid (irritabilitet, hyperaktivitet, sosial tilbaketrekning og stereotyp atferd) enn de i «sov-godt»-gruppen. Foreldrene i «sov-dårlig»-gruppen rapporterte at de selv hadde høye nivåer av stress som følge av barnas atferdsproblemer.

Søvnproblemer relatert til autisme, atferdsproblemer og mage-tarmproblemer synes også å være utbredt blant personer med autisme (Leader et al., 2022; Yang et al., 2018). Yang og medarbeidere (2018) undersøkte virkningen søvnproblemer og mage-tarmproblemer hos 3- til 12-årige barn med autisme (n = 169), pluss en matchet sammenligningsgruppe. Data om demografi, mage-tarm-symptomer, søvnproblemer og atferd ble samlet inn gjennom spørreskjemaer. Yang og medarbeidere konkluderte med at mage-tarmforstyrrelser og søvnproblemer var utbredt blant barna med autisme. De hadde mer alvorligere symptomer på autisme enn de som ikke hadde disse problemene. Dessuten viste de barna som også hadde mage-tarmsymptomer, mer alvorlig autistisk atferd enn de som ikke hadde slike problemer.

Martinez‐Cayuelas og medarbeidere (2024) gjennomførte en tverrsnittstudie der de sammenlignet barn og ungdom med autisme (n = 45) med en kontrollgruppe av typisk utviklede barn og ungdommer (n = 24), matchet for alder, kjønn- og kroppsmasse-indeks. Deltakerne ble undersøkt på en ambulant døgnovervåkingsenhet. Spyttprøver ble tatt for å bestemme produksjonen av melatonin. Dessuten svarte foreldrene på spørreskjemaer om sosial og repetitiv atferd. Det viste seg at de med autisme som skåret høyt på spørreskjemaene, var også de som sov dårligst. Dårlig og oppstykket søvn var forbundet med somatiske plager og selvskading. Dette, i tillegg til internaliserende problemer, hadde en uheldig innvirkning på familien.

I en systematisk systematisk oversiktsartikkel analyserte Whelan og medarbeidere (2022) 46 publisert studier av effekten av søvnkvalitet på atferdsproblemer og sosial fungering hos barn og ungdom med autisme. Gjennomgangen viste at dårlig søvnkvalitet og svikt i sosial fungering var positivt forbundet med hverandre, og at flere netter med ikke-optimal søvnvarighet og mangel på dyp, kontinuerlig søvn var forbundet med eksternaliserende og internaliserende atferd, samtidig som søvnkvaliteten ble redusert av angst og sensorisk overfølsomhet.

Når det gjelder meta-anlyser av forholdet autisme, søvnproblemer og atferd, undersøkte Han og medarbeidere (2022) styrken av sammenhengen mellom søvnproblemer og utfall i hverdagen. Analyser fra 49 studier av til sammen 15 074 personer med autisme viste hvor uheldige konsekvenser søvnproblemer får for personer med autisme. Han og medarbeidere (2022) konkluderte med at søvnproblemene var signifikant forbundet med nesten alle domener som ble vurdert, deriblant atferdsproblemer. I en metastudie av barn og ungdom med autisme (n = 2650) bekrefter Kim og medarbeidere (2024) denne tendensen, nemlig at det var et klart samsvar mellom dårlig søvn og atferdsproblemer.

Autisme, søvnproblemer og kjønnsforskjeller

Når det gjelder kjønnsforskjeller mellom jenter/kvinner og gutter/menn med autisme, rapporteres det i noen studier at førstnevnte er mer sårbare enn gutter/menn med autisme, særlig når det gjelder å utvikle komorbide lidelser (Angell et al., 2021; Jovevska et al., 2020). I en nyere studie av kjønnsforskjeller hos personer med autisme fant Estes og medarbeidere (2023) at signifikant flere unge jenter enn gutter rammes av søvnproblemer. Nesten 85 prosent av jentene med autisme, som var 6 til 12 år gamle, hadde problemer relatert til søvnen, sammenlignet med 66 prosent av guttene. Tallene for typisk utviklede jenter og gutter var henholdsvis 45 og 42 prosent.

Jenter/kvinner med autisme synes dessuten å ha litt andre typer søvnproblemer enn gutter/menn med samme diagnose - i form av økt sengetidsmotstand, søvnangst på dagtid og mindre nattesøvn enn gutter/menn med autisme (Angell et al., 2021; Estes et al., 2023; Jovevska et al., 2020). Angell og medarbeidere (2021) brukte data fra helsetjenester i Florida til å analysere 83 500 barn med autisme i alderen 1-21 år. Etter å ha justert for alder, rase, etnisitet og urbanitet hadde jenter med autisme signifikant større risiko enn gutter med autisme med når det gjaldt å utvikle angstlidelser, depresjoner, psykisk utviklingshemning, epilepsi, mange-tarmproblemer og søvnforstyrrelser.

Kjønnsforskjellene synes ikke å være begrenset til barnealderen. Jovevska og medarbeidere (2020) undersøkte søvnkvalitet hos 297 deltakere med autisme i alderen 15 til 80 år, pluss en matchet kontrollgruppe. De konkluderte med at ungdom og voksne med autisme, og særlig kvinner, forble sårbare overfor søvnproblemer, med tidlig og middel voksenalder som særlig risikofylte livsperioder.

Nyere studier har også vist at jenter/kvinner med autisme er mer sårbare enn gutter/menn med samme diagnose når det gjelder medisinsk og psykisk komorbiditet, hvorav søvnproblemer er sentrale (Angell et al., 2021; Estes et al., 2023). Jenter med autisme har signifikant mer søvnproblemer enn gutter med samme diagnose, og de har en rekke andre komorbide tilstander (Angell et al., 2021; Estes et al., 2023). Likevel er det tre-fire ganger så mange guterer som jenter som diagnostiseres med autisme (Loomes et al., 2018). Denne overtalligheten har blitt forklart med at det hos jenter/kvinner foreligger en beskyttende effekt mot autisme, idet de trenger en større belastning av genetiske eller miljømessige risikofaktorer for å utvikle autisme (Jacquemont et al., 2014; Robinson et al., 2013). Kjønnshormoner og kjønnsspesifikke genmutasjoner hos jenter/kvinner, i tillegg til at de trenger større genetisk belastning før autismen kommer til uttrykk, kan også være mulige forklaringer på disse forskjellene (Ferri et al., 2018).

En litt annen forklaring som har blitt fremsatt er at søvnproblemene kan være tidlige varsler om autisme. Søvnproblemene hos personer med autisme kan være noe mer enn bare en komorbid tilstand, og det kan foreligge en forbindelse mellom dårlig søvn og kognitive og atferdsmessige problemer. Det kan blant annet innebære at søvnproblemer og autisme, men også autistiske trekk, kan ses i sammenheng, i stedet for å betraktes som helt separate enheter (Deliens et al., 2015; Horiuchi et al., 2020; Taylor et al., 2022).

Spørsmålet er hva som fører til hva, dvs. om retning av kausalitet; fører A til B eller fører B til A - eller er det en toveis forbindelse mellom dem? Noen forskere går langt i å antyde at det kan foreligger en toveis forbindelse mellom døgnrytme funksjoner og autisme; særlig kan døgnrytmeforstyrrelser disponere for utvikling av symptomer på autisme og vice versa innenfor en selvforsterkende tilbakemeldingsbane (Carmassi et al., 2019; Whelan et al., 2022). Andre forskere har ikke kunnet bekrefte denne hypotesen (Sadikova, et al., 2023; Verhoeff et al, 2018), så dette bildet er fremdeles uklart.

Atferdsproblemer er det som fremstår som mest dramatisk i miljøet rundt personer med autisme, forbundet som denne atferden er med fysisk aggresjon, hyperaktivitet, stereotypi, irritabilitet og sensoriske problemer (Johnson et al., 2018; Mazurek & Sohl, 2016; Whelan et al., 2022). Det er interessant å merke seg at der hvor man skiller mellom personer med autisme, henholdsvis de som sover dårlig og de som sover forholdsvis godt, finner man at førstnevnte gruppe har signifikant mer atferdsproblemer enn de som sover godt (Johnson et al., 2018; Roussis et al., 2021). I sum indikerer dette hvor viktig god søvn er, og hvor alvorlige søvnproblemer er for personer med autisme, sterkt forbundet som de er med kognitive vansker og atferd (Whelan et al., 2022; Yavuz- Kodat et al., 2020).

Funn i tvillingstudier støtter en dimensjonal forståelse av autisme (Robinson et al., 2016; Taylor et al., 2022). Det innebærer blant annet at det kan være relevant å utrede også de med autistiske trekk, da det foreligger indikasjoner på at personer med slike trekk har mer eller mindre uttalte søvnproblemer (Taylor et al., 2022). I prinsippet har de med autistiske trekk samme typer søvnproblemer som de med en autismediagnose har; de er signifikant søvnigere på dagtid enn de som ikke har disse trekkene (Horiuchi et al., 2020; Salmela et al., 2019), og noen forskere har tatt til orde for å rutinemessig å screene for søvnproblemer også i denne populasjonen, uavhengig av alder og kognitivt nivå (Calhoun et al., 2020; Verhoeff et al., 2018). Det samme foreslås for forholdvis mildere søvnproblemer (Johnson et al., 2018; Salmela et al., 2019).

En annet forhold som spiller en viktig rolle, er at søvnproblemer hos barn og ungdom med autisme ofte blir en stor og kontinuerlig belastning på den nærmeste familien. Søvnproblemene har en betydelig negativ innvirkning på dem i form av redusert velvære og livskvalitet, økt stress og mentale og fysiske helseutfordringer (Martin et al., 2019; Levin & Scher, 2016). En særlig stor påkjenning for foreldre og foresatte er barnas problemer med å sovne og forbli i søvnen (Richdale & Schreck, 2009).

Avslutning

Det store omfanget av søvnproblemer i autismepopulasjonen indikerer at behovet for intervensjoner er stort, uansett aldersgruppe (Dell´Osso et al., 2022; Jovevska et al. 2020; Stewart et al., 2020). Gitt de ofte alvorlige kognitive og atferdsmessige problemene som er relatert til søvnproblemer hos personer med autisme, minner dette oss om at man har et nærmest desperat behov for å utvikle effektive, evidensbaserte intervensjoner (Cortese et al., 2020). Man har tilegnet seg mye kunnskap om autisme når det gjelder kognisjon, nevroanatomi, nevrobiologi og tilhørende disipliner, men fremskrittene har vært mer beskjedne når det gjelder evidensbaserte intervensjoner med sikte på å hjelpe personer med autisme og lignende tilstander (Forde et al., 2021). Effektive intervensjoner overfor personer med autisme vil ha som mål å bedre både søvn, kognitive funksjoner og atferd, for jo bedre de sover, desto færre kognitive problemer og uønsket atferd synes de å ha (Goldman et al., 2011; Roussis et al., 2021). For personer med autisme med alvorlige søvnproblemer bør behandlingen være evidensbasert, med for eksempel kognitiv atferdsterapi som en særlig interessant metode (McCrae et al., 2020). Tiltak mot søvnproblemer hos denne målgruppen bør gå fra å være en prøving-og-feiling-strategi til en evidensbasert presisjonstilnærming.

Som denne artikkelen viser har barn, ungdommer og voksne med autisme betydelig mer søvnproblemer enn ikke-autistiske personer. Disse problemene har en negativ innvirkning på kognitive funksjoner som IQ, hukommelse, oppmerksomhet, eksekutive vansker og verbale ferdigheter (Calhoun et al., 2020; Shaw et al., 2022). Når det gjelder forholdet mellom søvnproblemer og atferd, viser likeså en rekke studier at søvnproblemene har atferdsmessige følger i form av hyperaktivitet, irritabilitet, fysisk aggresjon og destruktiv atferd (Goldman 2011; Whelan et al., 2022; Yavu-Kodat et al., 2020). En sentral årsak til søvnproblemene er som nevnt knyttet til mutasjoner i klokkegener; de muterte genene synes å bidra til dysregulering av døgnrytmen og til uregelmessige og forsinkede søvnfaser (Carmassi et al., 2019; Goto et al., 2017).