Hjemmeskole under korona: De minste elevene hadde minst kontakt med læreren

Forskerne Astrid Roe, Marte Blikstad-Balas og Kirsti Klette ved Universitetet i Oslo og Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet har gjennomført en spørreundersøkelse blant mer enn 4500 foresatte i grunnskolen, som har hatt hjemmeundervisning med barna mens skolene har vært stengt. Undersøkelsen viser store forskjeller i kontakt med læreren, krav om oppmøte og i hvor stor grad skolene tar i bruk digitale verktøy.

Varierende grad av kontakt med læreren

- Mens et stort flertall av elevene på ungdomstrinnet har kommunisert med lærere opptil flere ganger daglig, er har en tredjedel av elevene på småtrinnet kommunisert med læreren en gang i uka eller sjeldnere, sier seniorforsker Astrid Roe.

Rett over halvparten av elevene på småtrinnet (54 prosent) hadde kontakt med læreren 2-3 ganger uka eller sjeldnere, mens 71 prosent av elevene på ungdomstrinnet hadde kontakt med læreren minst en gang om dagen.

Førsteamanuensis Cecilie Pedersen Dalland forteller at i den delen av undersøkelsen der de foresatte skal beskrive utfordringer med hjemmeskole med egne ord, sier noen av dem som både har barn på ungdomstrinnet og barnetrinnet, at det eldste barnet har fått mye tettere oppfølging av lærerne sine enn det yngste.

Ulike krav til å melde oppmøte

Forskerne forteller at dette kan henge sammen med kravet til å vise oppmøte, der den vanligste måten var å logge seg på til en fast tid hver morgen.

På ungdomstrinnet har tre av fire elever hatt slik oppmøteplikt, på mellomtrinnet to av tre elever. Men på småtrinnet gjaldt dette bare en tredjedel, og her var det for 27 prosent av elevene nok å levere oppgaver, mens 23 prosent ikke hadde noen rutiner for å vise oppmøte i det hele tatt.

- Jeg synes det er overraskende at under halvparten av elevene på småtrinnet har vært i kontakt med læreren sin daglig og heller ikke har måttet vise at de er i gang med skolearbeidet i løpet av skoledagen, sier Astrid Roe.

- En av fire elever på småtrinnet har faktisk ikke måttet vise tilstedeværelse i det hele tatt, sier Astrid Roe.

Det går imidlertid ikke fram av denne undersøkelsen i hvor stor grad lærerne har forsøkt å få kontakt med elevene, uten å lykkes.

Digital undervisning er opp til den enkelte lærer

Digitalisering av undervisning har ofte vært helt opp til hver enkelt lærer også tidligere forteller professor Marte Blikstad-Balas.

Mens noen foresatte rapporterer om at appen Showbie har blitt fylt opp med diverse øvingsark i alle fag, er det andre igjen som rapporterer om at barna deres trives svært godt med hjemmeskole og får god oppfølging flere ganger daglig, gode oppgaver og gode samtaler med hverandre. Men, den siste gruppa er nok i mindretall, spesielt på småtrinnet.

- Det er spesielt de yngste barna, som jevnt over får minst oppfølging, forteller Marte Blikstad-Balas.

Hun synes ikke det er overraskende at skolene og lærerne i svært ulik grad var rustet til å gjøre all undervisningen digital.

- Forskningen har lenge pekt på at det er stor variasjon i hvorvidt skolene velger å digitalisere – og hvordan dette arbeidet skjer. Også innad på hver enkelt skole har digitalisering mange steder vært helt opp til hver enkelt lærer.

- Hjemmeskole var en overraskende situasjon for alle, og den har blitt løst svært ulikt, forteller Marte Blikstad-Balas.

Digital teknologi forsterker individuelle arbeidsmåter

Professor Kirsti Klette registrerer at lærerne i liten grad har brukt det sosiale rommet mange av plattformene faktisk legger opp til: - Her viser våre funn, basert på de foresattes svar, de samme mønstrene som vi ser i klasseromsstudier av digital teknologi i skolen – nemlig at bruk av teknologi ofte forsterker individuelle arbeidsmåter i fagene.

Klette forteller at hun og Blikstad-Balas i en ny studie om hvordan digital teknologi blir integrert i undervisningen i norsk , fant svært lite samarbeid digitalt.

- Elevene jobbet mye individuelt med skriving – og det virker som det er disse måtene å bruke teknologi på som preger også hjemmeskolen.

Foresatte positive til innblikk i barnas skolehverdag
Et stort flertall av de foresatte på småtrinnet brukte mer tid enn vanlig på å hjelpe barna og fikk dermed mer innsyn i barnas skolearbeid, noe mange rapporterte som positivt.

- Når de foresatte selv skal beskrive fordelene med hjemmeskole, nevner nesten en av fem (19 prosent) at de har fått en helt annen innsikt i barnas skolearbeid, hva slags faglig nivå barnet er på og hvilke faglige utfordringer barna har i skolearbeidet, sier Cecilie Pedersen Dalland.

Dalland forteller at selv om det er en like stor andel som uttrykker at de har opplevd det som frustrerende å sjonglere den nye rollen hjemme med sin egen jobb, ble også mange positive faktorer nevnt.

- Vi ser at 17 prosent sier det har fungert bedre med hjemmeskole enn vanlig skole. De mener læringsutbyttet har vært høyere enn vanlig og at elevene har engasjert seg mer i arbeidet, forteller Cecilie Pedersen Dalland.

Forskerne understreker at det er viktig å få frem variasjonen i dette materialet. Det er stor forskjell i hvordan de foresatte har opplevd hjemmeskolen og store forskjeller på hva slags opplegg barna faktisk har fått. Flere av de foresatte som er fornøyde, trekker frem at de er imponerte over lærernes innsats.

Krevende å kombinere hjemmekontor med hjemmeskole

De negative faktorene som ble nevnt av flest foresatte dreide seg om at det hadde vært vanskelig å kombinere eget arbeid hjemme med å skulle hjelpe barna.

15 prosent pekte på at det hadde vært svært utfordrende og krevende å skulle fungere som lærer for eget barn, og av disse påpekte flere at situasjonen med at foresatte skal fungere som lærere ofte resulterer i krangling. 20 prosent nevnte utfordringen med å kombinere det å hjelpe barna med å ha egen jobb ved siden av, og at de derfor måtte arbeide mye med egen jobb på kveldstid.

Enkelte nevnte også at elevene ikke ville ha hjelp, at de skjermet seg, at de snudde døgnet og at de foresatte ikke fikk innpass i arbeid og oppgaver.

En forelder beskriver det slik: «Vanskelig å få barnet ut for å røre seg, vil ikke ha hjelp fra oss og helst ikke snakke om hva han jobber med».

Dette samsvarer godt med funnene FAFO har gjort i sin undersøkelse med 349 foresatte om hjemmeskole.

- Av dem som pekte på utfordringen med å være lærer for egne barn, var det flere som nevnte at de ikke føler seg kompetente i rollen som lærer, verken faglig eller pedagogisk. De har ikke nødvendigvis samme troverdighet som læreren på hvordan ting skal gjøres, noe de beskriver som krevende.

- De synes det kan være vanskelig å igangsette og motivere eget barn, samt lære bort faglige temaer de er usikre på. Noen forteller for eksempel at det er krevende når barnet ber om hjelp i et fremmedspråk de foresatte ikke selv behersker, sier Marte Blikstad-Balas.

Spørreundersøkelsen er utviklet og gjennomført av Astrid Roe, Marte Blikstad-Balas, Kirsti Klette og Cecilie Pedersen Dalland. Den ble åpnet for svar 20.04.2020, og ble stengt 27.04.2020. Forskerne arbeider nå videre med å analysere funnene, som etter hvert vil bli publisert, blant annet i vitenskapelige tidsskrift. Interesserte bes henvende seg til Astrid Roe.