Marit Eline Lervik Christensen

Samarbeid mellom hjem og barnehage er spesielt viktig for språkutviklingen til flerspråklige barn. Forskere har studert samarbeidet i 56 barnehager.

Selv om forskningsprosjektet Språksterk nærmer seg slutten, er det bare starten for barnehagene i Groruddalen. Takket være offentlige og private midler, kan Språksterk-modellen nå videreføres og tilbys til nye barnehager.

Læreplanen i norsk sier lite om hvilke kunnskaper elevene skal få. På sitt beste gir det stort pedagogisk handlingsrom for lærerne, på sitt verste kan det gi mange ulike norskfag, ifølge forsker.

Nylig ble et blått skilt avduket på fasaden av en bygård på St. Hanshaugen i Oslo. Forbipasserende kan nå lære om forskeren Helga Eng som bodde her på starten av 1900-tallet.

Minecraft og legoklossar, skogskongler og Super Mario-stjerner. Kanskje er det berre vi vaksne som skil skarpt mellom skjerm-leik og anna leik?

Korleis reflekterer skuleelevane om demokrati etter tre dagar på Utøya sin demokrativerkstad? Det er eitt av spørsmåla tre masterstudentar i pedagogikk utforska i emnet «Forskingsforum».

Skolen har blitt mer individfokusert og undervisningen mer målorientert utover 2000-tallet. I utviklingssamtalene mellom lærer, elev og foresatte brukes ordet «mål» hyppig. Det kan bidra til uhelse, tror forsker.

Forskningsinnsatsen om digitalisering i skolen er lite samkjørt. Det kan hindre at vi kommer videre i kunnskapsutviklingen, ifølge forsker.

Allerede på 1800-tallet reiste norske lærere på skolekonferanser i utlandet. Lærerne ble lyttet til av politikerne, og de var helt sentrale for utviklingen av en mer barnevennlig skole.

Aldri før har utdanningspolitikken vært begrunnet med så mange referanser til kunnskapskilder. Likevel bruker myndighetene overraskende lite akademisk forskning når de argumenterer for skolereformer.