Marika Vartun

Mange adoptivforeldre overlates til seg selv, når de egentlig trenger veiledning fra fagfolk i hvordan de skal samspille med sitt nye barn.

Forskarar har undersøkt to kartleggingsinstrument som blir nytta i Noreg, for å identifisere språkforstyrringar hos barn i skulealder. Berre den eine gjev eit presist svar.

– Det er viktig at lærerne gir opplæring i gode digitale lesestrategier når de ber elevene om å bruke nettet som pensum for oppgaveløsning, sier professor Anmarkrud.

Elever med dysleksi kan også ha problemer med arbeidsminnet. Dette blir ekstra utfordrende når informasjonen skal hentes fra ulike kilder, så som tekst, bilde og film.

– Overaskende funn, sier professor. Lærere som er nye i jobben trives til tross for «praksissjokk» og mange komplekse oppgaver.

Ein ny, forskingsbasert høyrselstest kan avdekke kva talelydar som personar med cochleaimplantat ikkje høyrer. Slik kan habiliteringa bli skreddarsydd etter behov.

Opplæringsbehovene til elever med utviklingshemming er ikke godt nok ivaretatt i skolens styringsdokumenter, viser fersk forskning. – Lærere og spesialpedagoger må få bedre veiledning og retningslinjer slik at undervisningen styrkes, mener forsker.

Det kreves ekstra oppmerksomhet og innsats fra lærere for at de stille elevene skal mestre skolehverdagen faglig og sosialt. Ny forskning utdyper og belyser gunstige strategier som lærere kan benytte for å støtte elever som viser stille, innadvendt atferd.

Langtidsoppfølging av barn etter behandling ved ondartet hjernesvulst er essensielt for å kunne oppdage senskader som svekkelse i intelligens, hukommelse og arbeidsminne.

Professor Næss ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO mener at det burde være en menneskerett å få tilgang til et rikt ordforråd. Hun vet hvordan barn med svakt ordforråd kan få tidlig og riktig hjelp.

Lesing er en kompleks operasjon som krever mestring og utvikling av mange ulike språkferdigheter samtidig. Ny forskning fra Institutt for spesialpedagogikk, UiO, viser hva som må til for å knekke lesekoden og forstå det man leser.

– Ekstremt premature barn er i risiko for vedvarende språkvansker og kan dermed ha så pass store språkvansker når de er 5 år at de ikke klarer å henge med i samtaler eller snakke i fullstendige setninger. Dette sier Imac Zambrana, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk som sammen med forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Göteborg har forsket på 27 000 søskenpar.