Alle artikler

Katastrofe kalte han seg, gutten på 8 år som ifølge rektor hadde atferdsutfordringer som skolen hadde (store) vansker med å håndtere. Denne artikkelen drøfter endringskraft i arbeid med sterkt grensebrytende barn og unge. I den forbindelse diskuteres det om dagens praksis i for stor grad bærer preg av en teoritung tilnærming, og i for liten grad framstår som et praktisk pedagogisk håndverk.

Denne artikkelen er et innspill til diskusjonen omkring PP-tjenestens rolle i kommunenes arbeid med inkluderende barnehager og skoler. Den bygger på et langvarig samarbeid mellom forskere ved Universitetet i Agder og ulike skoleeiere i regionene Kristiansand, Lister og Østre Agder.

Den første av to artikler om en sterkt grensebrytende og marginalisert gutt ble presentert i Spesialpedagogikk nr. 5 i 2014. Den omhandlet et FOUprosjekt, en casestudie og problematiserte skolen og hjelpesystemenes praksis overfor denne gutten i perioden fra første til medio åttende klasse. I denne artikkelen drøfter og belyser artikkelforfatteren prosessen og arbeidet med å bringe eleven i læringsposisjon. Tidsspennet er fra åttende klasse og ut andre året i videregående skole.

Denne artikkelen omhandler hvordan vi bør bli oss mer bevisst vår retorikk og ordbruk når vi kommuniserer med barn og unge som har en vanskelig hverdag. Artikkelforfatterne påpeker at hvis kommunikasjonen blir for uvanlig kan det bidra til avstand, mistenksomhet, frykt og innelukking. Er retorikken derimot avpasset det passe uvanlige – slik at barn og unge kan forstå hva det dreier seg om, vil dialogen være mer likeverdig, åpen og fryktløs.

I en undersøkelse har man sett på hvilke ord lærere og studenter i pedagogikk bruker for å beskrive bekymringsatferd. Studenter ser ut til å mangle faguttrykk for å snakke om problemfeltet og mangler dermed også det som skal til for å oppdage disse barna. Disse forholdene kan være med på å forklare underrapportering av barn som har behov for tiltak.

Denne artikkelen belyser og drøfter den konfliktfylte skolehistorien til en elev med sterkt grensebrytende og marginaliserende atferd. Moren til gutten det her handler om, er fortvilet over at hennes sønn gjennom hele skoleløpet kun blir tilbudt «mer av det samme», istedenfor et mer tilpasset metodisk opplegg. Artikkelen tar for seg tidsspennet fra første til medio åttende klasse.

Må det være slik at norm- og regelbrytende elever skal mislykkes i skolen? Når elever med atferdsproblemer ser tilbake på sin skolegang, kan det virke som nesten alle har negative erfaringer, liten tro på egne læringsferdigheter og manglende læringslyst. Det er et stort nederlag å avslutte grunnskolen med et vitnemål som er så dårlig at en ikke har lyst til å vise det fram, eller når en etter 10 års skolegang mangler både formell og reell kompetanse for å klare seg videre i livet.