Alle artikler

Å trene på diskusjoner kan gi elevene mestring i å stå i opplevelser der det er uenighet.

Klasserommet var den viktigste arenaen for fornorskningen og kan bli den viktigste arenaen for revitalisering av tapt språk og kultur.

Korleis reflekterer skuleelevane om demokrati etter tre dagar på Utøya sin demokrativerkstad? Det er eitt av spørsmåla tre masterstudentar i pedagogikk utforska i emnet «Forskingsforum».

Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.

Elevane har rett til å vere med å bestemme i skulekvardagen sin, men det varierer korleis og i kva grad det blir praktisert. Kva kan lærarar gjere, og kva seier forskinga om temaet?

I et forskningsprosjekt har man registrert hvor stor makt lærerorganisasjonene har i en rekke europeiske land. Deretter har man sett dette i forhold til landenes muligheter til å gjennomføre reformer i skolen.

Sannhets- og forsoningskomiteens rapport vil skape debatt om den norske behandlinga av samer, kvener og skogfinner, tror Anne Julie Semb. Dekanen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har fått innblikk i et mørkt kapittel av norsk historie gjennom arbeidet i kommisjonen.

Kva betyr det å skulle undervise i livsmeistring på tvers av fag i skulen? Å ta ansvar for dei unges psykiske helse? Eller å ta endå meir ansvar for skulen sitt danningsoppdrag og elevanes identitetsutvikling? Forskar Ole Andreas Kvamme reflekterer rundt temaet.

I Oslo-barnehagen Gydas vei står mangfold høyt på agendaen året gjennom. Barnas åpenhet og nysgjerrighet rundt ulike måter å leve på gjenspeiles både i leken, i de fysiske omgivelsene og i den pedagogiske tilnærmingen.

På øya Goza og i Tromsø får ungdom som har psykiske helseutfordringer, delta i forskning. Målet er å forbedre tjenester de selv har behov for.

Verbtider, pronomen og metaforer er noe av det som kan være annerledes i en tekst når skribenter prøver å lure oss.

Aldri før har utdanningspolitikken vært begrunnet med så mange referanser til kunnskapskilder. Likevel bruker myndighetene overraskende lite akademisk forskning når de argumenterer for skolereformer.

I 2021 var det 10 år siden terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Siden den gang har en ny generasjon unge mennesker vokst opp. Denne generasjonen har vært eksponert for terrorhandlinger i andre land, og dessverre også i Norge. Samtidig har norske ungdommer vært mottagere av ulike forebyggende tiltak rettet mot nettopp radikalisering og voldelig ekstremisme, gjennom blant annet skolens og andre kommunale og statlige aktørers arbeid.

Med de rette grepene kan læreren gjøre selv de merkeligste elev-innspill til gull for læring.

Barn og unges hverdag preges av rask informasjonsflyt. Når lærere skal bruke nyheter i arbeidet med kritisk tenking er det viktig at de trekker veksler på elevenes egne erfaringer.

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På Arendalsuka skal vi fortelle hvorfor det har vært så viktig for oss og samtidig diskutere hva som kan være utfordringene, sier prosjektleder Ingunn Størksen.

Ved å kople nitti samfunnsøkonomi-elever sammen med to klimaforskere, tretti bedrifter, et innovasjonsdistrikt, Finans Norge og et bibliotek håper Alfredo Jornet Gil å støtte lokale krefter i å endre vanene våre i bærekraftig retning.

Ukrainske flyktninger kommer nå til Norge og skal ut i arbeidslivet. Forskere peker på flere hindringer de kan møte på veien.

Lærere på mellomtrinnet vil ha muntlig aktive elever. Men en ny studie viser at den muntlige aktiviteten i timene ofte begrenses av noen gjenstridige tradisjoner.

Barn bruker humor for å ha det gøy og slappe av. De bruker humor for å protestere og når de er redde, sier forskere.