Alle artikler

Ny doktorgrad viser hvordan nordiske lærere kan finne balansen mellom det faglige stoffet og elvenes livserfaringer i samfunnsfag.

Et stort internasjonalt prosjekt om ungdommers politiske og samfunnsmessige engasjement undersøker deres forhold til lokalpolitikk og deltakelse.

Kontroversielle tema er spørsmål som kan oppfattes som emosjonelle, sensitive eller konfliktskapende. På denne siden finner du artikler og andre ressurser som med ulik inngang belyser tematikken.

Utdanningsreformene i Ukraina styrker demokratiet til tross for den pågående krigen, viser en ny evaluering fra OsloMet.

Ny bok om kritisk tenking i klasserommet hjelper læraren til å gjera elevane opnare og læra dei å argumentera for sitt syn.

Mange samar, kvener og skogfinnar opplever ei sorg over å ikkje meistra språket som knyter dei til sitt eige folk. Fleire prøver no å ta språket sitt tilbake.

Hva skjer når ungdom er involvert i forskningsprosessen? Ny rapport viser at medforskning kan gi ungdom en stemme der de tidligere ikke har blitt hørt.

– Engasjement er ikke en gitt egenskap hos elever og kan påvirkes av blant annet omgivelsene og interaksjoner med læreren, sier stipendiat Ella Bjerga Pettersen som undersøker elevers engasjement i sin doktorgrad.

Raske og rettferdige klimatiltak forutsetter at befolkningen har mulighet til å forstå tiltakenes viktigste konsekvenser, mener professor Hanne Svarstad. Utdanning kunne derfor spilt en helt sentral rolle for å få til gode klimaomstillinger.

Nøkkelen kan ligge i hvordan kontroversielle temaer tas opp i klasserommet, viser ny forskning fra OsloMet.

Å trene på diskusjoner kan gi elevene mestring i å stå i opplevelser der det er uenighet.

Klasserommet var den viktigste arenaen for fornorskningen og kan bli den viktigste arenaen for revitalisering av tapt språk og kultur.

Korleis reflekterer skuleelevane om demokrati etter tre dagar på Utøya sin demokrativerkstad? Det er eitt av spørsmåla tre masterstudentar i pedagogikk utforska i emnet «Forskingsforum».

Ved å svare på åpne spørsmål lærer barna i barnehagen en ferdighet som er viktig også når de blir voksne.

Elevane har rett til å vere med å bestemme i skulekvardagen sin, men det varierer korleis og i kva grad det blir praktisert. Kva kan lærarar gjere, og kva seier forskinga om temaet?

I et forskningsprosjekt har man registrert hvor stor makt lærerorganisasjonene har i en rekke europeiske land. Deretter har man sett dette i forhold til landenes muligheter til å gjennomføre reformer i skolen.

Sannhets- og forsoningskomiteens rapport vil skape debatt om den norske behandlinga av samer, kvener og skogfinner, tror Anne Julie Semb. Dekanen ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har fått innblikk i et mørkt kapittel av norsk historie gjennom arbeidet i kommisjonen.

Kva betyr det å skulle undervise i livsmeistring på tvers av fag i skulen? Å ta ansvar for dei unges psykiske helse? Eller å ta endå meir ansvar for skulen sitt danningsoppdrag og elevanes identitetsutvikling? Forskar Ole Andreas Kvamme reflekterer rundt temaet.

I Oslo-barnehagen Gydas vei står mangfold høyt på agendaen året gjennom. Barnas åpenhet og nysgjerrighet rundt ulike måter å leve på gjenspeiles både i leken, i de fysiske omgivelsene og i den pedagogiske tilnærmingen.

På øya Goza og i Tromsø får ungdom som har psykiske helseutfordringer, delta i forskning. Målet er å forbedre tjenester de selv har behov for.