Alle artikler

ICILS 2023: Norske 14-åringer presterer bra i digital kompetanse internasjonalt, men andelen elever som mangler helt grunnleggende ferdigheter øker og den digitale dømmekraften er det så som så med.

Aldri før har utdanningspolitikken vært begrunnet med så mange referanser til kunnskapskilder. Likevel bruker myndighetene overraskende lite akademisk forskning når de argumenterer for skolereformer.

Ved å kople nitti samfunnsøkonomi-elever sammen med to klimaforskere, tretti bedrifter, et innovasjonsdistrikt, Finans Norge og et bibliotek håper Alfredo Jornet Gil å støtte lokale krefter i å endre vanene våre i bærekraftig retning.

Hvor godt forberedt er elever på å lære, arbeide og leve i en digital verden? Forskere skal igjen måle niendeklassingers digitale ferdigheter.

I denne andre artikkelen i serien om det å være ung i Kina, ser vi på hvordan Kina har utviklet seg til å bli et «schooled society». Universitetsutdannelse ansees nå av mange som den eneste veien til et verdig liv.

Det finske skulesystemet blir ofte framstilt som svært vellukka. Fersk forsking på matematikkundervisning nyanserer biletet.

Både tilgangen på digitale verktøy i skolen og ambisjonene om å bruke dem på nye måter er store, men bruken i undervisningen er fortsatt preget av at informasjon overføres til elevene på en relativt tradisjonell måte, viser ny klasseromsforskning.

En fersk internasjonal undersøkelse viser at norske ungdomsskoleelever har mye lavere kompetanse i naturfag enn elevene i våre nordiske naboland. På 9. trinn ligger vi ett år bak Sverige og faktisk to år bak Finland, fremhever forskerne bak den norske delen av undersøkelsen.

Lærernes kompetanse kan bidra til å redusere betydningen av sosial bakgrunn for elevenes faglige prestasjoner. Det viser analyser fra den siste TIMSS-undersøkelsen.

Resultatene fra TIMSS og PISA lanseres 29. november og 6. desember. Men hva er egentlig forskjellene mellom dem? Og hva kan undersøkelsene fortelle oss?