Alle artikler

Tiltakene som skal til for å gjøre skolegangen god og meningsfull for elever med dysleksi, er ikke mer omfattende enn at alle skoler kan klare det. Det dreier seg om en helhetlig tenkning rundt lese- og skriveopplæringen. Når dette er på plass, vil det sjelden være behov for spesialundervisningsvedtak.

Denne artikkelen omhandler de nesten 25 prosent av elevene som ifølge forskning har visuelle utfordringer. Artikkelforfatteren forteller her hvordan en synspedagog kan være brobygger mellom hjem, skole og ulike utredningsinstanser og på den måten bidra til at barna får den hjelpen de trenger.

Prinsippet om likeverdig opplæring for alle danner grunnlaget for det norske utdanningssystemet. Likevel har forskere og politikere gjentatte ganger pekt på forskjeller i skoleresultater relatert til sosiale forskjeller. En systematisk oversikt tyder på at det kan være mulig å redusere sosiale forskjeller i leseferdigheter i løpet av sommerferiene.

Denne artikkelen har som formål å gi en kortfattet redegjørelse for ny forskning og teori om hvordan avkoding og leseflyt utvikles og hvordan vansker med disse ferdighetene bør behandles. Tiltakene eksemplifiseres med leseprogrammet «Tempolex – bedre lesing» som artikkelforfatteren har bidratt til utviklingen av. (se faktaboks)

Denne artikkelen handler om at selv små synsfeil kan gi barn i skolen store vansker i forbindelse med lesing. I dag bruker vi øynene mer enn tidligere gjennom pc-bruk, World Wide Web, iPhone og tv-tittingsammen med ulike spill på X-boks, Playstation, Wii spill, små Nintendokonsoller og Ipad. Disse er blitt en del av barnekulturen. Øynene skal brukes allsidig og dynamisk, men i vårt moderne livsmiljø utsettes øyemusklene for en statisk belastning som de ikke er tilpasset.

Svært ofte krev lesing at vi trekker slutningar og fyller på med opplysningar ut over dei som står i teksten. Lesarar meistrar dette i ulik grad. Denne artikkelen viser ved hjelp av eleveksempel korleis bruk av lesestrategiar, tiltru til eiga meistring og tilpassa opplæring kan spele ei viktig rolle for ferdigheita «å lese mellom linjene».

Denne artikkelen er basert på data som ble samlet inn i det såkalte Hå- prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom Hå kommune og Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Under hele prosjektperioden var hovedfokus rettet mot matematisk kompetanse sett i lys av elevenes utvikling av privat tale (privat taleinternalisering).

Artikkelen presenterer skoleeleven Kalle, som har dysleksi. Det fokuseres på hans språklige innsats i skolearbeidsøkter, samt på hva gutten lærer av å delta i slik virksomhet. Informasjon om Kalle er innhentet ved hjelp av videoopptak, intervjuer, observasjonsnotater, innsamlede elevtekster og rapport fra PP-tjenesten. Resultatene dokumenterer store behov for tidlig, helhetlig kartlegging av elever med lese- og skrivevansker. Barn som Kalle må få spesialhjelp fra skolestart for å unngå at de utvikler uoverstigelige faglige og personlige problemer.

Skolen har ansvar for at barn med dysleksi får en tilpasset opplæring – i praksis er det ofte mødrene som må føre kampen. Uoversiktlige og foranderlige diagnoser lar eleven stå i en uavklart situasjon, som ofte bare blir mer kompleks ettersom foreldrene med få ressurser prøver å kompensere. En løsning vil være å bedre kommunikasjonen med skolen og lage bedre retningslinjer for rettighetene til foresatte og elever.

Det å integrere digitale læremidler i undervisningen er krevende, ettersom mange lærere har liten kompetanse på didaktikk som integrerer digitale verktøy. Med utgangspunkt i tre typiske elever som på ulike måter sliter med skolearbeidet, presenteres her programvare som den vanlige lærer kan ta i bruk i arbeidet med lesing og skriving.