Alle artikler

Forskere mener elever som venter med skolestart må få andre tilbud enn ett år ekstra i barnehagen.

Forskningsprosjektet «SELFICON – Self-regulation in Context» skal undersøke kontekstuelle faktorer som påvirker førsteklassingers selvregulering. Nå har prosjektet fått 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

Forskerne foreslår flere pedagoger, rom som gjør det mulig å leke inne, og mer høytlesning.

Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer naturlig overgang til skolen, mener forsker.

– Stemningen i studentklinikken og den pulserende aktiviteten som foregår når studentene er her i praksis når brukerne er kommet, gjenspeiler min visjon, sier studiedekan ved UiO.

Til høsten er det mange 1-2-åringer som skal starte i barnehagen for aller første gang. Hvordan kan barnehagen legge til rette for at tilvenningen skal bli trygg og god? Og hvorfor er det så viktig at disse små barna får en best mulig start?

Nye grep har bidratt til en bedre utdanning og en mer relevant praksisperiode for lærerstudentene ved UiA.

Det er krevjande å få til gode utanlandsopphald for lærarstudentar. Kan andre former for internasjonalisering vera meir verdifullt?

Barnehagelærerne synes det er vanskelig å møte kravene som myndighetene stiller til «skoleklare» barn. Det viser forskning fra Senter for profesjonsstudier ved OsloMet.

− Det er viktig å dokumentere hvordan det jobbes med livsmestring i klasserommet, og det er spesielt viktig å gjøre det i 8. klasse, det første året på ungdomstrinnet og det første året etter nedstengning, sier prosjektleder.

Den frie leken har fått mindre plass, og læreren styrer mer av aktiviteten i klasserommet. Samtidig møter dagens seksåringer en mer variert skolehverdag der læreren tilrettelegger for både lek og læring.

En fersk rapport fra NOKUT viser at flertallet av de som jobber i skolen, opplever mestring i jobben sin og ønsker å fortsette i læreryrket.

Under pandemien fant barnehagene nye arbeidsmåter for å tilpasse seg restriksjonene. Flere av barnehagene har også måttet gjøre endringer i forberedelsene til skolestart – særlig i 2020 da begrensningene var størst. Det er mye lærdom å ta med seg fra pandemiperioden og over til den ordinære barnehagehverdagen.

Skolestarterne fikk mindre spesialpedagogisk hjelp i områder med mye smitte under koronapandemien.

I år er det ekstra viktig å jobbe med fellesskap og gode klassemiljøer, mener forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad. De har flere råd til hvilke grep skolene kan ta.

Vi i Utdanningsforskning.no ønsker alle våre lesere en kjempefin og energigivende sommer. Det har dere i sannhet fortjent!

Å gå fra barneskolen til ungdomsskolen er et krevende taktskifte for mange elever. Likevel er det gjort lite forskning på denne overgangen i norsk sammenheng. En ny samling med forskningsartikler skal gi nyttig kunnskap om overgangen.

Faste plasser, større barnegrupper, og timeplan med arbeidsøkter. 1. klasse er en helt annen opplevelse for barna, enn livet i barnehagen. Forskning viser at overgangen blir for brå for mange av barna. Her er forskerens råd om hvordan man skal få til en god overgang.

– Det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste 30 årene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker.

Ungdomsskolen betyr karakterer, flere prøver og større frihet. I tillegg gjennomgår kroppen en stor biologisk utvikling. Til tross for dette opplever de aller fleste overgangen til ungdomsskolen som noe positivt, viser forskning fra NTNU.