Alle artikler

– Men det er ulike praksiser i kommunene og på skolene, og arbeidet er ikke helt i mål, sier forsker Ann Elisabeth Gunnulfsen.

Lukt er den mest oversette sansen mennesket har som også har et stort potensial for læring, mener Natalia I. Kucirkova, som er aktuell med en ny bok om temaet.

Det lærerinnen Anna Rogstad savnet av skolebøker skrev hun selv. I tillegg var hun engasjert i elevenes sosiale kår, kvinnesak, fagforeningsarbeid og politikk, ifølge historiker Willy Aagre.

Norske 14-åringer gjør det bedre enn det internasjonale snittet i digital kompetanse. Samtidig presterer 40 prosent av elevene på et lavt nivå.

Kunst- og kulturopplevelser i skolen i regi av eksterne er ikke nødvendigvis i tråd med læreplanen. Et eget forskningsprosjekt har sett på hvordan læreren kan bli en brobygger mellom kunsten og elevene, så opplevelsene kan brukes som verktøy for å lære.

Læreplanen i norsk sier lite om hvilke kunnskaper elevene skal få. På sitt beste gir det stort pedagogisk handlingsrom for lærerne, på sitt verste kan det gi mange ulike norskfag, ifølge forsker.

En offentlig utredning viser at læringsanalyse fortsatt er et lite kjent begrep i skolen, og det fins få eksempler på praktisk bruk. Men det haster desto mer å få det som angår lovverk og personvern på plass.

Hva skal til for å lykkes med etter- og videreutdanning? En ny studie gir innsikt i resultatene av samarbeid over tid mellom forskere og lærere.

Faglærere fikk i år en ekstra utfordring: Hvordan utforme eksamensoppgaver som skal forhindre at studenter kan jukse seg til gode karakterer med ChatGPT.

Norske skoleledere må håndtere både uklare og sprikende forventninger knyttet til innføringen av nytt læreplanverk, og er kreative i rollen. Men forskere er usikre på konsekvensene.

Lærersamarbeid regnes som en viktig strategi for å utvikle lærerprofesjonalitet. En ny studie viser imidlertid at utviklingsarbeidet taper i forhold til mer løpende oppgaver i skolehverdagen.

I et forskningsprosjekt har man registrert hvor stor makt lærerorganisasjonene har i en rekke europeiske land. Deretter har man sett dette i forhold til landenes muligheter til å gjennomføre reformer i skolen.

En ny studie viser at det er en vei å gå for skoler når det gjelder å tilrettelegge for kollektive profesjonelle læringsprosesser blant lærere.

Eksterne kompetansemiljøer fungerer som en «trygghetsgaranti» for realiseringen av LK20. – Skoleeiere må være oppmerksomme på at aktørene de inviterer inn har kjennskap til skolenes historie og kontekst og inngår i likeverdige partnerskap med dem, sier forsker.

Allerede på 1800-tallet reiste norske lærere på skolekonferanser i utlandet. Lærerne ble lyttet til av politikerne, og de var helt sentrale for utviklingen av en mer barnevennlig skole.

Aldri før har utdanningspolitikken vært begrunnet med så mange referanser til kunnskapskilder. Likevel bruker myndighetene overraskende lite akademisk forskning når de argumenterer for skolereformer.

En ny studie viser at over en tredjedel av skole- og barnehageledere i Kristiansand er ledere bare på papiret.

– Et viktig arbeid, sier Prøitz om utvalget som skal evaluere nasjonale prøver i skolen.

Det ligger mye makt i å representere store profesjonsgrupper, men fagforeningene har svake strategier for å drive faglig utvikling på arbeidsplassnivå.

Hvordan bør lærere jobbe for å skape et læringsmiljø som gir engasjement for læring? Dette er temaet for et nytt, stort og tverrfaglig forskningsprosjekt ved Universitetet i Stavanger.