Alle artikler

Teksten nedenfor bygger på et flere timers opptak med intervju av professor emeritus Edvard Befring der han forteller om oppvekst, utdanning og akademisk yrkeskarriere. Det er særlig Befrings store betydning når det gjelder verdispørsmål og etikk i faget spesialpedagogikk, samt et historisk innblikk i etableringen av spesialpedagogikken i universitets- og høyskolesystemet, intervjuerne har ønsket å løfte fram her.

Dima Mohamad var grunnskolelærer da hun måtte forlate Syria. I dag forsker hun på hvordan innvandrerbarn opplever skolen i Norge.

– Stemningen i studentklinikken og den pulserende aktiviteten som foregår når studentene er her i praksis når brukerne er kommet, gjenspeiler min visjon, sier studiedekan ved UiO.

På tross av utrettelig innsats av enhetsskolen, slet Siv Sæterns datter med ensomhet og skolevegring. Spesialskolen ble redningen, både for foreldrene og barnet.

En systematisk kartlegging av nordisk forskning på inkludering av elever med særskilte behov, utarbeidet av Kunnskapssenter for utdanning (KSU) og Læringsmiljøsenteret, viser flere områder med forbedringspotensial.

Skolestarterne fikk mindre spesialpedagogisk hjelp i områder med mye smitte under koronapandemien.

Mange autistiske barnehagebarn strever med språk. Men nå viser ny forskning at man kan undervurdere disse barnas språkkunnskaper hvis man bare undersøker ordforrådet deres i én setting.

Myndighetene har snakket høyt om å ivareta de sårbare barna under pandemien, men kan se ut til å ha gjort det stikk motsatte, ifølge ny forskning.

Ytterst på Senja, i Gryllefjord, bor en liten syrisk familie som nå kan smile og være trygge. Men slik har det ikke alltid vært. Med ei lita jente med synsvansker og sammensatte utfordringer ble starten for Maya (8) og familien alt annet enn enkel.

Hvordan kan en få alle i nettverket rundt et barn med kommunikasjonsutfordringer til å bli samkjørte i kommunikasjonen? Digital samhandling gjennom en enkel app ble løsningen for laget rundt Amalie (14) fra Sande i Vestfold.

Anine (9) er blind, har autismespekterforstyrrelse og kognitive og store helsemessige utfordringer. Men Anine er mer enn komplekse vansker. Hun har også noen unike ressurser.

– Det er mange tegnspråkbrukere i Norge som nå jubler over at språket deres endelig skal få en full offisiell anerkjennelse, sier professor ved OsloMet Arnfinn Muruvik Vonen.

Barna får en ustabil og oppdelt skolehverdag. Det skaper utenforskap, mener høgskolelektor Anne Randi Fagerlid Festøy.

Mandag presenterte Stoltenbergutvalget 63 forslag til tiltak mot kjønnsforskjeller i skole og høyere utdanning. Forskjellene handler om gutters modning, men også om motivasjon, sier forskere.

Elever som ble tatt ut fra ordinær undervisning i videregående skole, fikk det vanskeligere i voksenlivet, viser forskning.

Mens døve russiske barn går på spesialskoler som bruker håndalfabet, benytter døve norske barn tegnspråk på sin lokalskole.

Det er ikke bare forskjellene mellom jenter og gutter som er vesentlig for hvordan elever gjør det i skolen. Disse må vi snakke mer om, mener skoleforskere.

Det er for mye fokus på diagnoser og tester og for lite på miljø og sammenhenger, viser den første store gjennomgangen av sakkyndige vurderinger om behov for spesialundervisning i grunnskolen.

Til tross for at en av fire strever med matematikk, finnes det ingen gode forskningsbaserte undervisningsopplegg for disse barna. Masterstudenter setter nå matematikkvansker på agendaen.

Det er læreres ansvar å hjelpe barn og unge med utviklingshemming til å bli selvstendige. Allerede i barndommen må de lære strategier for dette