Alle artikler

– Men det er ulike praksiser i kommunene og på skolene, og arbeidet er ikke helt i mål, sier forsker Ann Elisabeth Gunnulfsen.

Ny forskning viser at gutter presterer stadig bedre enn jenter i engelsk på 5. trinn og 8. trinn. Men på 10. trinn skjer noe: Jentene presterer best.

Ny doktorgrad viser hvordan nordiske lærere kan finne balansen mellom det faglige stoffet og elvenes livserfaringer i samfunnsfag.

ICILS 2023: Norske 14-åringer presterer bra i digital kompetanse internasjonalt, men andelen elever som mangler helt grunnleggende ferdigheter øker og den digitale dømmekraften er det så som så med.

«Mindre skjerm og mer praktisk læring» har vært refrenget i skoledebatten det siste året. Men ny forskning viser at virkelighetsteknologi med skjermer kan gi elevene nettopp praktisk læring.

Dima Mohamad var grunnskolelærer da hun måtte forlate Syria. I dag forsker hun på hvordan innvandrerbarn opplever skolen i Norge.

Samarbeid mellom hjem og barnehage er spesielt viktig for språkutviklingen til flerspråklige barn. Forskere har studert samarbeidet i 56 barnehager.

Systematisk bruk av video forbedrer ikke bare undervisningskvaliteten, men kan også endre måten lærere planlegger, gjennomfører og vurderer undervisningen sin på. – Dette er en bok mange har savnet, sier forskerne.

– Når vi sammenstiller ulik forskning på barn og lavinntektsfamilier, kan vi nå forklare hvorfor noen barn i slike familier utvikler adferdsvansker og andre ikke, sier forsker.

Mens kulturkjendiser og statsråder kjemper mot unges skjermbruk i og utenfor skolen, driver skoleforskere ved Universitetet i Oslo sitt nitide arbeid med å finne ut hvor godt rustet tenåringene våre er til å manøvrere det digitale – og hvordan vi kan hjelpe dem til å bli bedre.

Selv om forskningsprosjektet Språksterk nærmer seg slutten, er det bare starten for barnehagene i Groruddalen. Takket være offentlige og private midler, kan Språksterk-modellen nå videreføres og tilbys til nye barnehager.

– Stemningen i studentklinikken og den pulserende aktiviteten som foregår når studentene er her i praksis når brukerne er kommet, gjenspeiler min visjon, sier studiedekan ved UiO.

Ny forskning viser hvorfor dekontekstualisert språk - språk som går utover “her-og-nå” - kan bidra til et rikere språkmiljø for barn.

Læreplanen i norsk sier lite om hvilke kunnskaper elevene skal få. På sitt beste gir det stort pedagogisk handlingsrom for lærerne, på sitt verste kan det gi mange ulike norskfag, ifølge forsker.

Klimaendringer skader barns skoleresultater verden over, viser UiO-forskere i en ny studie i tidsskriftet Nature Climate Change.

Nylig ble et blått skilt avduket på fasaden av en bygård på St. Hanshaugen i Oslo. Forbipasserende kan nå lære om forskeren Helga Eng som bodde her på starten av 1900-tallet.

Et voksende problem i samfunnet er at mange unge sliter med depresjoner. Forskere kan ha funnet et tiltak som forebygger og reduserer depresjon som igjen gjør at ungdommen ønsker å fullføre VGS i større grad.

Minecraft og legoklossar, skogskongler og Super Mario-stjerner. Kanskje er det berre vi vaksne som skil skarpt mellom skjerm-leik og anna leik?

Hva skal til for å lykkes med etter- og videreutdanning? En ny studie gir innsikt i resultatene av samarbeid over tid mellom forskere og lærere.

− Det er viktig å dokumentere hvordan det jobbes med livsmestring i klasserommet, og det er spesielt viktig å gjøre det i 8. klasse, det første året på ungdomstrinnet og det første året etter nedstengning, sier prosjektleder.