Alle artikler

Ytterst på Senja, i Gryllefjord, bor en liten syrisk familie som nå kan smile og være trygge. Men slik har det ikke alltid vært. Med ei lita jente med synsvansker og sammensatte utfordringer ble starten for Maya (8) og familien alt annet enn enkel.

Hvordan kan en få alle i nettverket rundt et barn med kommunikasjonsutfordringer til å bli samkjørte i kommunikasjonen? Digital samhandling gjennom en enkel app ble løsningen for laget rundt Amalie (14) fra Sande i Vestfold.

Anine (9) er blind, har autismespekterforstyrrelse og kognitive og store helsemessige utfordringer. Men Anine er mer enn komplekse vansker. Hun har også noen unike ressurser.

Alle skal ha lik rett til utdanning i Norge. Å gi elever like muligheter til å utvikle sine ferdigheter, er et av de store felles politiske målene i landet. Samtidig er det en av de største utfordringene i skolen.

Å tilrettelegge for elever med nevroutviklingsforstyrrelser er en kompleks oppgave. Det finnes ingen universelle programmer for slik tilrettelegging, så den må som oftest tilpasses individuelt. For å hindre alvorlig frafall i skolen – og at skolen blir en fiende – trengs innsikt og kunnskap.

Barn med lette eller moderate høyrselstap har større sosiale vanskar enn andre barn. Barna får minst vanskar om høyrselstapet blir oppdaga og tatt omsyn til tidleg.

Å lykkes med å legge til rette for inkluderende fellesskap med rom for det mangfoldet av barn som finnes i en barnegruppe, betinger et tett samarbeid mellom barnehagepersonale og personale som jobber spesifikt med spesialpedagogiske tilbud.

Kommuner forvalter opplæringslova og -forskrift svært forskjellig. Det bidrar til ulikheter i tjenestetilbud. Elever med særskilte opplæringsbehov blir særlig berørt. Det viser en undersøkelse utført av Agenda Kaupang på oppdrag fra Statped.

Elever som viser tegn til skolevegring trenger mye sosial støtte og forutsigbarhet for å mestre skoledagen. De må trygges i overganger etter ferier og fravær og oppstarten må forberedes godt og tilrettelegges.

Denne rapporten viser at innføring av teknologi kan bygge ned barrierer i skolehverdagen, øke inkludering, trivsel og læringsutbytte. Dette kan igjen redusere frafallet og spare samfunnet for store kostnader.

Læringspraksis og metodikk som fungerer godt for barn og unge med synshemming. Rapport fra Statped og NTNU Samfunnsforskning.

All forskning om inkludering sier at det trengs mer kunnskap, utviklingsarbeid, dokumentasjon og bedre samarbeid mellom aktørene. Likevel sitter inkludering like mye i hjertet som i hodet.

Teknologi og digitale læringsressurser er blitt en del av hverdagen i norsk skole. Hva betyr dette for elever med særlige behov? Og på hvilken måte kan digitaliseringen av skolen bidra til inkludering?