Alle artikler

Tospråklig opplæring i form av morsmålsopplæring eller tospråklig opplæring i fag har vært en del av norsk skolepolitikk siden 1970-tallet. Er du nysgjerrig på hvordan de politiske rammene for den tospråklige opplæringen har utviklet seg gjennom disse 50 årene? Og lurer du på hva som er gjort av forskning på dette feltet i Norge?

En ny, systematisk kunnskapsoversikt er den første i sitt slag som kartlegger den eksisterende forskningen på fagpersoners holdninger til skolefravær.

Kva finst av kunnskap om mobbing i barnehagen og korleis blir fenomenet diskutert i den norske barnehagekonteksten? Forskarar har nå samla og analysert litteratur om mobbing i den norske barnehagen for å kartleggja slike og andre problemstillingar.

For at erfaringsbasert læring i lærerutdanningen skal lykkes, må undervisningen være virkelighetsnær, fremme samarbeid blant lærerstudentene og ta hensyn til studentenes egne refleksjoner.

Bør skoledagen begynne senere for at tenåringene skal få sove ut, eller legger de seg da bare enda senere? Forskningen gir foreløpig ikke klare svar om det er lurt å forskyve undervisningen.

Eit nytt forskingsnotat presenterer ein studie som ser på moglege fordelar og ulemper for eleven og læraren ved å bruke digitale verktøy i større vurderingar.

Ifølge studien som oppsummeres her, fører fleksible læringsrom til mer fysisk aktive elever. I tillegg fremmet de fleksible læringsrommene elevsentrerte arbeidsmåter og førte til mer samarbeid, aktiv læring og kreativitet.

Studien som blir presentert her, ser nærmare på traumesensitiv tilnærming. Fokuset i studien er på om traumesensitive intervensjonar kan påverke læringa til barn og unge med traume i positiv retning.

Kor mykje betyr rett person i rektorrolla for kvardagen til både elevar og tilsette ved ein skule? Eit nytt forskingsnotat frå Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ser nærare på problemstillingane rundt skuleleiaren.

I forskningsnotatet oppsummeres funn fra 48 internasjonale og norske forskningsartikler, om lærerstudenters digitale kompetanser.

Fysisk aktivitet i klasserommet er antatt å henge positivt sammen med elevenes læringsutbytte. Likevel har ikke skolesystemer lyktes i å innføre fysisk aktivitet i undervisningssammenheng. Målet med denne studien er å anslå virkningen fysisk aktive undervisningsøkter har på elevers læring og læringsglede sammenlignet med tradisjonell, stillesittende undervisning.

Studien som blir presentert her, ser nærmare på påverknaden barnesentrert leikterapi kan ha på barn som har opplevd potensielt traumatiske situasjonar.

De fleste norske elever har i dag sin egen digitale enhet. I artikkelen som presenteres her, har forskerne sammenfattet forskning fra 41 studier for å belyse forskningsspørsmålet: Hvilke oppfatninger har elever av nettbrettet som læringsverktøy? Forskningen deres viser at elever har mange oppfatninger om bruk av nettbrett, både positivt og negativt. Hva elevene tenker og mener, kan gi viktig innsikt for lærere.

Lærarar som er gode på klasseleiing stressar mindre. Utviklingsprogram som skal gjere ferske lærarar trygge i klasserommet bør vare over tid og ta utgangspunkt i læraren sin eigen praksis, viser internasjonal forsking.

Å identifisere seg som lesbisk, homofil, bifil, transkjønnet og/eller queer er i seg selv tilstrekkelig for å bli utsatt for negative holdninger og handlinger i skolen.

40 års forskning viser at flerspråklighet ikke automatisk gjør deg smartere. Enspråklige og flerspråklige barn presterer likt på kognitive tester.

Programmer som Scratch og andre digitale verktøy brukt av lærere kan være med på å gi elever større forståelse for algoritmisk tenkning. Det nye forskningsnotatet i GrunnDig-prosjektet har sett nærmere på hvordan elever kan øke sin kompetanse ved hjelp av slike verktøy.

Ny forskning ser nærmere på hvordan man i framtiden kan inkludere alle elever i skolen, uavhengig av helsetilstand og bakgrunn - og hvordan lærerutdanningene kan bidra til dette.

Spørsmålet om korleis ein kan jobba for å få til eit positivt læringsmiljø i barnehagar, på tvers av ulike språk og etnisitetar, er sentralt òg i Norge i dag.

Likevel syner forskinga òg at fleirspråklege barn ikkje alltid får dei same læringsmoglegheitene som einspråklege barn.