Fremmedspråk

– Grammatikkundervising blir brukt som eit botemiddel mot lita erfaring med språket, seier Sigrunn Askland. Ho har tatt doktorgrad på grammatikkundervising i norsk skule.

Boka «Teachability and learnability across languages» fyller et forskningsgap ved det at den undersøker både språktilegnelse, språkundervisning og språkvurdering og testing i lys av én bestemt språkinnlæringsteori, nemlig Prosessbarhetsteorien.

Har vi en dominerende hjernehalvdel? Bruker vi hele hjernen? Kan vi trene hjernen til å bli smartere? Er vår evne til å lære kun nedarvet?

– Utdanningsforskere har vært med på å skape og opprettholde feilaktige forestillinger om romers utdanningssituasjon, sier Solvor Mjøberg Lauritzen.

Minoritetsspråklige barn som har et godt ordforråd på morsmålet, utvikler det norske ordforrådet sitt raskere. I tillegg hjelper det å ha flere bildebøker hjemme.

Hva sier elevene, og hva kan vi lære av det?

- Det finnes ingen gode grunner til å utsette innføring av fremmedspråkopplæring så lenge som vi gjør nå.

En spillorientert språklærings-«app» til bruk i videregående skole viste seg å gi økt elevengasjement og bedre tilpasset opplæring.

Leseforståelse er viktig i barns læring. Det er en sammenheng mellom leseforståelse og narrative ferdigheter, eller evnen til å skape en fortelling. I denne artikkelen presenteres en studie hvor forskerne undersøkte flerspråklige barns narrative produksjon på norsk.

Mange elever påstår at de ikke riktig «kan» fremmedspråket som de har lært seg i skolen. Analyser av samtaler mellom elever i videregående skole viser hvordan elevene støtter hverandre i å undervurdere egen kompetanse i fremmedspråk. Funnene forklares med at elevene i sine samtaler med medelever ønsker å unngå å bli tillagt en akademisk identitet.

- I hvilken grad føler engelsklærere i Norge seg forberedt på å undervise i flerkulturelle og flerspråklige klasserom?

Hver tredje elev i norsk grunnskole snakker et annet språk i hjemmet. Men denne språkkompetansen utnyttes ikke i skolen.