Fremmedspråk

Når det gjelder tospråklighet har muligens publiseringsskjevheten for et tospråklig fortrinn bidratt til et litt unyansert bilde av tospråklighet.

Det finnes knapt en lærer som ikke har hørt om vurdering for læring (VFL). Men hva betyr det egentlig, hvordan forstår lærere og elever VFL og hvordan praktiseres det i en travel hverdag? Selv om denne artikkelen tar for seg skrivevurdering i engelskfaget i ungdomsskolen, er temaet likevel relevant for andre trinn/nivåer og andre språkfag.

Hvilke utfordringer og muligheter ligger i tidlig fremmedspråkundervisning – og hva bør en mulig fremtidig struktur inneholde?

- Læreren spiller en nøkkelrolle i utviklingen av nye undervisnings- og læringsmåter, og det er først når læreren integrerer teknologien i sin undervisning at nye praksiser oppstår.

I Norge begynner alle elever nå med engelsk som fag allerede på første trinn i småskolen. I denne artikkelen vil jeg ta for meg to spørsmål: Hva er argumentene for å starte med engelskundervisning allerede på småtrinnet, og i hvilken grad greier norsk skole å utnytte potensialet i tidlig start med engelsk? Selv om jeg spesifikt tar for meg engelskfaget og første trinn, er det jeg tar opp svært relevant også for andre språkfag, og for andre aldersgrupper.

Barn elsker fortellinger; barn nyter å bli lest for; barn tiltrekkes av bilder; barn vil gjerne fortelle; barn lytter til språklig rytme; barn leker med ord og uttrykk. Alle disse viktige sidene ved språkopplæringen ligger tilgjengelige i billedbøkene. Billedbøker er trolig den beste ressursen språklæreren kan ta i bruk i begynneropplæringen av et nytt språk.

Stadig fleire studiar dokumenterer at det er verd å bruke tid på læringsstrategiar i framandspråkundervisninga. Studiane om den positive effekten av strategiundervisning har til felles at dei tilrår ei strategiundervisning som er inndelt i fasar. Her blir det gitt eksempel på korleis ein slik tenkemåte kan bli teken i bruk i praktisk undervisning.

For engelsk- og fremmedspråksopplæringen handler det om å gi elevene en helthetlig og meningsfull skriveundervisning som går utover det å ensidig fokusere på grammatikk og utvikling av ordforråd.

Resultatene i denne studien tyder på at det ikke finnes noen enhetlig forståelse av begrepet praktisk tilnærming blant norske fremmedspråklærere. Lærerne forbinder først og fremst praktisk tilnærming med bruk av målspråket, særlig muntlig, gjerne i såkalte turistsituasjoner og med innslag av digitale verktøy samt lek/spill og taktile aktiviteter.

Alle er enige om viktigheten av fremmedspråkundervisning, men dette gjenspeiles ikke i konkrete tiltak eller reformer i skolen. Fremmedspråk er fortsatt et ikke-obligatorisk fag og undervisningen kommer i gang for seint.

Det er en klar sammenheng mellom det å være en god leser og det å ha et godt ordforråd. Her gis konkrete eksempler på hvordan anerkjente prinsipper i engelsk fagdidaktikk kan brukes av språklærere i arbeidet med å utvide elevenes ordforråd. De praksisnære eksemplene som presenteres i denne artikkelen, er hentet fra undervisning i engelskfaget.

Det fins ingen vei utenom grammatikken for den som skal lære språk. Men grammatikkundervisningen kan være bedre enn sitt rykte. Og alternative måter å undervise grammatikk på ser nå ut til å ha fått innpass i norske lærebøker.