Tema: Norsk

En gruppe lærere er blitt spesielt skolert i å vurdere elevenes resultater på utvalgsprøvene i skriving. En undersøkelse viser at lærerne endrer sin vurderingspraksis etter hvert som de får mer skolering og blir mer rutinerte. Men fortsatt blir mange hengende igjen i tidligere praksis der formative og private vurderingsstrategier konkurrerer med det felles vurderingsgrunnlaget som er etablert.

Ny forskning i videregående skole viser mer aktiv bruk av lesestrategier enn tidligere antatt – og langt mer enn lærerne selv setter ord på. Hvis lærerne faktisk gjør mer enn de setter ord på, og gjennomfører mer forskningsbasert leseundervisning enn de er klar over selv, er det viktig at skolen tilbyr situasjoner til å reflektere over egen praksis og dele faglige erfaringer.

Bruk av teksttyper framfor sjangre i hovedmålseksamen i norsk gjør det vanskelig for både elever og sensorer å vite hva som egentlig kreves av teksten. Forskningen og diskusjonen i forkant av dette har vært lite transparent overfor lærerne.

En forundersøkelse ved to videregående skoler i Bærum kan tyde på at prøveordning med én karakter i norsk her ikke fører til at nynorsken får mindre plass i norskfaget. Lærerne gir uttrykk for at reduksjonen til én karakter får ned presset på dokumentasjon og testing, og flytter fokus mot en mer veiledende og prosessorientert undervisning. Elevene har den samme oppfatningen.

Det fins ingen vei utenom grammatikken for den som skal lære språk. Men grammatikkundervisningen kan være bedre enn sitt rykte. Og alternative måter å undervise grammatikk på ser nå ut til å ha fått innpass i norske lærebøker.

Grammatikken har mer eller mindre forsvunnet fra undervisningen, og forskningen har ikke gitt mange gode grunner til å ta den inn igjen. Men nå er det kommet resultater som kan tyde på at grammatikkundervisning likevel kan bære frukter. Det er imidlertid noen forutsetninger som må til for at den skal virke.

Den klassiske retorikken var et system som var laget for å håndtere mangfold og motsetninger. Oversatt til bruk i vår tid kan prinsippene herfra være et bidrag til å skape mening og motivasjon rundt aktivitetene i norskfaget. Ved å la elevene trene seg i argumentasjon, gjerne ved at de også må argumentere for synspunkter som de ikke selv deler, lærer de seg konstruktive måter å håndtere konflikt og uenighet på.