Tema: Samspill og relasjoner

I artikkelen drøftes hvordan styrking av lærerkompetansen i skolen kan bidra til å ivareta og styrke barn og unges psykiske helse. Dette drøftes med bakgrunn i en pågående pilotstudie om psykisk helse som tema i skolen og på Praktisk-pedagogisk utdanning.

Denne artikkelen utforsker hvordan diskurser om nasjonal identitet styres i en av Norges viktigste institusjoner - utdanningssystemet. Da Norge endret seg til å bli et multietnisk samfunn, ble klasserommet en sentral arena for å møte personer med ulik religiøs og etnisk bakgrunn. Hvordan grenser for ‘norskhet’ blir håndtert i klasserommet er derfor av betydning.

Artikkelen introduserer forskningsmetoden autoetnografi og diskuterer metoden i lys av begrepet «evidensens tid» og bruken av randomiserte, kontrollerte studier som den metodiske ryggraden i dette evidensbegrepet innenfor helse- og sosialfag.

Kunnskap om hvordan personalet engasjerer seg i og samhandler med de yngste barna i barnehagen er begrenset. Hvordan man viser omsorg for småbarna er ofte basert på individuelle tilnærminger, selv om det foregår i grupper.

Utvikling av velfungerende grupper i organisasjoner og samfunnsliv er av stor interesse, men samtidig erfarer mange at ressursutnyttelsen i grupper ikke samsvarer med forventningene. Grupper som arena for veiledning har derfor fått en stadig større oppmerksomhet, og gruppeveiledning er en metode som er mye benyttet i ulike veilederutdanninger.

Artikkelen diskuterer når og hvordan det er mulig å engasjere barn med og uten funksjonsnedsettelser til deltagelse i forskning i barnehager.