Overgangsfaser

Vi i Utdanningsforskning.no ønsker alle våre lesere god sommer. Vi takker for følget denne våren og ser frem til et like forskningsrikt høstsemester, men først skal vi ta oss en velfortjent pust i bakken.

I utdanning kommer det ofte nye trender som mange plutselig ser ut til å være opptatt av. På engelsk har man et eget navn for dette, “fads in education”, hvor “fad” kan oversettes med en intens og bred entusiasme for noe, gjerne ofte av kort varighet. Det beste norske ordet er kanskje “dille”? Det har vært mange slike i utdanning som læringsstiler, Hattie-feber, høysensitive barn, neuroeducation, minnetrening, multisensorisk trening og sikkert også en rekke andre.

Flest gutter begynner ett år senere på skolen og flest jenter begynner tidligere. Men forskerne er usikre på om det er ulik modenhet som er forklaringen.

Når skolestarterne spent rusler inn skoleporten for første gang, har de med seg en rekke erfaringer med skriftspråket fra sine barnehageår. Ved å la elevene få skrive fra skolestart anerkjenner skolen skolestarternes erfaringer og bygger videre på disse.

Tenker du bare sport når du hører ordet "overganger"? I barnehage- og skolesammenheng er det en mengde overganger som er vel så betydningsfulle.

Våre analyser viser at rundt tre prosent av alle barn født i årets siste kvartal får utsatt skolestart, og at en like stor andel av barna født i årets første kvartal får fremskutt skolestart. Kjønnsforskjellene er imidlertid store.

I prosessen med implementering av den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen, har vi registrert at det eksisterer frustrasjoner hos faglærerne i musikk, forming og drama knyttet til faglig identitet og rollen som barnehagelærerutdanner. Vi kan konkludere med at endringene i utdanningen ved flere av de institusjonene vi besøkte, har skjedd uten at de ideologiske visjonene om en mer integrert profesjonsutdanning for barnehagelærere er tilstrekkelig innarbeidet på institusjonsnivå for kunstfaglærerne innenfor kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet.

Overgangen til skolebenken er stor. Særlig de yngste guttene kan bli sittende igjen med en feilaktig ADHD-diagnose.

De aller første skoledagene kan være utfordrende. Ny doktorgradsavhandling ser på hvordan overgangen fra barnehagen kan bli mer sømløs.

Hvilke tiltak kan ha positiv innvirkning på barns overgang fra barnehage til skole?

«Det var en drøm i forhold til sånn vi hadde det med det første barnet vårt». Slik oppsummerer et foreldrepar tilvenningen tilbarnehagen etter å ha brukt Jåttåmodellen. Modellen er en foreldreaktiv tilvenning, som vi i Jåttå barnehage i Stavanger har utarbeidet og prøvd ut i over to år nå.

Denne artikkelen fokuserer på utfordringer og muligheter i planlegging og samarbeid om overgang for barn med spesialpedagogiske behov. Samarbeid og kunnskapsoverføring mellom barnehage og skole er nødvendig for et godt læringsutbytte og en trygg hverdag både for barn og foreldre. Ofte er det også behov for omfattende fysisk tilrettelegging, noe som må planlegges i god tid før skolestart.