Hjemmeskolen under korona-pandemien – hva forskningen kan fortelle

12. mars 2020 ble alle norske skolebygg stengt. Elevene måtte fortsette skolearbeidet hjemmefra, og lærerne måtte kommunisere med elevene via digitale plattformer. Flere forskere ved norske universiteter og høgskoler, samt ulike forskningsinstitusjoner, har gjennomført undersøkelser om denne ekstraordinære situasjonen. Hva kan de fortelle oss om opplæringen under hjemmeskolen?

Det tar lang tid å utvikle solid forskning. Denne teksten er skrevet sommeren 2020, og funnene vi omtaler, gir noen tilnærminger til en skolehverdag vi aldri har opplevd før. Vi tar forbehold om at det finnes undersøkelser vi ikke kjenner til eller har fått innsyn i. Det er også viktig å merke seg at våre egne undersøkelser i FIKS (se faktaboks), i likhet med enkelte av de andre undersøkelsene som er gjennomført, ikke har et representativt utvalg. Vi kan derfor bare peke på mulige tendenser.

Ulike forskningsmiljøer har henvendt seg til ulike grupper og informanter. Flere miljøer har valgt å fokusere på foreldre og foresattes opplevelse av den digitale hjemme­ skolen. For eksempel har forskere ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo (ILS), i samarbeid med en forsker på OsloMet, gjennomført en stor undersøkelse der de fant at elever på 1.–4. trinn hadde sjeldnere kontakt med læreren enn elever fra høyere trinn på skolen. Fafo fant i sin undersøkelse at barna enklere lot seg distrahere av eksempelvis strømmetjenester da de hadde hjemmeskole. Et av funnene i SIFOs omfattende undersøkelse var at barna stort sett mestret skolearbeidet hjemme. Andre miljøer har også spurt elevene. Blant annet har Høgskolen i Innlandet gjennomført en undersøkelse der de har fått svar fra over 4000 elever på 5.–10. trinn i tidligere Hedmark fylke. Forskere ved NTNU har i en stor undersøkelse fått svar fra over 4000 elever på videregående skole i Trøndelag og Oslo. I tillegg har mange enkeltskoler rundt om i landet gjennomført elevundersøkelser for å få kunnskap om egne elever i hjemmeskolen.

Spørsmål til lærere, ledere og skoleeiere

I enheten FIKS ved Universitetet i Oslo har vi på ulike måter forsøkt å skaffe oss kjennskap til situasjonen under korona­pandemien. Hvert skoleår engasjerer vi lærere og skoleledere som blir frikjøpt fra deler av sin stilling for å arbeide i FIKS, og gjennom samtaler med disse har vi fått jevnlige, konkrete og utfyllende beskrivelser av situasjonen slik de og deres kolleger har opplevd den. Vi har også snakket med andre lærere, rådgivere og ledere i kommuner og fylkeskommuner. Innsikten vi fikk gjennom disse samtalene, dannet noe av grunnlaget for to ulike undersøkelser. I perioden 27. mars til 19. mai gjennomførte vi en større lærerundersøkelse som ble gjort i to runder. I samme perioden gjennomførte vi en enkel undersøkelse blant skoleeiere. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i disse undersøkelsene, men vi viser også til funn fra undersøkelser som er gjennomført av andre forskningsmiljøer.

Hva undersøkelsene kan fortelle

Undersøkelsene vi har gjennomført i FIKS, indikerer blant annet at:

• Mange lærere savnet det fysiske klasserommet og kommunikasjon med elevene ansikt til ansikt under hjemmeskolen.
• Lærere var bekymret for elevenes psykiske helse og for sårbare og utsatte elever under hjemmeskolen.
• I digital hjemmeskole var det mer individuelt arbeid og mindre faglig dialog enn i det fysiske klasserommet.
• Noen elever arbeidet bedre i hjemmeskolen enn i klasserommet, mens andre elever arbeider bedre i det fysiske klasserommet.
• Læreboka i sin tradisjonelle form ble brukt mindre i den digitale hjemmeskolen enn i det fysiske klasserommet.
• Mange lærere utviklet egne læringsvideoer og brukte ulike digitale ressurser mer enn før i den digitale hjemmeskolen.
• Det er blandede oppfatninger om hvorvidt det var enklere eller vanskeligere å veilede elevene under hjemmeskolen enn i det fysiske klasserommet.
• Profesjonsfellesskapet på den enkelte skole er både styrket og utvidet.

Arbeidsformene endres i det digitale klasserommet

I både internasjonal og nasjonal forskning blir det ofte referert til ulike måter å organisere undervisningen på (Alexander, 2001; Klette, 2013; Marton, 2015; Nordenbo et al., 2008). I internasjonal litteratur, så vel som norsk forskning, skilles det innen observasjonsstudier ofte mellom fire arbeidsformer i klasserommet:

• Monologisk helklasseundervisning: Læreren snakker til alle elevene samlet. Elevenes bidrag begrenser seg til å svare på konkrete spørsmål som ikke inviterer til dialog.
• Dialogisk helklasseundervisning: Læreren har en faglig samtale med elevene. Det er en dialog mellom lærer og elever, der elevenes innspill blir fulgt opp.
• Individuelt arbeid: Elevene arbeider individuelt med ulike oppgaver.
• Gruppearbeid: Elever samarbeider gjennom ulike former for par­ eller gruppearbeid.

Studier i perioden 2005–2019 (Gilje et al., 2020) har vist at i klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en­til­en­klasserom, øker mengden av individuelt arbeid og gruppearbeid, mens det brukes mindre tid til helklasseundervisning. Det er særlig tiden som brukes på dialogisk helklasseundervisning, som minker. Det ser altså ut til at lærere i en­til­en­klasserom fortsatt bruker tid på å forklare fagstoff og gi elevene felles instruksjoner, men at elevene arbeider mer på egen hånd, alene eller sammen med andre.

Våre undersøkelser fra perioden med stengte skolebygg tyder på at denne tendensen fra en­til­en­klasserommene de siste årene forsterkes når elevene arbeider på digitale plattformer hjemmefra. En lærer på videregående skole svarte dette på spørsmålet «Hvordan er undervisningen din nå sammenlignet med før skolen stengte?»:

Det er mer selvstendig arbeid med oppgaver og mindre samtalebasert. Det er også mindre styrt samarbeid mellom elever. Plenumsdiskusjoner blir det også lite av. Elevene må vise kompetanse på andre måter enn før, for eksempel ved å levere inn lydfiler eller korte tekster som erstatning for dialogen i klasserommet.

Mange av svarene på dette spørsmålet peker på det samme: at elevene arbeidet mer selvstendig under hjemmeskolen. Noen lærere fortalte at de etablerte gode strukturer for samarbeid mellom elevene, men langt flere fortalte at elevene arbeidet mye individuelt. Høgskolen i Innlandets undersøkelse og undersøkelsen gjennomført av UiO/ILS og OsloMet peker i samme retning. I NTNUs undersøkelse svarte 87 % av elevene at de i noen grad eller i stor grad stort sett hadde arbeidet individuelt med oppgaver i hjemmeskolen. I den samme undersøkelsen skulle elevene si seg enige eller uenige i følgende påstand: «Hjemmeskolen har gjort meg mer ensom i skolearbeidet.» 57 % av elevene var enige eller helt enige i påstanden mens 35 % var uenige eller helt uenige.

Hjemmeskolen åpnet for annerledes bruk av læremidler og verktøy

I andre runde av vår undersøkelse, gjenåpningsundersøkelsen, spurte vi hvordan lærernes og elevenes bruk av lære­ midler og læringsressurser har vært under hjemmeskolen sammenlignet med tidligere. Svarene fordelte seg slik:

Gjennomgående for disse tallene er at de analoge lære­ midlene hadde en større plass før hjemmeskolen, mens det digitale får en betydeligere større plass under hjemmeskolen.

Lærere svarte også at de har brukt læringsvideoer og omvendt undervisning mer i hjemmeskolen enn de gjorde tidligere. Flere sa at dette er noe de kommer til å fortsette med etter hjemmeskolen. En undersøkelse gjennomført av SINTEF Digital peker i samme retning: 90 prosent av lærerne svarte her at de under hjemmeskolen hadde gitt elevene i oppgave å se en faglig video, mens 67 prosent svarte at de hadde gitt elevene i oppgave å lese tekst i papirutgaven av en lærebok.

Digitale plattformer kan ikke erstatte det fysiske møtet mellom elever og lærere

I vår hjemmeskole­undersøkelse stilte vi et åpent spørsmål om hvordan lærernes praksis var under hjemmeskolen sammenlignet med tiden før skolene stengte. Mange skrev at de savnet det fysiske møtet med elevene. Lærere opplevde det som vanskelig å improvisere og justere undervisningen sin under hjemmeskolen slik de gjør i det fysiske klasserommet. En lærer svarte dette i hjemmeskole­undersøkelsen:

Jeg kan i mindre grad gjøre raske bytter og små avbrekk […]. Det betyr også at jeg i mindre grad kan planlegge og gjennomføre gruppe­ og pararbeid som en del av økten. Det er heller ikke like lett å sjekke […] om elevene har for­ stått det faglige innholdet eller instruksen på en oppgave.

En annen lærer svarte dette på spørsmålet «Hvordan er kommunikasjonen og dialogen med elevene?»:

Mykje mindre kommunikasjon når ein ikkje ser heile set­ tinga. Ja, ok med videomøter, men ein veit ikkje om eleven er påkobla for læring eller ikkje.

Mange lærere får inntrykk av elevenes læringsutbytte gjennom den umiddelbare kontakten i klasserommet. Lærere fortalte at de i det fysiske klasserommet vandrer rundt i klassen, kikker i elevenes arbeidsbøker mens elevene arbeider og gir elevene hjelp og oppmuntring mens arbeidet pågår.

Gjenåpningsundersøkelsen vår underbygger dette inntrykket. Her sa fire av ti lærere at de er avhengig av kommunikasjon ansikt til ansikt med elevene for å ha en god undervisningspraksis. Vi spurte også hva som var den største forskjellen mellom hjemmeskole og opplæring i skolebygget etter hjemmeskolen. Noen pekte på at hånd­ vask og andre smittetiltak tok svært mye tid, men mange pekte også på forskjellen som lå i det fysiske møtet. Flere lærere fortalte at det fysiske nærværet ga dem direkte kommunikasjon med elevene, mulighet til å fange opp elevenes sinnsstemning og engasjement og dermed bedre muligheter til å gi elevene respons og feedback. Samtidig har mer enn en fjerdedel av lærerne i den samme undersøkelsen poengtert at kommunikasjon gjennom video har fungert godt for noen elever.

I gjenåpningsundersøkelsen vår fikk lærerne spørsmål om hva som var deres største bekymring under hjemmeskolen. Over fire av ti lærere sa at deres største bekymring var at de ikke fikk kontakt med sårbare elever eller at de var bekymret for elevenes psykiske helse. NIFUs undersøkelse «Spørsmål til Skole­-Norge» viser samme tendens: At det finnes elever som lærerne ikke har fått kontakt med: «Nesten samtlige skoleledere ved grunnskolene svarer at de har elever de ikke har fått kontakt med etter 12. mars. Videregående skiller seg ut, hvor 29 prosent oppgir at skolen har noen få elever de ikke har fått tak i og tre prosent oppgir at de har flere elever de ikke har fått tak i» (NIFU 2020, s. 100).

I en stor undersøkelse der velferdsforskningsinstituttet NOVA har fått svar fra over 13 000 elever på ungdomsskolen og videregående skole i Oslo, sier seks av ti elever at de har lært litt eller mye mindre enn de pleier. Samtidig er over halvparten av elevene fornøyd med hjelpen de har fått fra lærerne. Flere elever på ungdomsskolen enn på videregående skole er fornøyd med hjelpen de har fått.

Profesjonsfellesskapet ble både styrket og utvidet

I tillegg til lærerundersøkelsen stilte vi i FIKS også spørsmål til skoleeiere som vi har samarbeidet med de to siste årene. I løpet av de to første ukene med hjemmeskole fikk vi svar fra 18 skoleeiere, både kommuner og fylkeskommuner, i ulike deler av landet. Skoleeierne fortalte om stort pågangsmot hos lærere, som på kort tid etablerte et heldigitalt opplæringstilbud. En skoleeier sa det slik:

En del lærere har hatt en enorm bratt læringskurve, og tatt godt tak i hvordan vi kan jobbe. Profesjonsfellesskapet har fått seg en virkelig oppsving! […] Vi som skoleeier har vært veldig tett på rektorene våre ‒ korte, hyppige møter på teams hvor vi drøfter situasjonen og deler.

I NIFUs undersøkelse Spørsmål til Skole-Norge svarer over halvparten av lærerne at de har hatt kontakt med skolens ledelse 1‒2 ganger per uke.

I hjemmeskole­undersøkelsen vår spurte vi også hvor lærerne har søkt etter inspirasjon og støtte. Lærerkolleger er den klart viktigste kilden, og nærmere ni av ti lærere henter støtte og inspirasjon fra egne kolleger. Den inspirasjonskilden som har fått nest flest svar, er Facebook­ grupper for lærere. Hele sju av ti lærere løfter frem disse gruppene, mens kun litt over tre av ti lærere henter støtte og inspirasjon fra ledelsen på skolen. Vi vet ikke hva lærerne ville svart på dette før hjemmeskolen, så det forblir uklart hvorvidt hjemmeskolen førte til store endringer i hvor lærere søker støtte og inspirasjon. Men det er liten tvil om at det ble en enorm tilstrømming av medlemmer i Facebook­grupper for lærere.

Hvordan det vi har lært, kan brukes kommende skoleår

Mange av forskningsarbeidene som er omtalt i denne teksten, er ikke avsluttet. Det vil trolig bli publisert ulike funn om hjemmeskolen i lang tid fremover. Noen spør seg om fremtidens skole vil bli preget av hjemmeskolen under korona­pandemien. Forskning kan selvsagt ikke spå om fremtiden, men svarene fra våre undersøkelser tyder på at ansatte i skolen har utvidet sitt digitale repertoar. De tyder også på at perioden med stengte skolebygg har gitt skoleledere og lærere nye erfaringer, som igjen har skapt refleksjon og ettertanke om målet for opplæringen, om organisering av undervisningen, om involvering av elever m.m. Vi lar en av lærerne som svarte på vår gjenåpningsundersøkelse, få det siste ordet:

Dette har satt i gang en sterk refleksjon over hva jeg driver med som lærer. Jobber vi bare med undervisningsopplegg for å sette karakterer i fagene? I så fall er det like greit å ha masse hjemmeundervisning. Jobber vi med å sosialisere elevene sammen med jevnaldrende ‒ i tillegg til faglig opplæring ‒ da er det viktig at vi møtes på skolen i et felles læringsopplegg. Men hvordan samsvarer den sosiale opplæringen med den faglige opplæringen egentlig? […] Kanskje fagfornyelsen vil vise hvordan disse to sidene ved opplæringen kan henge bedre sammen.

Oversikt over undersøkelser om hjemmeskolen under korona-pandemien i Norge våren 2020

Kronologisk presentasjon basert på tidspunkt for gjennomføring. Oversikten er laget av Øystein Gilje, Frida Thuen og Bjørn Bolstad ved FIKS, Universitetet i Oslo.

Navn på undersøkelse, forfattere og lenke	Dato og antall respondenter	Kort oppsummering av resultater
Digitalt koronaliv 2020: Norske husstanders digitale håndtering av koronapandemien Dag Slettemeås og Ardis Storm-Mathisen (SIFO)	Gjennomført fra 1. til 7. april. Publisert 15. juni. Respondenter: mellom 18 og 80 år og har internett hjemme. Totalt 1000 respondenter, over 200 foreldre/foresatte.	8 av 10 foresatte sier at de tekniske hjemmeskole-løsningene har fungert godt. Halvparten av elevene (49 %) bruker bare skolens nettbrett eller PC, en del bruker privat utstyr (32 %) og noen kombinerer (17 %).
Kildelenke
"We Always Make It Work": Teachers' Agency in the Time of Crisis Greta Björk Gudmundsdottir (UiO) og Dawn M. Hathaway (George Mason University, USA)	Gjennomført fra 31. mars til 27. april. Respondenter: 1186 lærere, der om lag halvparten er fra Norge.	TRIO-prosjekt utforsker hvor forberedte lærere er for online undervisning. Undersøkelsen viser at lærerne i svært liten grad var forberedt på digital hjemmeundervisning, men at de taklet det bra.
Kildelenke
Befolkningsundersøkelse initiert og finansiert av Fafo. Marianne Takvam Kindt og Jon Rogstad (Fafo)	Gjennomført fra 14. til 21. april av Respons Analyse. Kronikk publisert 4. mai. Respondenter: totalt 1001, hvorav 349 foresatte.	Åtte av ti foreldre/foresatte sier at den digitale undervisningen har gått bra. En av fire foreldre/foresatte sier at barna har lært mindre.
Kildelenke
Spørsmål til Skole-Norge. Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoleledere, skoleeiere og lærere under korona-utbruddet 2020 (NIFU) Roger André Federici og Karl Solbue Vika	Gjennomført fra 14. april til 8. mai. Publisert 3. juni. Respondenter: totalt 1156 skoleeiere og skoleledere, og 4636 lærere.	Over 90 prosent av lærerne oppgir at de har fått økt digital kompetanse Et flertall har opplevd større arbeidsbelastning sammenlignet med normalsituasjonen 60 prosent av lærerne sendte arbeidsoppgaver og -planer til elevene daglig eller flere ganger daglig, mens 36 prosent gjorde dette ukentlig.
Kildelenke
Hjemmeskole under korona: De minste elevene hadde minst kontakt med læreren Astrid Roe, Mare Blikstad-Balas, Kirsti Klette (UiO) og Cecilie Dalland (Oslomet)	Gjennomført i slutten av april (blir fortsatt analysert). Publisert på forskning.no 13. mai. Totalt 4500 respondenter (foreldre/foresatte).	Jo yngre elevene var, jo sjeldnere hadde de kontakt med læreren.
Kildelenke
SINTEF Digital. Seks av ti lærere sier de har hatt daglig live undervisning med sine elever under korona Siw Olsen Fjørtoft	Gjennomført fra15. april til 4. mai. Publisert i Dagsavisen 14. mai. Respondenter: 930 lærere.	9 av 10 lærere hadde «live» undervisning daglig (ca. 60 %) eller ukentlig (ca. 30 %) og brukte primært digitale læremidler som skolen hadde lisens på.
Kildelenke
Heimeskulen i Tysvær kommune Sara Bubb (UCL)Mari-Ana Jones (NTNU)	Gjennomført fra 20. april til 3. mai. Anonymt spørreskjema (1.–10. trinn). Respondenter: 779 foreldre, 1065 elever og 151 lærere.	Ca. 70 prosent av elevene opplevde økt selvstendighet, kreative og spennende oppgaver og at de hadde lært mye nytt.
Kildelenke
Oslo-ungdom i koronatiden NOVA, OsloMet	Gjennomført fra 23. april til 8. mai. Publisert 18. juni. Anonymt spørreskjema (8. trinn til 3. vgs). Respondenter: 12 686 elever	Over 60 prosent av elevene sier at de har lært litt eller mye mindre enn de pleier. Nesten halvparten av elevene var fornøyd med hvordan undervisningen fungerte.
Kildelenke
Skole er best på skolen – En spørreundersøkelse blant elever om deres erfaringer med hjemmeskole Thomas Nordahl (HiNN)	Gjennomført fra 11. til 20. mai av Conexus AS for HiNN. Respondenter: litt over 4000 elever på 5.–10.trinn i gamle Hedmark fylke.	Har sammenlignet svar fra elevene med tidligere svar, og det viser at elevene ikke arbeider bedre og er mer urolige og rastløse i hjemmeundervisningen.
Kildelenke
Opplevelser av undervisning og vurdering i videregående skole under Covid-19s hjemmeskole Lise Vikan Sandvik m. fl. (NTNU)	Gjennomført 1.–12. juni 2020 Funn fra tre spørreundersøkelser gjennomført blant elever, lærere og skoleledere i Trøndelag fylkeskommune og Oslo fylkeskommune Svar fra 4377 elever 598 lærere 157 skoleledere	Lederne mener at skolene har løst utfordringene under Covid-19 på en god måte. Elevene har opplevd stor tillit fra lærerne og fleksibilitet i undervisningen, men har samtidig en opplevelse av å bli urettferdig vurdert. Mange har opplevd liten grad å bli involvert i vurderingsarbei­det. De har savnet samarbeid med andre elever. Lærerne har tatt i bruk nye undervisnings- og vurderingsformer, men også lærerne har hatt en opplevelse av å stå alene i arbeidet med undervis­ning og vurdering.
Kildelenke