Må du være jurist for å være skoleleder?

─ Mange problemstillinger en møter i hverdagen forankres i jussen, også i skolen. Derfor er gode rutiner og god kjennskap til regelverket viktig for oss som jobber i skolen. For eksempel hvordan en kan slå opp i lovverket eller lese forarbeid til lover, sier Bente Akre.

Hun er avdelingsleder ved Nannestad videregående skole i Viken og godt kjent med problemstillingene knyttet til juss i skolen.

Akre nevner eksempler som arbeidstagers rettigheter ved sykdom, altså når lærere bli syke og vikar til elevene. For samtidig som lærere som andre arbeidstagere har rett til å være syk, har elever rett på et godt skolemiljø og kontinuitet i undervisningen. Det kan skape utfordrende situasjoner.

Nøkkelen er at skoleledere og lærere jobber sammen for å bevare det gode skolemiljøet.

Rettsligjøring av skolen

Samtidig har elevenes rettigheter blitt viktigere de siste årene.

─ Det som før ble sett på som pedagogiske utfordringer, får i dag større juridiske konsekvenser, poengterer Jeffrey B. Hall.

Han er førsteamanuensis i utdanningsledelse ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

– For eksempel har både foreldre og elever blitt mer bevisst egne rettigheter, og fokuset har blitt i større grad forskjøvet til individuelle tilpasninger, kanskje på bekostning av det kollektive, sier Hall.

Rettigheter og plikter går gjerne hånd i hånd. Er elevene like opptatt av pliktene sine?

─ Elvene plikter å møte opp til opplæring, det er det viktigste. Og frammøte er et viktig område. Særlig for at lærerne skal ha et godt nok karaktergrunnlag. Pandemien har satt dette arbeidet på prøve, sier Akre.

─ Det som før ble sett på som pedagogiske utfordringer, får i dag større juridiske konsekvenser

Lovendring førte til voldsom vekst i klagesaker

Men den største testen for skoleeiere kom skoleåret 2017/2018. Hall forteller at fylkesmannsembetene (nå statsaforvalterembetene) i 2016, før endringen i opplæringsloven fra 1998 trådte i kraft, årlig fikk 161 klagesaker som handlet om elevens rett til et godt skolemiljø. Så ble loven endret i 2017. Det førte til en voldsom vekst.

─ I løpet av de første 12 månedene etter lovendringen 1. august 2017, økte antallet klagesaker til fra 161 til 1416, opplyser førsteamanuensen.

─ Dette tallet har økt ytterligere i 2019, til 1644. under pandemien har antall klager falt noe, men uten at vi kan konkludere at elevenes skolemiljø har bedret seg, utdyper Hall.

Gjennom bedre informasjon om elevers rettigheter i skolen, så kan det komme opp saker fra voksne som nå opplever de ikke fikk sine rettigheter til opplæring oppfylt i sin skolegang.

─ Det er eksempler på at kommuner har fått klage på opplæring som har foregått 20 år tidligere, forteller Akre.

Da blir det viktig med dokumentasjon av hva som er gjort og hvilket opplæringstilbud som er gitt.

─ Det er mange utfordringer med dette for kommunene, blant annet når de ansatte skal finne frem dokumentasjon på opplæring som er gitt eleven, sier Akre.

─ Det er eksempler på at kommuner har fått klage på opplæring som har foregått 20 år tidligere

─ Målet er å skape en god skole for alle elever

─ Som skoleleder kan man lære av slike saker. I tillegg må skolene ha rutiner for at informasjon, oppfølging og dokumentasjon er god nok til å vise oppfølging av elever, vi må dokumentere opplæringen, sier Akre.

Viktig er også det å holde seg faglig oppdatert for å kunne gjøre en god jobb. Akre fremhever at målet er å skape en god skole for alle elever.

Det er Hall enig i. Han er faglig ansvarlig masterprogrammet i utdanningsledelse og etterutdanningstilbudet Juss i skolen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

─ God juridisk kompetanse er viktig for å kunne treffe gode juridiske beslutninger. Viktig er også støtte fra skolens øvrige ledelse, avslutter han.

Gjester i episoden er Jeffrey B. Hall, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, og Bente Akre, avdelingsleder ved Nannestad videregående skole.

Programleder er Monica Bjermeland. Episoden er produsert av Shane Colvin. Research var ved Monica Bjermeland og Magnus Heie.