Hvordan lede seg selv som barnehagelærer?

I de nasjonale retningslinjene for barnehagelærerutdanningen står det at hovedfokus i første studieår av utdanningen skal være «Ledelse av seg selv og barn» (Universitets- og høgskolerådet, 2018, s. 8). Hva handler ledelse av seg selv som barnehagelærer egentlig om? For å svare på det skal jeg se på hvordan selvledelse er blitt forstått og definert i litteraturen, og presentere noen selvledelsesstrategier som utgjør teknikker en kan bruke i ledelsen av seg selv. I barnehagene vil det å kunne lede seg selv på en god måte være viktig for å høyne kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Både for å sikre at en opptrer på en god måte overfor barn, kollegaer og foreldre – og for å være en tydelig og god rollemodell. Selvledelse er viktig for å bli en god medarbeider og kollega, en profesjonell yrkesutøver og en god leder. Som barnehagelærer må en kunne lede seg selv for å kunne veilede og lede barn, medarbeidere og foreldre på en god måte.

Hva er selvledelse?

Mens ledelse kan sies å handle om å utøve innflytelse på andre, handler selvledelse om å utøve innflytelse på seg selv. Med selvledelse sikter en til den bevisste og viljestyrte innflytelsen og påvirkningen vi utøver på oss selv (Amundsen, 2019). Sentralt i denne selvinnflytelsen ligger det å utøve selvkontroll over egen atferd og egne tanker.

Kritisk selvrefleksjon er et sentralt element i selvledelse. I barnehagesammenheng blir det viktig å kunne reflektere kritisk over egne verdier, holdninger, væremåter og handlinger og vurdere om de er i tråd med barnehagens formålsparagraf og verdigrunnlag. Man kan ikke lede seg selv helt som man selv vil. God, konstruktiv selvledelse er ikke å forfølge egne, egoistiske mål, interesser og behov uten hensyn til andre (Amundsen, 2019, s. 188). Amundsen (2019) fremhever at god selvledelse blant annet innebærer å følge det etiske prinsipp formulert i «den gylne regel» om å gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.

Hvordan lede seg selv?

Selvledelsesteorien omfatter noen selvledelsesstrategier. En skiller mellom atferdsstrategier som handler om måter vi kan påvirke vår egen atferd på, og kognitive strategier som handler om måter å påvirke vår egen tenkning på. Dette er strategier som barnehagelærere må tilegne seg kunnskap om og aktivt ta i bruk for å utvikle og forbedre sin evne til å lede seg selv i praksis.

Atferdsstrategier

Viktig i å lede seg selv er å foreta en verdiavklaring (Martinsen, 2009). En må tenke igjennom og bli bevisst hvilke verdier en skal lede seg selv i henhold til. Det innebærer en selvransakelse, der en stiller seg spørsmål som hva vil jeg, og hva står jeg for. Verdiavklaring handler også om å avklare hvilke verdier du er forpliktet til i for eksempel rammeplanen.

Selvsetting av mål er en selvledelsesstrategi der du setter deg mål som du kan styre din atferd og innsats etter. For en barnehagelærer kan en spesifikk målsetting være knyttet til å holde et innlegg på et personalmøte eller at en skal tilegne seg ny kunnskap, for eksempel i småbarnspedagogikk.

Selvobservasjon

En annen strategi i å lede seg selv er selvobservasjon. Hensikten er å finne ut om det man gjør, er i overensstemmelse med de verdiene man er forpliktet til, og de målsettingene man har definert (Martinsen, 2009, s. 335). Selvobservasjon innebærer å stille spørsmål til seg selv, som for eksempel: Prater jeg for mye med de andre voksne på bekostning av kontakt med ungene? Er jeg for opptatt av de praktiske oppgavene og for lite av de pedagogiske?

For å endre og forbedre sin atferd kan det være viktig med systematisk egentrening på oppgaver en opplever at en ikke mestrer godt nok (Martinsen, 2009). Skal en bli bedre til å holde innlegg på personalmøter, må en for eksempel øve foran et speil, gjøre et videoopptak og gjennomgå det eller øve seg foran noen kollegaer. For å endre og forbedre sin atferd er det viktig med fokusering (Glasø & Thompson, 2018). Som barnehagelærer kan en lett bli distrahert fordi en får en strøm av henvendelser og forespørsler fra barn og medarbeidere. For å holde fokus kan en ta i bruk noen fokuseringsteknikker. En kan for eksempel lage en liste over det en skal gjøre, og prioritere oppgavene.

Selvbelønning og selvstraff

Selvbelønning er en selvledelsesstrategi som handler om å belønne seg selv, for eksempel for å ha nådd et mål en har satt seg. Som pedagogisk leder kan en belønne seg selv ved å sette seg til i godstolen hjemme for å sette opp vaktlisten eller innkallingen til foreldremøte.

Opplever en at en strever med å endre atferd eller nå sine mål, er en selvledelsesstrategi å gi seg selv selvkorrigerende tilbakemeldinger. Man gir seg selv tilbakemeldinger på hva man ikke får til og innspill til hva man bør gjøre annerledes, for eksempel hva en kan gjøre annerledes for å bli flinkere til å støtte og berike barnas frie lek.

En annen måte å styre egen atferd på er ved selvstraff, for eksempel dersom en oppdager at egen atferd ikke er i tråd med mål en har satt seg (Martinsen, 2009). En kan straffe seg selv ved for eksempel å sette seg ned og utføre en kjedelig arbeidsoppgave som en har utsatt, som det å skrive ferdig referatet fra planleggingsdagen.

Kognitive strategier

Den andre hovedgruppen av strategier som kan brukes i ledelsen av seg selv, er knyttet til å jobbe med ens egne tanker og innstillinger – særlig dysfunksjonelle tanker som «dette klarer jeg aldri». Ut fra selvledelsesteorien må en først kartlegge egne tankemønstre. En må systematisk gjøre seg bevisst egne tanker. I forlengelsen av det må en jobbe med egne tanker, oppfatninger og antakelser (Glasø & Thompson, 2018). Det handler om å erstatte dysfunksjonelle tanker med mer realistiske og konstruktive tanker. Som en del av arbeidet med å snu negative tanker må en arbeide med sin indre dialog. Når en tar seg selv i å ha negative indre samtaler, kan en utfordre disse og prøve å endre tankene ved å stille ulike spørsmål til seg selv, for eksempel: Hva bygger mine tanker på? Hvordan ville andre tenkt i en slik situasjon?

Positivt selvsnakk

En kognitiv selvledelsesstrategi handler om positivt selvsnakk. Du har en oppbyggende dialog med deg selv. Du kan for eksempel fortelle deg selv at du har vært dyktig om du har fått noe til, som å ha planlagt og gjennomført en aktivitet med barna på en vellykket måte.

Positivt selvsnakk inneholder mulighetstenkning. Mulighetstenkning settes i kontrast til hindringstenkning, det vil si tenkning om hindringer, problemer og hva som kan gå galt (Glasø & Thompson, 2018). Slike tanker hindrer en i å ta utfordringer. En kan oppdage muligheter gjennom å stille spørsmål som: Hva skal til for at jeg skal samtale mer med foreldre i bringe- og hentesituasjoner?

Visualisering er en annen strategi en kan ta i bruk i ledelsen av seg selv. Visualisering innebærer å forestille seg en vellykket handling før en faktisk utfører handlingen. Er det snakk om å ha en presentasjon på et foreldremøte, kan en se for seg at en holder en vellykket presentasjon. Gjennom det kan en bygge opp sin egen selvtillit.

Å lede seg selv sammen med andre

Selvledelse handler ikke bare om å lede seg selv for seg selv, men også i samhandling med andre (Wadel, 2006). I noen samhandlingssituasjoner kan det være spesielt krevende å lede seg selv, for eksempel i en situasjon der du som leder må ta opp noe som ikke fungerer med en medarbeider, eller må håndtere en personalkonflikt.

Samhandlingssituasjoner i barnehagen krever at en som barnehagelærer evner å observere og tolke barn og medarbeideres atferd og tilpasse sin egen atferd i forhold til det. Som barnehagelærer må en ikke bare kunne sette seg individuelle mål. Du må også kunne lede deg selv sammen med medarbeiderne på avdelingen i å utvikle felles mål for det pedagogiske arbeidet. Som barnehagelærer må du ikke bare kunne motivere deg selv. Du må også kunne lede deg selv i å motivere medarbeidere og barn og å anerkjenne det du får til sammen med medarbeidere og barn.

Avslutning

Til sammen utgjør de ulike selvledelsesstrategiene redskaper som barnehagelærere kan bruke for å lede seg selv på en konstruktiv måte. At en arbeider med å forbedre ledelsen av seg selv, vil gjøre det lettere for andre å forholde seg til en og legge grunnlaget for et godt samarbeid. Som pedagogisk leder i barnehagen må en kunne lede seg selv slik at en fremstår som en god rollemodell overfor sine medarbeidere. En må tilegne seg kunnskap om selvledelse, slik at en også kan veilede og hjelpe medarbeiderne i deres ledelse av seg selv.