KRAFT – en modell for å fremme elevenes stemme

Retten til å bli hørt, informert og vernet om er en menneskerett for alle. Elevene skal erfare at de blir lyttet til for at de skal kunne medvirke og påvirke sin egen skolehverdag. KRAFT-modellen er tenkt som et visuelt rammeverk som gir støtte til å få tak i elevens livsverden. Elevens livsverden betegner vi som elevens subjektive erfaringer og personlige oppfatninger av verden. Dette høres gjerne svulmende ut, men tanken bak er ganske enkel. Mange barn opplever seg ikke møtt og forstått i skolen – de kjenner seg ikke lyttet til (Barneombudet, 2017). Kan det være slik at elevene ikke opplever en forbindelse mellom sin egen livsverden og skolens innhold, praksis og planer? Ifølge John Deweys tenkning vil fullverdig læring bare skje dersom undervisningen knyttes til elevenes tidligere erfaringer. Læringen blir på den måten en kontinuerlig prosess der elevene konstruerer og rekonstruerer sine personlige oppfattelser (Imsen, 2005). Vi legger altså vekt på ikke bare å få tak i elevens livsverden, men også bruke den som grunnlag for å tilpasse opplæringen.

For å få tak i elevens livsverden må vi lytte til hele eleven, hele mennesket og det eleven formidler gjennom kroppsspråk, atferd, ord, mimikk og gester. Det er dette vi betegner som elevens stemme, og det er denne stemmen vi må utforske. Vi som rådgivere ønsker å kunne bidra til å støtte pedagoger, skoleledere og rådgivere i å få tak i elevens stemme. Dette er bakgrunnen for KRAFT-modellen. KRAFT-modellen inneholder fem ulike områder som framstilles visuelt, og som kan hjelpe deg til å se verden fra elevens perspektiv. Ved bruk av reflekterende spørsmål kan du få tak i elevens virkelighetsoppfatning. Dette kan bidra til at eleven opplever å bli lyttet til, får reell innflytelse og får påvirke planlegging og tilrettelegging av skolehverdagen. Målet er i enda større grad å oppnå tilpasset opplæring gjennom faglig og sosial utvikling og læring.

Modellen er prøvd ut av pedagoger i grunnskole og videregående skole, og den har også blitt benyttet av PP-rådgivere i samarbeidsmøter for elever. Erfaringer tyder på at modellen som et visuelt rammeverk hjelper til med etableringen av en felles oppmerksomhet, og slik legger den grunnlaget for et godt samarbeid i laget rundt eleven.

Eleven i fokus

Før vi går nærmere inn på teorigrunnlaget og praktisk bruk av modellen, skal vi plassere KRAFT-modellen inn i en kontekst. FNs konvensjon om barns rettigheter (Forente nasjoner, 1989, artikkel 3, 12 og 23) vektlegger barnets beste, barnets rett til å bli hørt og retten til å medvirke. Aktiv deltakelse i samfunnet er målet. Skolens samfunnsmandat omfatter mål både for samfunnet og for den enkelte elev (NOU, 2014). I opplæringsloven slås det fast under formålet med opplæringen at elevene skal møtes med tillit, respekt og krav, og at de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst (Opplæringslova, 1998). For å få til dette må du kartlegge og få oversikt over hvordan eleven oppfatter seg selv og sin virkelighet. Du må også få en innsikt i elevens motivasjon, interessefelt og tidligere erfaringer.

Et klart mål ved bruk av modellen er som nevnt å styrke elevenes skolelivskvalitet. Tangen (2019) definerer skolelivskvalitet som elevers positive og negative skoleerfaringer, deres opplevelse av skolehverdagen og forventninger til egen framtid. Hun understreker at skolelivet ikke kan isoleres fra andre sider av elevens liv – hele livssituasjonen må tas i betraktning. Eleven er det samme mennesket i ulike kontekster. Et annet mål er å styrke eleven som aktør og gi mulighet for selvbestemmelse. Selvbestemmelse dreier seg om menneskets psykologisk grunnleggende behov for kontroll, medvirkning og deltakelse gjennom egen kompetanse og tilhørighet i et fellesskap (Danielsen, 2020, s. 220). Fellesskap, deltakelse og tilhørighet er også grunnleggende for å få til inkludering.

For å muliggjøre de ovennevnte målene er det viktig å benytte anerkjennende kommunikasjon (Jordet, 2020). I forklaringen til modellen foreslår vi hjelpespørsmål, både i en individuell samtale med eleven og i samtale med større eller mindre grupper. Informasjonen som kommer fram ved bruk av hjelpespørsmål i modellen, vil være grunnleggende for å kunne tilrettelegge elevens skolehverdag. Svarene på hjelpespørsmålene bidrar til å løfte fram elevens styrkeområder og gir mulighet til møte eleven der eleven har sine interesser, sine foretrukne metoder og sin måte å kommunisere på – altså elevens livsverden.

KRAFT-modellen kan brukes av alle pedagoger, og den kan rettes mot alle elever, men her vil vi konsentrere oss om elever med nedsatt funksjonsevne. Bakgrunnen for dette bygger både på våre egne erfaringer og på resultatene fra Barneombudets rapport (2017). Denne rapporten viste at elever som mottar spesialundervisning, opplever ikke å bli hørt og ikke å få mulighet til å medvirke i undervisning på lik linje med andre. Et annet viktig aspekt er at vanskene som en del av disse elevene har, gjør at de ikke har like forutsetninger og muligheter til å få uttrykt seg. Derfor er det spesielt viktig at vi legger til rette for at også disse elevenes stemme skal bli hørt.

Modellen kan også være nyttig å bruke i et utvidet lag rundt eleven, for eksempel sammen med assistenter, miljøarbeidere, foreldre og støttesystemer. Det er på den filosofiske møteplassen (Hognes, 2019) at man kan løfte og styrke hverandre og dra i samme retning. Inkludering står sterkt i modellen, og vi understreker at spesialundervisningen og det ordinære opplæringstilbudet henger sammen.

KRAFT-modellen

KRAFT-modellen for god skolelivskvalitet bygger på anerkjennelses- og selvbestemmelsesteori. Sentralt er menneskets psykologisk grunnleggende behov for kontroll, medvirkning og deltakelse, både gjennom egen kompetanse og gjennom tilhørighet til et fellesskap.

Visuelt er KRAFT-modellen bygd opp av en ytre ramme og en kjerne i midten, slik vi ser i figur 1. I kjernen ligger de ulike områdene som viser vei til eleven sin opplevelse av skolelivskvalitet. Områdene gir oss akronymet KRAFT.

For å oppleve autonomi, kompetanse og tilhørighet ligger nødvendigheten av å kjenne Kontroll, gode Relasjoner og ivaretakelse av og tilrettelegging for økt kompetanse gjennom Arbeid. Det å få erfare og å få bidra i et Fellesskap har avgjørende betydning for motivasjon og egenutvikling, både her og nå og i et fram-Tidsperspektiv. Selvbestemmelsesteorien (Ryan & Deci, 2017) og innhold og mål i KRAFT-modellen kan altså sees i sammenheng.

Rammen og grunnmuren i modellen inneholder begrepene inkludering og anerkjennende kommunikasjon. Inkludering handler om at alle elever skal oppleve at de har en naturlig plass i fellesskapet. De skal føle seg trygge og kunne erfare at de er betydningsfulle, og at de i tillegg får medvirke i utforming av sitt eget tilbud (Kunnskapsdepartementet, 2020). Tilpasset opplæring i en inkluderende skole defineres gjennom prinsippet om likeverd. Likeverd praktiseres gjennom fellesskapet – i et mangfold og mellom elever med ulike forutsetninger.

Anerkjennende kommunikasjon vil være gjenkjennbar når kjernen i modellen blir forklart bokstav for bokstav. Anerkjennende kommunikasjon handler om å se, lytte, forstå, akseptere og undre seg sammen.

Til høyre i modellen finner vi pilen som symboliserer graden av elevens egen opplevelse og erfaring av skolelivskvalitet. Begrepet skolelivskvalitet slik Tangen (2019) beskriver det, favner om hele skolelivet til eleven og handler derfor om mye mer enn trivsel. Opplever eleven lav grad av skolelivskvalitet, kan dette henge sammen med at elevens behov ikke blir møtt på en tilfredsstillende måte. Kanskje det ikke er gitt riktig eller nok tilrettelegging, eller kanskje ressursene eleven selv innehar, ikke blir sett og tatt i bruk på en relevant måte. Det er bare eleven selv som kan gi en pekepinn om graden av opplevd skolelivskvalitet. Er eleven sin grad av opplevd skolelivskvalitet høy, lav eller middels?

Vi skal nå bevege oss videre inn i kjernen – de ulike områdene i modellen. De ulike områdene kan oppleves å overlappe hverandre noe, men er likevel presentert slik for å gi oversikt og struktur over områder i elevens skoleliv. Hjelpespørsmålene til lærere er ikke uttømmende, men er forslag til hvilke spørsmål man kan stille for å få til en god dialog og for å hente fram elevens stemme.

K – kontroll

Kontroll er området som omhandler selvstendighet. Her berøres blant annet elevens opplevelse av det å kunne arbeide selvstendig, men også det å kjenne at undervisningen er passe utfordrende og mulig å mestre. Det er viktig å gi alle elevene mestringserfaringer, og når det gjelder faglig arbeid, krever det en opplæring som er tilpasset elevens nivå eller ståsted (Skaalvik & Uthus, 2020). Kontrollområdet kan si noen om hvordan pedagogene bidrar til enten å gjøre eleven til aktør med kontroll over sitt eget skoleliv eller til «en brikke» i noe eleven ikke har oversikt over. Det er helt sentralt at alle elever får bidra med noe i undervisningen.

Opplevelsen av kontroll kan forsterkes gjennom lærerens tro på at eleven vil mestre oppgaven. Tap av kontroll og opplevelse av nederlag kan derimot være med på å redusere elevens skolelivskvalitet (Tangen, 2012). Lave forventninger til eleven kan føre til at han eller hun ser på seg selv som sårbar og opplever omgivelsene som negative.

Det er helt nødvendig at eleven kjenner en grad av kontroll og opplever at han eller hun møtes med tiltro og forventninger fra læreren, noe som igjen vil løfte elevens egen forventning til mestring.

Noen hjelpespørsmål kan være:

• Hvor opplever eleven mest selvstendighet?
• Hva sier eleven selv?
• Hva trenger eleven for å oppleve kontroll?
• Vet eleven hvilket utstyr som trengs til oppgaven, og hvordan han skal komme i gang?
• Tar eleven en aktiv rolle i egen læring? Hva skal til for at dette skal skje?

I kontrollområdet skal altså eleven selv oppleve å få delta og å få medvirke i undervisningen. Det bør utforskes hvilke muligheter eleven har til å bidra og til å påvirke. Kjenner eleven seg som en aktiv aktør eller mer som en brikke i det læreren har planlagt, og det som skal gjennomføres i undervisningen? Har eleven en påvirkningskraft i forkant og underveis i undervisningen, eller kjenner eleven seg som en tilskuer?

R – relasjon

Området relasjon handler om elevens forhold til sine lærere og medelever. Blant forskere er det enighet om at relasjonen mellom elev og lærer er en avgjørende faktor for elevens motivasjon og innsats. Empati, varme og emosjonell støtte er noen av de viktigste faktorene for elevenes læringsutbytte (Jordet, 2020).

I arbeid med relasjoner handler det om hvordan eleven selv opplever å bli anerkjent for hele seg. Hver enkelt elev eier sin opplevelse – ingen kan ta fra eleven denne. Når lærerne møter elevene på elevenes premisser, uavhengig av deres prestasjoner og bakgrunn, er det enklere å gi elevene det de trenger. Individet bygges – det kjenner seg trygt og ivaretatt (Jordet, 2020). For lærerne og de andre voksne i skolen handler det om å ta i bruk en anerkjennende væremåte. I dialog med eleven kan læreren lytte, akseptere og bekrefte elevens opplevelser. Ved å bekrefte, gjenkjenne og ta imot istedenfor å påvirke, så vil eleven kunne oppleve å bli fanget opp og kjenne likeverd (Tangen, 2012). Anerkjennelse i dialog innebærer å flytte seg fra sin egen posisjon for å sette seg inn i den andres opplevelse.

For eleven kan summen av møter med flere voksne og medelever gjennom en skoledag være avgjørende for skolelivskvaliteten. Hjelpespørsmål for lærere kan være:

• I hvilken grad er møtene gjennom dagen preget av anerkjennelse?
• Hvordan opplever eleven at lærerne lytter og tar seg tid?
• Hilser og smiler de voksne når de møter eleven i korridoren eller på uteplassen?
• Har eleven en voksen å snakke med om noe blir vanskelig?
• Hvordan opplever eleven å få støtte i faget når det trengs?

Eleven trenger å kjenne likeverdighet i læringssituasjoner og i samspillsituasjoner mellom seg selv og sine lærere og medelever. Styrkede relasjoner til både voksne og medelever gir gode muligheter for læring, og det er en hovedfaktor for opplevelsen av god skolelivskvalitet.

A – arbeid

Området arbeid dreier seg om at fag, ferdigheter og skapende virksomhet skal oppleves meningsfullt for eleven – arbeidet må ha en grad av betydning. Skolen har et stort ansvar i å legge til rette for et godt læringsmiljø, og eleven selv bør ha en opplevelse av at læring skjer. Hvordan kan voksne i skolen påvirke elevens motivasjon, vekke elevens nysgjerrighet og gi eleven en opplevelse av at skolen er nyttig? Hvordan kan elevens læringsutbytte økes gjennom arbeid og innsats?

Lærerens engasjement for faget, varierte arbeidsmetoder og prosessorientert arbeid stimulerer, engasjerer og utfordrer elevene (Andresen, 2019). Organisering av undervisningen bør være et sentralt tema i samtale og dialog og bør utgjøre en vesentlig del av underveisvurderingen. Det handler om det skolearbeidet eleven utfører både alene og sammen med andre. Det vil være nyttig å utforske sammen med eleven hvor relevante og meningsfulle arbeidsoppgavene oppleves. En samtale rundt interessefelt kan gi viktig informasjon til læreren, noe som igjen kan bidra til å tilpasse undervisningen bedre til den enkelte elev.

Hjelpespørsmål for dette området kan være:

• Hvordan opplever eleven at fagene er viktige for han/henne?
• Blir eleven ivrig i arbeid med fag, eventuelt hvordan og i hvilke fag?
• Hvordan viser elevens engasjement seg?
• Er eleven motivert og nysgjerrig?
• Opplever eleven god nok tid i arbeidet, og blir eleven tatt med i utforming av mål og vurdering?

Det å reflektere over egen læring, arbeide i en prosess og bruke det som læres, er noe av essensen i dybdelæring (Utdanningsdirektoratet, 2019). Gjennom arbeidsprosesser kan arbeidet tilrettelegges for eleven slik at eleven kjenner seg tatt på alvor og kjenner seg verdsatt i hele prosessen fram mot et sluttprodukt.

For å oppnå mestring kan eleven trenge tilrettelegging med hensyn til struktur som gir forutsigbarhet. Det å oppleve forutsigbarhet og kontroll beskytter eleven mot opplevelsen av stress (Bru, 2019). Når eleven har en viss oversikt over det som kommer av oppgaver, kan han eller hun konsentrere seg bedre om én oppgave av gangen og arbeide mest mulig selvstendig.

For at undervisningen skal være vellykket, er man avhengig av at både lærer og elev er interessert i og har oppmerksomheten rettet mot de oppgavene som skal gjøres. Roness (2020) framhever at de må spille på samme lag. Da må læreren benytte informasjonen elevene gir, for at de skal oppleve motivasjon og lærelyst i arbeidet med fagene.

F – fellesskap

Området fellesskap innebærer at læring skjer i fellesskap med andre. I overordnet del i kapittel 3.1 i Læreplanverket (2020) legges det vekt på at elevene både skal medvirke og ta medansvar i læringsfellesskapet som de skaper sammen med lærerne hver dag. Ulikheter skal anerkjennes og verdsettes i skolen. Deltakelse kan forstås som den konkrete og målbare dimensjonen av inkludering i praksis (Skogdal, 2014). Dette innebærer at det bare er eleven selv som kan si noe om sin opplevelse av inkludering og deltakelse. Inkludering i praksis handler altså om elevens egen opplevelse av deltakelse i et fellesskap.

Noen hjelpespørsmål i dette området kan være:

• Hvordan er egentlig deltakelsen til eleven på de ulike arenaene i skolen?
• Hvordan opplever eleven å få delta sammen med andre i fag?
• Hvordan opplever eleven seg som en del av et større fellesskap – et fellesskap der ulikheter verdsettes?
• Hvordan ser elevene selv at ulikhet er viktig?
• Hvordan opplever eleven at det er lagt til rette for medbestemmelse i aktiviteter?

En vurdering av disse spørsmålene kan synliggjøre hva som trengs å korrigeres og arbeides videre med på dette området.

I KRAFT-modellen står området fellesskap sterkt, men også elevens mulighet til selvbestemmelse. Skolen skal ta hensyn til mangfoldet av elever og legge til rette for at alle får oppleve tilhørighet i skole og samfunn. Alle kan oppleve å skille seg ut og kjenne seg annerledes. I overordnet del av læreplanverket (LK20) legges det vekt på at vi er avhengig av at ulikheter anerkjennes og verdsettes.

T – tid

På dette området handler det om å ha et godt skoleliv her og nå. Det handler om mål, ønsker, håp og drømmer for framtiden – men også om erfaringer og opplevelser eleven har fra tidligere. For å skape trygghet og ivareta elevens identitet må det bygges videre på elevens tidligere erfaringer. Først da tar man eleven på alvor og ser hele eleven for det han eller hun er. Mange elever stiller seg spørsmålet: Hvorfor skal jeg lære dette og hvordan er dette nyttig for meg? Alle elever bør få mulighet til å reflektere rundt meningen med ting som skjer i skolelivet.

Elevene skal leve skolelivet her og nå, men samtidig er skolegangen og utdanningen sitt formål framtidsrettet (Tangen, 2019). Elevene er i kontinuerlig vekst, de skal lære å hevde seg selv og være en aktør i eget liv. Dette er ferdigheter som må trenes. I nåtid og framtid vil alle elever – og dette er kanskje spesielt viktig for elever med nedsatt funksjonsevne – ha nytte av å kunne uttale seg i saker som omhandler dem. Det handler om å bygge opp ferdigheter for selvbestemmelse og autonomi, og dette må arbeides med over tid.

I lys av det som er nevnt over, kan man se hvor viktig det er å bygge på og bruke elevens interessefelt i tilrettelegging av undervisning.

Hjelpespørsmål på dette området kan være:

• Opplever eleven skolen som et trygt og godt sted å være?
• Hva liker eleven å gjøre på skolen?
• Hva liker eleven å gjøre i fritiden sin?
• Har eleven noen tanker, håp og drømmer for framtiden?

De erfaringene eleven har med hensyn til skolelivet her og nå, vil ha betydning for de forventningene eleven har til framtiden.

KRAFT-modellen i bruk

Modellen kan både brukes fleksibelt og med klar struktur og systematikk. Vekten kan ligge på ulike fagområder, på elevens deltakelse og motivasjon eller på elevens opplevelse av selvstendighet. Det er elevens erfarte skoleliv som er viktig. Hvilke områder trenger man eventuelt å styrke eller justere for at eleven skal oppleve god skolelivskvalitet? Modellen har blitt prøvd ut både i PP-tjenesten og i grunnskole og i videregående skole. Dette vil vi komme nærmere inn på videre i artikkelen

KRAFT-modellen som utgangspunkt for samarbeid

KRAFT-modellen kan gi struktur og klar retning for eksempel i samarbeidsmøter. Godt tverrfaglig samarbeid er en viktig forutsetning for å skape et miljø der alle inkluderes og opplever fellesskap og mestring. Samtidig vet vi at mangel på samarbeid og sammenheng i laget rundt eleven ofte kan være en utfordring (Meld. St. 6 (2019–2020), s. 79). Eleven skal være utgangspunktet og omdreiningspunkt når laget bruker modellen. Men eleven kan ikke isoleres fra omgivelsene han eller hun er en del av. Det er gjennom kontakt med andre at individet lærer og utvikler seg (Hjelmebrekke, 2020). Gjennom samhandling og dialog kan altså både eleven selv og laget rundt eleven utvikle seg.

Videre i artikkelen vil vi redegjøre for fire konkrete eksempler på hvordan KRAFT-modellen kan benyttes der vi selv var observatører eller samtalepartnere.

Eksempel 1: samarbeidsmøte ledet av PP-rådgiver

En PP-rådgiver ledet et samarbeidsmøte der alle fagpersonene rundt en elev var samlet (jf. laget rundt eleven). I møtet forklarte PP-rådgiveren bakgrunnen og innholdet i modellen og plasserte den slik at alle kunne se modellen visuelt. Laget drøftet, så på hjelpespørsmålene og kom fram til hvilket område det kunne være lurt å se nærmere på.

Alle deltakerne i møtet fikk så uttale seg om hjelpespørsmålene til det området de hadde valgt. PP-rådgiveren var ordstyrer, han var oppmerksom, korrigerte og ledet møtet slik at alle holdt seg til spørsmålene. Etter at alle hadde uttalt seg, ble det gjort en felles vurdering, og ulike tiltak ble drøftet. I dette konkrete eksemplet opplevde eleven at han fikk medvirke i valg av arbeidsoppgaver i skolen. Neste hjelpespørsmål var knyttet til fellesskap og deltakelse. Det ble vurdert at eleven ikke deltok i stor nok grad med de andre elevene i klassen. Eleven var ikke deltakende i flere av aktivitetene i estetiske fag. En årsak til dette så ut til å være at relasjonen til faglæreren ikke var sterk nok. PP-rådgiveren oppsummerte hvordan det kunne være mulig å endre praksis for at eleven skulle oppleve større grad av deltakelse. I fellesskap ble det satt ned mål og tiltak for veien videre. Spesialpedagogen skulle vurdere nye tiltak jevnlig og holde tett kontakt med faglærere. Tiltakene skulle evalueres i neste samarbeidsmøte. Eleven selv måtte også få mulighet til å uttale seg rundt sin egen skolesituasjon.

Under observasjon av dette samarbeidsmøte var det interessant å erfare hvordan oppmerksomhet og energi endret seg i møtet når modellen ble lagt på bordet. Eleven kom i sentrum, alle lyttet til hverandres tanker og opplevelser, og alle ble løsningsorienterte for å forbedre skolelivskvaliteten til eleven. Det å legge modellen fysisk på bordet bidro til at emosjoner og forsvarsmekanismer ble lagt bort, og vekten ble isteden lagt på pedagogisk tilrettelegging til beste for eleven. Laget arbeidet løsningsorientert.

Dette eksempelet synliggjør hvordan laget rundt eleven rettet seg inn mot områder i modellen, og de undret seg sammen over hvordan eleven faktisk hadde det. Systematikken og strukturen i det videre arbeidet med KRAFT-modellen kan sikre at eleven får dekket grunnleggende behov, som er avgjørende for opplevelsen av god skolelivskvalitet. En PP-rådgiver uttalte at: «Modellen er et konkret verktøy – lett å ta fram. Jeg har også brukt den for min egen del til analysering, for å få fram ulike perspektiver rundt eleven». PP-rådgiveren viser også til arbeid med modellen i en sakkyndig vurdering:

I samarbeidsmøte mellom skule, heim og PPT har ein drøfta korleis eleven i større grad kan inkluderast og oppleve god skulelivskvalitet. Ein nytta mellom anna KRAFT-modellen som utgangspunkt for å kartlegge og sortere informasjon om eleven sin kvardag: Kontroll, relasjon, arbeid, fellesskap og tid. Dette arbeidet kan vera nyttig å halde fram med for å verta meir medviten dei ulike faktorane som påverkar eleven si oppleving av god skolelivskvalitet og inkludering. Det er også viktig å trekkje inn eleven sin stemme i dette arbeidet.

Eksempel 2: KRAFT-modellen i hel klasse i grunnskolen.

En kontaktlærer i 3. klasse prøvde ut KRAFT-modellen i to uker, både med hele klassen og med enkeltelever i forkant av utviklingssamtalene hun skulle ha. Støttet av hjelpespørsmålene til modellen fikk læreren til en samtale rundt elevenes faglige og sosial læring.

Med hele klassen ble det satt av 40 minutter til hvert område – to ganger i uken. I klasserommet tegnet læreren modellen på tavlen og ga en tydelig forklaring, bokstav for bokstav. Elevene fikk komme med egne assosiasjoner og meninger underveis. I tillegg ble det brukt to klassemøter til dialog om hva hjelpespørsmålene betydde. Dette viste seg å være nyttig for å forklare og reflektere rundt ukjente begreper, som dialog, inspirasjon og relasjon. Læreren brukte lydopptaker under samtalen i klassen slik at hun kunne være fullstendig til stede i situasjonen og i dialogen med elevene. I etterkant lyttet hun på opptaket og trakk ut uttalelser og informasjon som hun skrev inn i modellen. Hun presenterte deler av dette til elevene. Hun lagret også informasjonen for å ta vare på elevstemmene til videre arbeid og oppfølging. I elevsamtalene, i forkant av utviklingssamtalene, kom det fram informasjon som kontaktlæreren ikke hadde kjennskap til fra tidligere. Informasjonen ble avgjørende for blant annet å tilpasse arbeidsmetodene bedre. Læreren uttalte i etterkant:

Det ble kjempefine klassediskusjoner, og elevene opplevde det kjekt å få sagt sine meninger. De hadde så mange tanker om hvordan de foretrakk å jobbe. Jeg fikk en bekreftelse på at organiseringen jeg har valgt, faktisk er noe elevene liker. Jeg sitter igjen med mye informasjon etter dette prosjektet. Jeg kommer til å pøse på med samarbeidsoppgaver. Jeg kan nå bruke det elevene selv har sagt, for å legge rammer for gruppearbeidet. Elevene sier at det er viktig at alle får bestemme, og at det er hver sin tur. Dette kan jeg bruke for å gjøre gruppearbeidet mest mulig bra og effektivt.

Eksempel 3: videregående skole

KRAFT-modellen ble også prøvd ut av en kontaktlærer i videregående skole – med hel klasse og med oss som observatører. Elevene ble plassert i en halvsirkel, noe de var vant til fra klassemøtene. Kontaktlæreren orienterte og forklarte elevene hva de ulike delene i modellen står for. Hun presiserte at det er elevstemmene som skal løftes fram, og at alle skal bli hørt og få mulighet til å si noe. Hun tegnet modellen på en smarttavle og laget brede kolonner med rom for å kunne notere underveis. Hun forklarte for elevene at hun hadde valgt ut noen hjelpespørsmål som hun ville starte dialogen med. Hun understreket at det ikke finnes riktige eller gale svar. Elevene kom med innspill: De ønsket å legge vekten på undervisning der de hadde faglærere – alle var samstemt i dette. De kom altså sammen fram til et konkret kriterium før de startet samtalen og arbeidet med KRAFT.

Som observatører opplevde vi at samspillet mellom kontaktlærer og elevene var basert på trygghet og tillit. Det var en dynamisk samtale hvor elever og lærer vekslet på å komme med sine refleksjoner. Læreren lyttet, underbygget og anerkjente elevenes opplevelser. Elevene var engasjerte og delte følelser når de snakket om inkluderende fellesskap. De formidlet at uten et godt fellesskap så mister man motivasjonen. Læreren viste at hun tok elevene helt på alvor når hun sa deres opplevelser var nyttige. Hun formidlet til dem at hun ville ta med seg ytringene deres til lærerteamet på trinnet. Kontaktlæreren oppsummerte:

Modellen kommer elevene til gode ved at jeg møter dem på en bedre måte og får hentet ut hver enkelt elev sitt potensial. Dersom ledelsen sier seg enig, så vil jeg gjerne introdusere modellen for hele personalet og relatere denne også til emnene folkehelse og livsmestring. Alle kontaktlærere kan bruke modellen som ramme for klassens time.

Det å se på hele undervisningstilbudet i sammenheng vil ikke bare styrke elevene, men også profesjonsfellesskapet. Eksempelet viser at KRAFT-modellen kan være et verktøy for at alle elever blir hørt og tatt med. Elevene får mulighet til å rette oppmerksomhet mot andre, lytte til hverandre, anerkjenne ulikheter og lære å ta alles meninger på alvor.

Eksempel 4: Elever med særskilt tilrettelegging i videregående skole

En pedagog som tok i bruk KRAFT-modellen overfor elever med behov for særskilt tilrettelegging, uttalte: Jeg er usikker på hvordan det vil gå. Klarer elevene overhodet å reflektere over dette? Det skal ikke legges skjul på at pedagogen var veldig usikker på hvordan hun skulle klare å få fram disse elevenes egne meninger.

Pedagogen brukte god tid på å tegne opp modellen for elevene, del for del, og hadde bare ett spørsmål for hvert område. Hun hadde forenklet spørsmålene og illustrerte dem ved både å tegne, bruke kroppsspråk og variere stemmen og gestene for å skape forståelse. Hun bekreftet og støttet elevene ved å assosiere til ting de hadde opplevd på skolen tidligere. Elevene lyttet til hverandre og støttet hverandre når de skulle formidle ting de hadde opplevd på skolen. Vi opplevde som observatører at elevene var stolte, de nærmest «vokste» der de satt – og det virket som de kjente seg som en del av noe viktig. Det de formidlet, ble tatt på høyeste alvor. Ordene elevene sa, ble skrevet inn i modellen på tavlen. Pedagogen leste ordene høyt og bekreftet også på denne måten det elevene hadde formidlet.

Etter timen drøftet vi hvilke hjelpemidler elevene kunne hatt tilgjengelig for å hjelpe dem til å kunne formidle sine tanker og meninger enda mer effektivt. En idé var å benytte løse grafiske symboler som omhandler elevenes skoleliv, slik at de raskere og mer presist kunne gi uttrykk for hvilke temaer eller områder de ønsket å snakke om.

Tematavler som var laget til på forhånd, kunne fremmet dialog om ulike emner, og en samtalematte kunne også vært tatt i bruk. Også i etterkant av samtalen kunne man benyttet disse hjelpemidlene slik at elevene fikk formidlet hvordan de opplevde timen. For videre oppfølging av hver enkelt elev anbefales det å ta bilde av det eleven har formidlet i KRAFT-timen. I samarbeidsmøter med laget rundt eleven kan man evaluere og drøfte hvilke verktøy som vil egne seg best for at den enkelte elev skal få mulighet til å uttrykke seg om ulike forhold i sitt skoleliv.

En modell som fungerer

Det er KRAFT i elevstemmen! KRAFT-modellen kan være en ressurs for eleven selv, for laget som arbeider rundt eleven, for læreren og for andre som skal tilrettelegge for læring og fellesskap i skolehverdagen. Modellen er et nyttig redskap for å hente inn elevens erfaringer og perspektiver på ulike sider av skolelivet. Vi kan på denne måten si noe om elevens opplevelse av livskvalitet i skolen – skolelivskvalitet. Forutsetningen er faktisk å lytte til elevens stemme og ta elevens tanker og meninger på alvor. Som nevnt innledningsvis skal elevens beste alltid ligge til grunn.

Ved bruk av KRAFT-modellen kan elevenes skolelivskvalitet styrkes ved at de får være med på laget. Elevens stemme må høres og brukes, og han skal kjenne seg involvert og oppleve egenkontroll og medvirkning – altså høy grad av autonomi. Ved å lytte til eleven kan man styrke eleven sin opplevelse av medvirkning, deltakelse, mestring, fellesskap og mening.