Studentene lagde skulpturer av kosteskaft

«Med inspirasjon fra fugleskremsler og utgangspunkt i kosteskaft og gjenbruksmaterialer skal du lage en underlig, fantasifull og eventyrlig skapning.»

Dette var oppgaven barnehagelærerstudentene ved Universitetet i Agder fikk å bryne seg på i kunst og håndverk. Studentene fikk i oppdrag å gå på leting, ute og inne, i kjeller og på loft, hos foreldre og besteforeldre, på gjenbruksstasjoner og loppemarkeder og hos brukthandlere, etter skjulte skatter de kunne bruke for å lage skulpturen. Studentene utforsket, eksperimenterte og tok estetiske valg i den skapende prosessen. De måtte lære seg å se egenskaper, muligheter og potensial i tingene og materialene, for å gi dem nytt liv i nye kunstuttrykk.

Gamle gjenstander i kunsten

Barnehagelærerutdanningen er opptatt av å integrere FNs bærekraftsmål i ulike emner og oppgaver. I denne oppgaven var bærekraftsmålet «ansvarlig forbruk og produksjon» aktuelt å se på. Der er målet å «redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk». Vi i Vesten lever i et overflodssamfunn og omgir oss med uendelig mengder av ting. Det kan se ut som at antall ting i et samfunn øker proporsjonalt med velstand og økonomi. Vi er vant med å ha ting rundt oss. Vi vet hvor de hører hjemme, og hvilken funksjoner de har, men etter hvert blir de usynlige for oss, vi ser dem ikke lenger og tar dem som en selvfølge. Først når de går i stykker eller vi mister dem, kommer de frem i vår bevissthet og blir synlige. Da oppdager vi hvilke ting vi er avhengig av og ikke kan klare oss uten, og hvilke ting som er ubetydelige, unødvendige og unyttige. Alle disse tingene som er kastet og ikke lenger har noen verdi for oss, kan få nye muligheter og gjenoppstå i kunsten. Og når verden er full av gratismaterialer som venter på å bli vekket opp og gjenbrukt i nye uttrykk, er mulighetene mange i skole og barnehage.

Gjenbruk av kjente kunstnere

Det å tenke gjenbruk i kunsten er ingen ny tanke. Pablo Picasso, Joan Miró og Marcel Duchamp kan vise til ikoniske kunstverk med utgangspunkt i gjenbruksmaterialer. Her kan vi se kreativ bruk av sykkelhjul, vannkraner, kjøkkenredskaper, søppelkasser og industriavfall. Kjente ting fra hverdagskulturen har fått en liten vri, eller forskyvning i forhold til hvordan vi er vant til å se dem. Denne «gjenbrukskunsten» eller objet trouvé og readymade, utfordrer det vi forbinder med kunst, fordi den utforsker nye uttrykksformer og materialer. Objektene, som de meningsbærende elementene i disse kunstuttrykkene, får ofte mening gjennom assosiasjonene som ligger rundt dem. Tingene i denne kunsten trenger ikke imiterer virkeligheten. De er der som konkrete objekter med en annen form. Som betraktere må vi møte disse verkene med en helt annen innstilling enn det tradisjonelle bildet. Her kan tingene få bryte frem, uforståelige og fremmede, og kan bli en kilde til undring og endring hvis de får lov til å fremstå uforklarlige og annerledes.

Ser på ting med nye øyne

Filosof og kunstteoretiker Walter Benjamin sier at tingen sett gjennom allegoriens øyne kun er et råmateriale som er grenseløst manipulerbart. Den er hvit, ubeskrevet og uten betydning, og den stiller sin overflate til rådighet for beskrivelse. Allegorien forteller at tingen blir fremmed og kan bety alt ved denne fristillelse av sin opprinnelige betydning.

Når verden er full av gratismaterialer som venter på å bli vekket opp og gjenbrukt i nye uttrykk, er mulighetene mange i skole og barnehage.

Ser vi Benjamins tanker i relasjon til forming i barnehagen, kan vi tenke oss at barna evner å se gjenbruksmaterialene med nye øyne. De er ikke låst til fasitsvar. En skoeske er ikke bare en skoeske, den kan være et hus, en bil eller ei sjørøverskute. Kjøkkenredskaper kan være romskip, båter og mikrofoner. I forming og kunstneriske sammenhenger kan gjenbruksmaterialene få nytt liv ved å bli vekket opp i nye overraskende uttrykk og sammenhenger når de blir fristilt fra sin opprinnelig kontekst.

Plast fra smågodtehylla

Studentene kunne vise til gode resultater fra sin skattejakt. De hadde funnet klær, bestikk, videotape, smykker og perler, utrangert verktøy, serviettringer, pleksiglass, kunstige blomster, fiskegarn og skjell som de kunne bruke i den nye kunsten de skulle lage. Gleden var stor og fortellingene mange relatert til tingenes historie. Prosjektet startet med å sette et kosteskaft i en plastboks som de fikk gratis fra nærbutikkens smågodthyller. Boksen ble fylt med sement, blandet i en bøtte og tømt rundt kosteskaftet. Her fikk vi et tungt og stødig fundament for videre lek, utforskning og utforming på veien mot ferdig fugleskremsel. Med grov fil og sandpapir ble hodet gitt form i byggematerialet Jackofoam, et materiale som enkelt gjør det mulig å feste ulike gjenbruksmaterialer. Her kan man stikke inn gafler, skruer og pinner for å gi et personlig uttrykk til skulpturen.

Skrot ble kreativitet

Selv om utgangspunktet var det samme, et kosteskaft i sement, ble de ferdige resultatene individuelle og svært ulike. 15 forskjellige kunstverk ble stilt ut i universitetets hovedinngang, til inspirasjon og glede for medstudenter og ansatte. Vi fikk formidlet mulighetene som ligger i gjenbruksmaterialer, søppel og skrot, og at slike materialer med rette kan fremme kreativitet. Studentene erfarte at materialene har stort potensial i skapende prosesser i barnehagen, fordi det er materialer uten fasitsvar og bruksanvisninger. Studentene gjorde også egne erfaringer med å jobbe med bærekraft og miljø i kunst og håndverk.