Erfaringer fra lærerspesialistutdanning i yrkesfag

En helt ny videreutdanning for yrkesfaglærere startet opp i Norge i 2018. Yrkesfaglærerutdanningene ved NTNU og OsloMet utviklet da lærerspesialistutdanninger i yrkesfag, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. NTNU tilbyr studiet for yrkesfaglærere i bygg- og anleggsteknikk (BA), mens OsloMet har tilbud for lærere i helse- og oppvekstfag (HO). Utdanningene er på masternivå og er et 2-årig deltidsstudium som skal kvalifisere yrkesfaglærere til å fylle funksjonen som lærerspesialist innenfor sitt fagområde. Hensikten med utdanningene er å gi både yrkesfaglig og yrkesdidaktisk fordypning, samtidig som studentene skal få kompetanse i skoleutvikling på fagets premisser. Utdanningene ble omtalt i en fagartikkel i Yrke nr. 4/19.

Bakgrunnen for ordningen er å finne i strategien Lærerløftet – På lag for kunnskapsskolen (Kunnskapsdepartementet, 2014). Her slås det fast at «Flere faglige karriereveier i skolen kan gi dyktige lærere nye muligheter til profesjonell videreutvikling og bidra til å gjøre skolen til en mer attraktiv arbeidsplass.» Strategi for Yrkesfaglærerløftet (2015) følger opp yrkesfaglærernes muligheter for kompetanseheving.

I arbeidet med utvikling av studiene ble det tatt utgangspunkt i kunnskap om skoleutvikling på fagets premisser (Utdanningsdirektoratet, 2007) og blant annet det kunnskapsgrunnlaget vi hadde om skoleutvikling fra Ungdomstrinn i utvikling. Kompetanse om voksnes læring (Postholm, 2012) og erfaringer med utvikling av videreutdanningstilbud i Yrkesfaglærerløftet (2015) har også vært viktig for oss i utviklingen av lærerspesialistutdanningene i BA og HO.

NTNU og OsloMet har et nært samarbeid om utdanningene, helt fra søkeprosessen og gjennom hele planleggingen og gjennomføringen av studiene. Som et ledd i dette samarbeidet har vi nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant studentene på det første kullet på våre to utdanninger, noe som gir oss et felles grunnlag for å videreutvikle tilbudene. Vi ønsket å få kunnskap om hvordan studentene, etter avsluttet studium, vurderer innholdet og organiseringen av lærerspesialistutdanningene. I tillegg ønsket vi å få innsikt i deres erfaringer med FoU-arbeidet, om de har fått en ny rolle som lærerspesialist, og om de har fortsatt på et masterstudium. Vi vil i denne artikkelen presentere resultater fra undersøkelsen og gi noen refleksjoner om hvordan studiet kan bidra til kompetanseutvikling i skolen.

Faglig innhold i studiene

De profesjonsfaglige emnene vektlegger yrkesdidaktiske tema som undervisningsplanlegging, utvikling av egen og skolens undervisning, læringsarbeid, veiledning, vurdering, digitale verktøy, erfaringsutveksling mellom kolleger og mellom studentene samt integrering av yrkesfaglige og profesjonsfaglige emner for å oppnå helhet og sammenheng. Dette innebærer et tett samarbeid mellom emneansvarlige for de ulike emnene/temaene som er vektlagt. I de fleste emnene er FoU-arbeid vektlagt, med utprøving av nye læringsformer i egen praksis. Læringsarbeidet analyseres, drøftes, evalueres og dokumenteres, i tillegg til at det presenteres for medstudenter og kollegaer på egen arbeidsplass. Erfaringene fra de ulike FoU-arbeidene vil være nyttige for den enkelte student, som etter endt utdanning skal bidra med sin utvidede faglige og yrkesdidaktiske kompetanse for elever og kollegaer som lærerspesialist.

Innhold i studiene er presentert i tabellene nedenfor. Tabell 1 viser faglig innhold med navn på de ulike emnene, mens tabell 2 viser det pedagogiske og yrkesdidaktisk innhold som vektlegges og er gjennomgående i begge utdanningene.

Tabell 1. Faglig innhold i utdanningene

Bygg- og anleggsteknikk (BA)	Emne 1 Konstruksjons-forståelse	Emne 2 Utviklingstrender i byggebransjen	Emne 3 Rehabilitering og fornying	Emne 4 Grønt skifte i bygget miljø	Emne 5 Opplæring og undervisning i bygg- og anleggs-teknikk	Emne 6 Forsknings- og utviklingsarbeid i bygg- og anleggsteknikk
Helse- og oppvekstfag (HO)	Emne 1 Yrkesdidaktikk og tilpasset opplæring til elevenes ulike yrkes- og utdanningsplaner	Emne 2 Innovasjons-prosesser og læringsledelse	Emne 3 Spesialisering i organisasjonslæring	Emne 4 Kvalitetsutvikling gjennom veiledning, vurdering og dokumentasjonsarbeid	Emne 5 Yrkesfaglig fordypning, psykologi og utvikling i HO-yrker

Tabell 2. Pedagogiske og yrkesdidaktisk innhold i begge utdanningene

Utvikling av undervisningspraksis

Veiledning og vurdering

Aksjonsforskning og FoU-arbeid

Innovasjon og entreprenørskap, entreprenøriell læring

Styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og utvikle skolen som en lærende organisasjon

Metode for datainnsamling

Vi har utformet en spørreundersøkelse for å få innsikt i studentenes erfaringer fra lærerspesialistutdanningene. I tillegg har vi samlet data om studentenes bakgrunn som lærer, hvorvidt de har fått endringer i sin lærerstilling som følge av utdanningen, og om de fortsetter på en masterutdanning. I undersøkelsen bes også studentene om å ta stilling til påstander om studiet. Påstandene handler om relevansen av innholdet i lærerspesialistutdanningene og i hvilken grad det dekker deres yrkesdidaktiske og faglige kompetansebehov. De ble også spurt om gjennomføring av FoU-arbeid og i hvilken grad innhold og arbeidskrav i studiet bidro til utvikling av egen undervisning og avdelingens/skolens undervisning.

Svarkategoriene går fra 1 til 5, hvor 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad.

Funn fra spørreundersøkelsen

Våren 2020 fullførte 36 studenter sin lærerspesialistutdanning i yrkesfag, hvorav 15 i bygg- og anleggsteknikk og 21 i helse- og oppvekstfag. 27 av disse besvarte spørreundersøkelsen, noe som gir en svarprosent på 75.

48 % av studentene har arbeidet mer enn 13 år som lærer, og 52 % har jobbet ved én skole i hele sin karriere. Halvparten har funksjon som lærerspesialist ved egen skole. Fire av studentene hadde funksjonen før de startet studiet, åtte fikk den underveis og to fikk den etter avsluttet studium. 42 % av studentene har fortsatt på en mastergrad etter lærerspesialistutdanningen, de fleste på NTNU og OsloMet.

Vi starter med en presentasjon av studentenes åpne kommentarer der vi stilte spørsmål om de hadde noen tilbakemeldinger om lærerspesialistutdanningen som de vil formidle og utdype. Deretter vil vi gå inn på enkelte av spørsmålene om det faglige innholdet og gjennomføring av FoU-arbeidet.

Helhetsinntrykk

Undersøkelsen i sin helhet viser at studentene i stor grad er veldig fornøyde med studiet, spesielt faglig innhold og organisering. Studentene beskriver:

«Jeg ser tilbake på studiet som en særdeles hyggelig tid med mye moro og hard jobbing. Både veilederne på studiet og de andre studentene motiverte meg i studiearbeidet.»

«Et veldig bra studie – har fått nye kontakter ved andre skoler i landet. Har fått faglig påfyll. Har hatt stort utbytte av ulike prosjekter vi har jobbet med, spesielt i forbindelse med hjemmeskolen.»

Studentene kommenterer at de har økt sin kompetanse og fått faglig påfyll, og de beskriver at de har fått mere breddekompetanse gjennom studiet. I tillegg ser vi at flere fremhever nettverksbygging med hverandre og mellom skoler som sentralt i studiet. De kommenterer også at de gjerne kunne fått enda mere veiledning, samt at det er viktig at alle forelesere er godt forberedt på gruppen voksne studenter med lang fartstid de møter. Siste studentkommentar dekker flere utsagn som beskriver det samme om studiet i sin helhet:

«Tidkrevende ift. arbeidskrav, samtidig er nok dette veldig individuelt. Fantastiske lærere og medstudenter har kun bidratt at dette er to år som aldri vil glemmes.»

Et fåtall av studentene trekker fram at de gjerne skulle hatt enda mer veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav, men de kommenterer ikke at dette har hatt betydning for det totale læringsutbyttet.

Faglig innhold i studiet

Studiene legger stor vekt på både fordypning i eget utdanningsprogram og lærerspesialistfunksjonen, samt erfaringsutveksling, noe som framkommer av studienes læringsutbytter. Vi ser at 85 % av studentene sier de i stor grad eller svært stor grad har utviklet sin yrkesdidaktiske kompetanse og sin kompetanse i yrkesdifferensiering. På spørsmålet om studiet har gitt relevant breddekompetanse, svarer 93 % av studentene i svært stor grad og i stor grad. Studentene svarer litt mer nyansert på i hvilken grad de har fått videreutviklet sin digitale kompetanse gjennom studiet.

Vi stilte også spørsmål om studentenes erfaringer med mulighet for deltakelse og samarbeid med kollegaer og ledelse om innovasjons- og skoleutviklingsarbeid (tabell 5 og 6). Studentene viser nyanser i sine svar og bekrefter i de åpne kommentarene at endringsarbeid tar tid. Det signaliserer at de er aktive deltakere i skolens endrings- og utviklingsarbeid. Tabellene under viser et utvalg av spørsmål studentene vurderte innenfor fem svarkategorier. Resultatene gir et bredere bilde av deres tilbakemelding på noen sentrale punkt i våre lærerspesialistutdanninger. Her vises antall studenter per svarkategori.

Tabell 3. Utvikling av undervisning

Faglig innhold og vektlegging av ulike tema er presentert i tabell 1 og 2. Tabellene viser hvordan yrkesfaglige og yrkesdidaktiske tema er tilrettelagt og integrert for å ivareta helhet og sammenheng i studiet. På spørsmål om de erfarte innholdet i studiet som relevant for utvikling av undervisning ved egen avdeling/skole, ser vi at de aller fleste svarer i svært stor grad og i stor grad.

Tabell 4. Relevant yrkesfaglig fordypning

Som vi ser, er samtlige studenter fornøyd med den yrkesfaglige fordypningen de har fått gjennom studiet. Dette underbygges av de åpne kommentarene, hvor flere studenter kommenterer at det faglige innholdet i studiet er relevant for dem. En student sier det slik:

«Jeg har anbefalt lærerspesialistutdanningen til flere. Studiet er meget bra, både når det gjelder innhold og relevans.»

Tabell 5 og 6 viser studentenes erfaringer med bidrag til skoleutvikling og i hvilken grad de opplever et samarbeid med skolens/avdelingens ledelse. Som beskrevet tidligere vektlegger studiene fokus på FoU, og studentene får gjennom dette videreutviklet sin kompetanse i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere faglig utviklingsarbeid i egen praksis. Samarbeid med elever, kollegaer og skolens ledelse står sentralt i dette arbeidet. Gjennom studiene skal studentene også få styrket sin yrkeskunnskap og yrkesdidaktisk kompetanse i helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk, noe som forsterkes gjennom FoU-arbeidet.

Tabell 5. FoU-arbeid og skoleutvikling

Tabell 6. FoU-arbeid og samarbeid med skolens/avdelingens ledelse

Det er positivt at 66 % av studentene opplever at de får god støtte fra kollegaer og ledelse ved egen skole i gjennomføringen av lærerspesialistutdanningen. Dette bekreftes også ved hva de uttrykker:

«Sitter bare igjen med positiver tilbakemeldinger fra kollegaer og ledelse underveis og i etterkant. Utdanningen har nå gitt meg mulighet til mer ansvar på egen skole og videre kompetanseheving.»

«Har fått god støtte av ledelse og kollegaer, både til praktisk gjennomføring og ulike arbeidskrav.»

Men hele 34 % er altså ikke fornøyd med den støtten de får. Her varierer det fra liten støtte til likegyldighet. Noen studenter uttrykker det slik:

«Fra egne kollegaer ja. Fra skolens ledelse i liten grad.»

«Noen er interessert. Andre kjører sitt eget løp.»

Oppsummerende refleksjoner

Studentene på det første kullet med lærerspesialistutdanning i BA og HO er tydelige i sin tilbakemelding om at studiene er relevante og gir faglig fordypning innen eget utdanningsprogram. Vi ser også at studiene bidrar til skoleutvikling ved egen arbeidsplass. Gjennom dette legger studiene et godt grunnlag for videreutvikling og styrking av det kollektive profesjonsfellesskapet på den enkelte skole. Lærerspesialistutdanningene er på masternivå, noe som gir mulighet for ytterligere kompetanseheving i form av masterstudier. Både NTNU og OsloMet tilbyr relevante masterutdanninger der det kan gis helt eller delvis fritak for emner på bakgrunn av gjennomført lærerspesialistutdanning. Vi ser at denne muligheten tas godt imot av studentene.

Tidligere forskning viser imidlertid at dersom skolens praksis skal utvikles, må både kollegaer og ledere samarbeide om utviklingsarbeidet (Postholm, 2017). Merok Paulsen (2019) sin forskning påpeker et betydelig kompetansebehov for mellomledere/avdelingsledere i skolen. Han refererer til undersøkelser som viser at avdelingsledere føler de mangler kunnskap og kompetanse som er helt nødvendig for at de skal fungere som profesjonsfaglige ledere og ivareta arbeidsoppgaver knyttet til skolens utviklingsarbeid. Ut fra denne forskningen kan vi anta at en økt bevissthet hos rektorer og avdelingsledere om lærerspesialistenes rolle og ansvar som aktører og pådrivere i skoleutvikling vil kunne styrke det pedagogiske arbeidet ved skolen. Vi ser i vår undersøkelse at noen videregående skoler har et potensial for å legge bedre til rette for at studentenes kompetanse skal bidra til å utvikle skolen best mulig.

Ledelsens støtte og tilrettelegging er også nødvendig for at yrkesfaglærere skal kunne gjennomføre lærerspesialistutdanningen og bli en ressurs for ledere og kollegiet.

Lærerspesialistutdanningens vektlegging av yrkesfaglig og yrkesdidaktisk fordypning bidrar til kompetanseutvikling som kommer både den enkelte yrkesfaglærer, elever, kollegaer og ledere til nytte. Lærerspesialisten vil også kunne være en pådriver for skolens utviklingsarbeid og skape møtearenaer som fremmer innovasjonsspredning i kollegiet.

Vår undersøkelse viser at det er relativt få som har en funksjon som lærerspesialist i yrkesfag. Vi erfarer også at funksjonen fortsatt er uklar, både med hensyn til innhold og plassering i organisasjonen. Vi utfordrer derfor skoleeiere, skoleledere og fagorganisasjonene til å legge til rette for at lærerspesialister får en tydelig og sentral rolle som faglig og pedagogisk utvikler ved den enkelte skole.

I dag tilbys det lærerspesialistutdanning i yrkesfag innen to utdanningsprogram. På bakgrunn av resultatene i vår undersøkelse og behovet for fortsatt skole- og kompetanseutvikling i videregående skole mener vi at det bør utvikles lærerspesialistutdanning for flere yrkesfaglige utdanningsprogram.