Hvor gode er egentlig skolelever til å vurdere sannheten i det de leser?

Forskere ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo lot videregåendeelever teste ut et skreddersydd undervisningsopplegg for kildekritikk og kildebevissthet. Svarene de fikk var interessante.

Av Ulf Grefsgård. Publisert på UiO.no

– De tror nok at de har litt mer kontroll på kildeinformasjon og kildekritikk enn det de egentlig har.

Ordene kommer fra Helge Strømsø. Han er professor i pedagogikk, og har sammen med professorkollega Ivar Bråten og post.doc. Eva Brante, nettopp fått publisert en studie i det anerkjente tidsskriftet Reading Research Quarterly.

Utsagnet står i en viss kontrast til spørreundersøkelsen som nylig ble sluppet av Store Norske leksikon, som viser at det er de yngre som etter sigende har det meste på stell når det kommer til å vite hvor det de leser på nett stammer fra, og hvilken informasjon de kan stole på, mens det er de eldre som sliter.

– Nasjonale og internasjonale studier er ganske samstemte sier Strømsø. Studenter og skoleelever legger i liten grad merke til kildeinformasjon med mindre de bes om å gjøre det eller at det de leser er av stor personlig betydning for dem.

Skreddersydd opplegg

Den samfunnsmessige og personlige betydningen av høy kildebevissthet, fikk forskerne til å skreddersy et undervisningsopplegg for kildebehandling som de testet ut på 250 norske videregåendeelever.

Professor Helge Strømsø tror at lærere som setter seg inn i studien vil finne en et gjennomarbeidet og grundig utprøvd opplegg, som forhåpentligvis vil være til inspirasjon. Foto: Ulf Grefsgård/UiO

Grunntanken bak eksperimentet var at det er visse trekk ved en kilde som kan si noe om kildens troverdighet. Kildetrekkene det er snakk om kan for eksempel være informasjon om enkeltperson og organisasjon som har publisert teksten, informasjon om når, hvor og for hvilket formål innholdet ble produsert, forfatterens tilknytning, teksttype, for eksempel om det er en lærebok, en blogg, e.l, og publikasjonssted. Man antar at en tekst der det fremgår at forfatteren er en professor tilknyttet et universitet, vurderes annerledes enn et blogginnlegg fra en ukjent forfatter. En ny artikkel kan være mer oppdatert enn en gammel, osv. Innlysende kunnskap for en voksen ringrev, men ikke nødvendigvis like innlysende for en ungdom.

Gjennom å gjøre elevene mer kildebevisste, ønsket man å få svar på hvordan det påvirket elevene når de skulle velge ut tekster som de senere skulle bruke til et skriftlig arbeid, i dette tilfellet et fiktivt leserinnlegg.

Elevgruppen ble delt i to. En halvdel som fikk undervisning i kildebevissthet gjennom en periode på seks uker, og en kontrollgruppe som kun fikk ordinær klasseromsundervisning. Undervisning i kildebevissthet ble gjennomført som en integrert del av norskfaget.

Effekten ble målt uka etter at elevene hadde kommet gjennom undervisningsopplegget og etterprøvd halvannen måned senere.

Undervisningsopplegget hadde god effekt

Forskerne fant ut at elevene som hadde fått undervisning i kildekritikk, i langt større grad enn kontrollgruppa viste til ulike trekk ved kildene når de skulle begrunne utvelgelsen av tekster som de skulle bruke til leserbrevet.

Elevene som var undervist i kildekritikk kunne for eksempel fortelle at de forholdt seg annerledes til en professor enn til en ukjent bloggforfatter, og at de valgte en læreboktekst fordi forlagene normalt sjekker innholdet grundig.

Videre fant forskerne at de som hadde deltatt i undervisningsopplegget, leste tekstene de tok med seg til leserbrevet flere ganger og langt grundigere enn elevene i kontrollgruppa.

De fant også at elevene i den samme gruppa i større grad viste til kildeinformasjon fra tekstene når de skrev leserbrevene. Leserbrevene hadde også bedre sammenheng enn de brevene som elevene i kontrollgruppen skrev.

Til slutt sjekket forskerne om elevene kunne gjenfortelle hva det var de hadde vektlagt når de valgte ut tekster som de skulle bruke. Det viste seg at de som hadde fått undervisning husket relevant kildeinformasjon bedre enn kontrollgruppa. Elevene som deltok i undervisningsopplegget husket med andre ord i større grad enn kontrollgruppa hvor informasjonen kom fra.

For å sjekke om det var noen langtidseffekt av undervisningsopplegget, gjennomførte forskerne en ny test på de samme elevene halvannen måned etter. Resultatene samsvarte langt på vei med de første resultatene. Langtidseffekten var tydelig.

Rom for forbedring

– Vi synes det er positivt at effekten av undervisningsopplegget vårt varte så lenge som den gjorde. Men samtidig er vi usikre på om ett enkeltstående undervisningsopplegg som dette vil gjøre underverker i det lange løp, sier Strømsø.

Han ser for seg at arbeidet med kildebevissthet må bli en integrert del av undervisningen. Hele veien og i alle fag. Først da vil disse ferdighetene bli vedlikeholdt og videreutviklet på en god nok måte.

– Det handler litt om i hvilken grad lærerne klarer å gi gode nok tilbakemeldinger. Kritisk kildetekning er et sentralt element i læreplanene, men vi tror dessverre ikke alltid at elevene føler det som så veldig viktig, sier professoren.

– Elevene opplever nok den gode formaningen fra læreren mest som et slags ritual, og ikke noe som er så viktig for karakteren. Her er det absolutt rom for litt endring. Skjønt når det er sagt – lærerne har veldig mye de skal gi tilbakemeldinger på. Det er fort gjort å tenke fagkunnskap først.

Håper forsøket kan være til inspirasjon

Strømsø legger til at lærerne som deltok i studien gjorde en fabelaktig jobb.

– Det var viktig å få elevene som deltok i studien til å oppfatte kildeundervisningen som en naturlig del av faget sitt. Lærerne investerte mye. De var med på å utvikle undervisningsopplegget, og de stod for selve undervisningen.

Nettopp det at man fikk opplegget inn i en naturlig setting mener Strømsø er viktig. Forskerstyrte laboratorieforsøk kunne gitt et annet resultat.

– Vi tror lærere som setter seg inn i studien vår vil finne en et gjennomarbeidet og grundig utprøvd opplegg. Forhåpentligvis vil det gi dem inspirasjon.

Strømsø sier at det er en liten og en stor historie i arbeidet med kildekritikk i skolen.

– Den lille handler om behovet for å kunne skille mellom sant og mindre sant når vi oversvømmes av kompleks informasjon som vi har begrensede muligheter til å mene noe om. Her snakker vi om helt praktiske ferdigheter.

– Den store handler om å skape informerte samfunnsborgere som kan leve og fungere i et demokratisk samfunn med fri meningsutveksling. Den store historien er avhengig av den lille. Mer kontinuerlig vektlegging av kildebevissthet i undervisningen, er viktig når vi skal navigere i dagens informasjonsstrøm, avslutter Helge Strømsø.

Litteraturhenvisninger

Bråten, I., Brante, E. W., & Strømsø, H. I. (2019). Teaching sourcing in upper secondary school: A comprehensive sourcing intervention with follow‐up data. Reading Research Quarterly, 00(0), 1– 25. https://doi.org/10.1002/rrq.253

Foreslåtte artikler