Alle artikler

Samarbeid mellom hjem og barnehage er spesielt viktig for språkutviklingen til flerspråklige barn. Forskere har studert samarbeidet i 56 barnehager.

Selv om forskningsprosjektet Språksterk nærmer seg slutten, er det bare starten for barnehagene i Groruddalen. Takket være offentlige og private midler, kan Språksterk-modellen nå videreføres og tilbys til nye barnehager.

Ny forskning viser hvorfor dekontekstualisert språk - språk som går utover “her-og-nå” - kan bidra til et rikere språkmiljø for barn.

Samspillskvaliteten mellom barna og de ansatte i barnehagen økte ved bruk av observasjonsverktøyet CLASS, viser funn fra en ny doktorgrad.

Ein forskar kan seie det slik: Eit normalt barn er eit rasjonelt barn som tenkjer fornuftig og kontrollerer tankane, kjenslene og kroppen sin. Kva føresetnader har barn for å vere seg sjølv innafor denne forståinga?

I tillegg er det nå flere forskere som bruker kvantitativ metode og flere studier med fokus på de yngste barna. Det viser den ferske rapporten om empirisk barnehageforskning for de skandinaviske landene i 2020, som KSU har vært ansvarlig for.

Foreldre og personale i barnehagen er helt avhengige av hverandres tillit. Begge parter arbeider derfor aktivt for å få til dette. Men det er ikke alltid det fungerer, ser en dansk barnehageforsker.

I en norsk studie har forskerne gått systematisk til verks for å finne ut hvor mye støtte barnehagepersonalet gir til barna i alderen fra 1 til 3 år.

– Gjennom SELMA-prosjektet blir ny forskning og kunnskap gjort tilgjengelig, og sammen bidrar vi til noe nytt for hele den norske barnehagesektoren, uttalte prosjektleder Ingunn Størksen under Arendalsuka.

– SELMA er et eksempel på et prosjekt hvor det er et sterkt ønske om å få til samarbeid og medvirkning i alle ledd. På Arendalsuka skal vi fortelle hvorfor det har vært så viktig for oss og samtidig diskutere hva som kan være utfordringene, sier prosjektleder Ingunn Størksen.

Forskningsstudiene på barnehagefeltet i Skandinavia har blitt flere og har fått høyere kvalitet, viser en rapport Kunnskapssenter for utdanning og FILIORUM har hatt ansvar for.

Vi får stadig flere forskningsstudier i barnehager, og kvaliteten på studiene blir bedre. Det viser denne kartleggingen av skandinavisk barnehageforsking 2006-19.

Kan meir bevegelse, leik og utforsking gi oss ein betre barnehage? Det banebrytande forskingsprosjektet MoveEarly vil teste ut dette. No er prosjektet tildelt 25 millionar frå Norges forskingsråd.

Videreutdanningen som tilbys barnehagelærere og barnehagestyrere oppleves å svare til behov og ha høy kvalitet.

Monica Endresen Barken begynte å undervise i emnet «Barns utvikling, lek og læring» for to år siden. Hun blir hyllet av sine studenter for sin undervisning, og ble nylig nominert av dem til prisen «Årets barnehageinspirator».

I den norske barnehagen hang dei opp alle borna sine teikningar, mens i den kinesiske barnehagen var det gjerne berre dei mest eksemplariske teikningane som fekk plass.

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som kjennetegner kvalitet og hva foreldre kan se etter.

Anerkjent barnehageforsker oppfordrer voksne i barnehagen til å være til stede i øyeblikket og se på barna som medmennesker.

Forskere har satt søkelys på hverdagslivet i tradisjonelle barnehager og i basebarnehager. De finner at de yngste barnas tilværelse kan være ganske forskjellig i de ulike barnehagene.

Norske barnehager har et varmt og omsorgsfullt personale, men vi trenger bedre samspill mellom de ansatte og barna – særlig de yngste.