Datainnsamlingen skjer vesentlig ved bruk av studentevalueringer, uten bidrag fra andre kilder, som dokumentstudier, observasjon, intervju, logg eller vurdering. Datagrunnlaget blir dermed noe smalt, og det virker som evaluering langt på veg har blitt et mål i seg selv, men der institusjonene ikke evner å dra tilstrekkelig nytte av sitt eget prosjekt. Evalueringspanelene bidrar ikke konseptuelt i den grad at institusjonene evner å se verden med nye øyne. I stedet blir de fortalt at «systembeskrivelsen er mangelfull» og at «rapportering om kvaliteten må styrkes».