Alle artikler

Begrepet sammensatte tekster ble introdusert i norsk skole i forbindelse med Kunnskapsløftet. Det har til nå særlig vært norsklæreren som har lært elevene om tekster satt sammen av ulike uttrykksformer, som lyd, bilde, skrift og symboler. Et nytt forskningsprosjekt ser nærmere på vurderingen av elevenes sammensatte tekster i alle fag.

God vurderingspraksis krever samarbeid mellom lærere. De må klargjøre hvordan de forstår vurdering, og hvilke konsekvenser denne forståelsen har, gjennom praktiske handlinger.

Hva mener rektorer om implementering av karakterfrie ungdomsskoler?

Nye læreplaner skaper et behov for nye måter å vurdere på. I en 10. klasse har man prøvd ut escape room, og sett på muligheten for å bruke dette som vurderingsform. Et escape room krever at elevene må samarbeide om løsningen av en rekke praktiske og teoretiske oppgaver.

Det har vært uttrykt bekymring for mulighetene til å utøve formativ vurdering ved dybdelæring. Men en slik praksis er allerede utviklet og utprøvd. Det handler om å knytte vurderingssituasjonene til lærestoffet over tid og at det må være forutsigbart for elevene hva de skal vurderes i, og hvordan.

Ulike undersøkelser viser at resultatene fra de nasjonale prøvene ikke alltid blir utnyttet godt nok. En mulig årsak kan være at mange tror prøvene først og fremst egner seg som grunnlag for tiltak overfor de svakeste elevene. Men prøvene kan i like stor grad brukes til å forbedre læringen blant elever som skårer middels eller høyt på prøvene.

Å utvikle en god vurderingskompetanse som bidrar til dybdelæring, er et kollektivt anliggende. Det må legges til rette for faglig utviklingsarbeid på skolenivå, slik at det etableres tolkningsfellesskaper omkring vurdering. Målet må være at lærere arbeider ut fra en god sammenheng mellom kompetansemål i læreplanen, arbeids-måter og vurderingsformer i faget.

Den kontrollerende vurderingspraksisen vi er i ferd med å utvikle i skolen, er ikke i samsvar med fremtidens krav til autonomi og omstillingsevne.

Forsøket på å sikre kvalitet på opplæringen i skolen har resultert i uklare signaler til skoleledere og lærere om hvordan man skal innrette opplæringen. Mens loven og læreplanene har et helhetlig danningsperspektiv, legger kvalitetsvurderingssystemet vekt på elevprestasjoner i noen få av fagene.