Alle artikler

Stipendiat Veslemøy Fossum Johansson forsker på hva det innebærer for barn og unge å oppleve digitalt utenforskap. Målet er å utforme mer inkluderende løsninger.

Høgskulen i Østfold har vunne eit prestisjetungt oppdrag frå Utdanningsdirektoratet verdt over 4 millionar kroner. Eit tverrfagleg team skal utvikle nasjonale kompetansepakkar som skal hjelpe norske skular med å handtere kunstig intelligens i undervisninga.

Ny forskning viser at elevers aktive medvirkning og kritiske tenkning kan forbedre matematikkopplæringen betydelig. Likevel er det få elever som opplever å bli involvert i sin egen læringsprosess.

Kunst- og kulturopplevelser i skolen i regi av eksterne er ikke nødvendigvis i tråd med læreplanen. Et eget forskningsprosjekt har sett på hvordan læreren kan bli en brobygger mellom kunsten og elevene, så opplevelsene kan brukes som verktøy for å lære.

Selv om elevenes skoledag blir stadig mer digital handler den digitale kompetansen som lærerstudenter får gjennom studiet for lite om digital dømmekraft, etikk og avansert digital bruk.

Forskere fra Høgskolen i Østfold har sett på bruken av egenproduserte konkreter som kan brukes i matematikkundervisningen i skolen. Engasjementet fra lærerne som har deltatt i prosjektet har vært svært positiv.

Unge som mestrer avansert programmering er en oversett gruppe som ikke får noen drahjelp til å utvikle det tekniske talentet. Ifølge ny forskning faller unge kodere utenfor både på skolen og blant jevnaldrende.

Lærersamarbeid regnes som en viktig strategi for å utvikle lærerprofesjonalitet. En ny studie viser imidlertid at utviklingsarbeidet taper i forhold til mer løpende oppgaver i skolehverdagen.

Programmering er på full fart inn i offisielle lærerplaner helt ned på barneskolenivå. Utfordringen er at lærere har lite kunnskap om faget, noe som igjen gjør det vanskelig å lære bort. Dette ønsker forskere ved Høgskolen i Østfold å gjøre noe med.

Forskere ved Høgskolen i Østfold utvikler et kunstig intelligensprogram som skal hjelpe elever å skrive gode tekster. Nå er første prototype klar for å testes ut på ungdomsskoleelever i Halden.

En ny studie viser at selv barn ned i 17 måneders alder er i stand til å ta små risikovurderinger når de ferdes ute i naturen. Legger vi for store begrensninger på barn i frykt for at de skal skade seg, utvikler de ikke nødvendig robusthet.

Det finnes forskning som viser at pauser er bra for oppmerksomheten. Men hvor lange og hyppige pauser bør være i undervisningssammenheng, er derimot noe uklart.

Skjermtid for barn og unge bør begrenses sterkt, mener Helsedirektoratet i nye anbefalinger. Samtidig trenger barn nettopp tid foran skjermen for å lære å ferdes trygt på nett. De nye rådene øker presset på foreldre og lærere til å lære barn digital dømmekraft.

Å gå fra barneskolen til ungdomsskolen er et krevende taktskifte for mange elever. Likevel er det gjort lite forskning på denne overgangen i norsk sammenheng. En ny samling med forskningsartikler skal gi nyttig kunnskap om overgangen.

Forskerseminaret i regi av utviklingsprosjektet KUPP var en god arena for studenter, høgskoleansatte og ansatte i samarbeidsskoler og -barnehager å knytte bånd og skape forsknings- og utviklingsprosjekter i fellesskap.

Ledere i offentlige virksomheter bør beherske en rekke ferdigheter fordi sektoren har et spesielt ansvar overfor andre mennesker. I en fersk bok gir forskere deg tips om hva som er viktig for å lykkes i lederrollen.