Alle artikler

Norske 14-åringer gjør det bedre enn det internasjonale snittet i digital kompetanse. Samtidig presterer 40 prosent av elevene på et lavt nivå.

Under pandemien fant barnehagene nye arbeidsmåter for å tilpasse seg restriksjonene. Flere av barnehagene har også måttet gjøre endringer i forberedelsene til skolestart – særlig i 2020 da begrensningene var størst. Det er mye lærdom å ta med seg fra pandemiperioden og over til den ordinære barnehagehverdagen.

Det er ingen krav om at skolen skal gi elevene lekser. Når skolen gir lekser, skal innholdet bidra til elevenes læring og knyttes til det de lærer på skolen.

I et godt læringsmiljø er det rom for å prøve og feile, og elever og lærlinger opplever det trygt å fortelle hva man kan og hva man trenger å lære bedre. Det er derfor viktig at elever og lærlinger er trygge på at hensikten med underveisvurdering er å hjelpe dem i å utvikle kompetansen sin.

Vi får stadig flere forskningsstudier i barnehager, og kvaliteten på studiene blir bedre. Det viser denne kartleggingen av skandinavisk barnehageforsking 2006-19.

Elevundersøkelsen er den viktigste undersøkelsen vi har for å kartlegge hvordan elevene har det på skolen. Svarene fra undersøkelsen brukes av skolen, kommunen og staten for å gjøre skolen bedre. For å sikre at undersøkelsen er relevant og et nyttig verktøy, er vi i gang med å revidere den.

80 prosent av kommunane sier at de klarte å ta seg av de sårbare barna i barnehagane under nedstengingen i mars. Barnehagene mener de har håndtert situasjonen bra og er i stor grad fornøyd med myndighetenes håndtering.

Lærerne har hatt relativt få problemer med å gjennomføre den digitale undervisningen, men større utfordringer med å følge opp sårbare elever. Det viser en ny analyse.

Denne artikkelen har sett på hva som skal til for at kvalitetsarbeid lykkes.  Det er viktig med samarbeid mellom politiske aktører, administrasjonen og profesjonsgruppene i kommunen/fylkeskommunen og alle må være kjent med  fremdriften i det årlige kvalitetsarbeidet.

I denne første av totalt tre evalueringsrapporter om ny fraværsgrense i videregående skole, undersøker FAFO, i samarbeid med SSB, blant annet hvilke konsekvenser fraværsgrensen har hatt for ulike involverte grupper og skolenes praksis for fraværsføring.

Personalet i barnehagen er forbilder. Hvis de viser glede over fysisk lek, smitter det over på barnas bevegelser.

Det er ein fare for at pedagogisk dokumentasjon berre dreier seg om å gjere alt rett. – Da gløymer du å vere nærverande i barnas leik, læring og utforsking, meiner forskar.

Mobbing øker risikoen for et bredt spekter av helseproblemer, fravær og dårligere skoleprestasjoner.

Rapporten gir en kunnskapsoversikt over forskning om forebygging og avhjelping av spesifikke språkvansker hos barn og unge fra 0 til 24 år.

Effekten av fysisk aktivitet i skolen handler i stor grad om hvordan den organiseres, gjennomføres og utformes.

Forskning viser at mange barn og unge med store og små hørselstap strever mer enn andre i barnehagen og på skolen.

Gjennomgangen av litteraturen om norskfaget fra de siste ti årene viser at undervisnings- og vurderingspraksisen i faget er lite enhetlig, og at det finnes mange ulike tolkninger av hvordan faget skal forstås.

Andelen elever som blir mobbet går ytterligere ned i Elevundersøkelsen i 2014. Samtidig viser undersøkelsen en klar reduksjon i krenkelser og mindre uro i timene.

Spørsmålet som belyses i denne rapporten er om de studieforberedende utdanningsprogrammene i videregående opplæring forbereder elevene på overgangen til høyere utdanning.

Hvordan kan flerfaglig kompetanse i skolen benyttes på best mulig måte?