Lesing og muntlig ferdighet

Et pågående forskningsprosjekt ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, evaluerer effekten av å arbeide med to forskningsbaserte apper som trener grunnleggende ferdigheter på 2. trinn.

Minoritetsspråklige barnehagebarn med bildebøker hjemme blir bedre i norsk når de begynner i skolen, sier forsker ved Institutt for spesialpedagogikk.

Et av de største problemene barn uten talespråk har, er mangel på sosial kontakt med andre barn. Å bygge opp et ordforråd på sin kommunikasjonsform, det være seg med f.eks. tegn, symboler på Ipad, eller andre teknologiske hjelpemidler, er derfor viktig for disse barna

– Lærerne som skal vurdere og tilrettelegge for barns læring og utvikling i lesing og sosiale ferdigheter har i stor grad basert seg på kartleggingsinstrumenter uten dokumentasjon av hvilken kvalitet de har, sier stipendiat Anne Arnesen ved Institutt for spesialpedagogikk. Dette har foregått i årevis uten at noen nødvendigvis har tenkt over det.

"Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!" 8 år gamle Ida sto fast i leseutviklingen, helt til læreren en dag forklarte henne om de sammensatte grafemene. Historien viser hvor viktig det er å undervise systematisk i mer enn bare de enkle bokstavene i den tidlige leseopplæringen, skriver doktorgradsstudent og tidligere lærer Kristin Sunde.

Studie viser at det er to hovedveier til god leseforståelse i skolen: Via såkalte  kode-relaterte ferdigheter og via språkforståelse.

Elever i store kommuner er bedre lesere enn elever i små kommuner, også når det er tatt høyde for foreldrenes utdanning og elevenes sosiale bakgrunn. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016.

Norske 4.- og 5.-klassinger har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016. – Dette er veldig bra, og viser at den systematiske satsingen på lesing har gitt resultater, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Å lære førsteklassingene to bokstaver i uka, er ikke å dure gjennom alfabetet på kortest mulig tid. Raskere bokstavprogresjon handler om å gi elevene tilgang til skriftspråket, å gi dem anledning til å øve og repetere, og tilpasse undervisningen til en mangfoldig elevgruppe – også de som strever.

Hva sier elevene, og hva kan vi lære av det?

Det er ikke fullt så enkelt som barnesangen skal ha det til, mener forsker Linda Larsen ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun bekymrer seg for trenden med raskere introduksjon av bokstaver for førsteklassinger.

Når man skal vurdere elevers leseferdighet, bør man vurdere andre ting enn hvor raskt de leser, skriver universitetslektor Edle Bentsen.