Grunnleggende ferdigheter

– Lærerne som skal vurdere og tilrettelegge for barns læring og utvikling i lesing og sosiale ferdigheter har i stor grad basert seg på kartleggingsinstrumenter uten dokumentasjon av hvilken kvalitet de har, sier stipendiat Anne Arnesen ved Institutt for spesialpedagogikk. Dette har foregått i årevis uten at noen nødvendigvis har tenkt over det.

Samtaler om modelltekster er en sentral del av modelltekstdidaktikken. Denne artikkelen ser på hvordan slike samtaler kan gjennomføres og viser eksempler på spørsmålstyper som kan brukes for å oppdage, utforske og utfordre modelltekster.

Når skolestarterne spent rusler inn skoleporten for første gang, har de med seg en rekke erfaringer med skriftspråket fra sine barnehageår. Ved å la elevene få skrive fra skolestart anerkjenner skolen skolestarternes erfaringer og bygger videre på disse.

Ny doktorgrad viser at lærerne ikke bare bør gi elevene skriverammer eller modelltekster, men la skrivearbeidet inngå i en lærerstyrt prosess på skolen

"Åja, er det slik det er? Det visste jeg ikke!" 8 år gamle Ida sto fast i leseutviklingen, helt til læreren en dag forklarte henne om de sammensatte grafemene. Historien viser hvor viktig det er å undervise systematisk i mer enn bare de enkle bokstavene i den tidlige leseopplæringen, skriver doktorgradsstudent og tidligere lærer Kristin Sunde.

Studie viser at det er to hovedveier til god leseforståelse i skolen: Via såkalte  kode-relaterte ferdigheter og via språkforståelse.

Elever i store kommuner er bedre lesere enn elever i små kommuner, også når det er tatt høyde for foreldrenes utdanning og elevenes sosiale bakgrunn. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016.

Norske 4.- og 5.-klassinger har blitt stadig bedre lesere, og ligger nå svært godt an internasjonalt. Det viser leseundersøkelsen PIRLS 2016. – Dette er veldig bra, og viser at den systematiske satsingen på lesing har gitt resultater, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Å lære førsteklassingene to bokstaver i uka, er ikke å dure gjennom alfabetet på kortest mulig tid. Raskere bokstavprogresjon handler om å gi elevene tilgang til skriftspråket, å gi dem anledning til å øve og repetere, og tilpasse undervisningen til en mangfoldig elevgruppe – også de som strever.

God skriveopplæring i skolen må være variert og formålsrettet. Formålsrettet innebærer at læreren og elevene har felles forståelse for hvorfor man skriver.

Hva sier elevene, og hva kan vi lære av det?

Det er ikke fullt så enkelt som barnesangen skal ha det til, mener forsker Linda Larsen ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun bekymrer seg for trenden med raskere introduksjon av bokstaver for førsteklassinger.