Grunnleggende ferdigheter

Utdanningsforskning er et ungt forskningsfelt, og i likhet med andre fag som har kort forskningstradisjon, bærer det preg av en del barnesykdommer. En slik barnesykdom er at det med jevne mellomrom kommer farsotter med et svakt forskningsfundament som får ufortjent mye oppmerksomhet. Eksempler på slike farsotter i utdanning er læringsstiler, læringspyramiden, Hatties «visible learning» og Lesing på talens grunn. En ny bok om dybdelæring av Fullan, Quinn og McEachen er nå oversatt til norsk. Dessverre gir en gjennomlesing av denne boken grunn til bekymring for at vi med dybdelæring står overfor en ny slik farsott i utdanning.

Har vi en dominerende hjernehalvdel? Bruker vi hele hjernen? Kan vi trene hjernen til å bli smartere? Er vår evne til å lære kun nedarvet?

Denne artikkelen undersøker hvilke måter litteraturundervisning kan skape undring og engasjement i klasserommet. Elever må få tid og rom til å undre seg, og læreren må legge til rette for at elevene kan verbalisere den emosjonelle responsen.

Økt visuell kompetanse kan bidra til elevers danningsprosess. Bruk av bilder i undervisningen kan skape undring, kritisk tenkning og refleksjon i en tid med falske nyheter og ulovlig deling av private bilder.

Å måle elevenes skriveferdigheter har vært faglig komplekst og kostbart. Artikkelen gjør rede for hvordan prøvene ble utviklet, hva som har kjennetegnet dem og hvilke endringer som har skjedd med dem i løpet av denne perioden, og belyser derved denne kompleksiteten.

Å skille mellom fakta og fiksjon er en avgjørende ferdighet i et stadig mer digitalisert samfunn. Nye undervisningsmetoder og ny teknologi utviklet ved UiO hjelper elever å trene på kritisk tenkning sammen.

Denne artikkelen presenterer hovedfunnene fra et doktorgradsprosjekt om skriving i engelskfaget.

Hva er egentlig netthets og hvordan kan lærere og skole hjelpe elever til å håndtere dette? Og kan lærere nok om dette?

Professor Henrik Daae Zachrissons prosjektidé om sosial ulikhet, barns språkutvikling og skoleprestasjoner er så god at Det europeiske forskningsrådet (ERC) gir 18,5 millioner kroner i form av det prestisjetunge stipendet ERC Consolidator Grant.

Selv de som synes det er vanskelig å lese, følte mestring da de ble satt til å lese for førsteklassinger.

Et godt utviklet språk i tidlig alder er avgjørende for senere leseforståelse i skolen. Ny forskning viser betydningen av gode språkferdigheter allerede i barnehagealder.

Skolene kan ha god nytte av å bruke resultatene fra nasjonale prøver. Selv om elevene kan lese, er det mye de ikke forstår, viser resultater fra prøvene. Her er noen av utfordringene som skaper problemer for elevene.