Lesing og muntlig ferdighet

Engelske lånord er lette å oppdage. Verre er det å avsløre hvordan engelsk påvirker norske uttrykk og grammatikken vår.

Vi trenger mer kunnskap om og bedre tilgang til gode bildebok-apper for norske barnehagebarn, skriver Trude Hoel.

Digitale verktøy skal inn i barnehagen. Men hvordan kan teknologi få plass i en norsk barnehagehverdag?

Det er helt tydelige sammenhenger mellom at førsteklassinger føler seg sett og respektert av læreren, og at de utvikler gode leseferdigheter.

«Jeg sitter ikke lenger i klasserommet og føler meg dum.» Med god opplæring i lese- og skriveteknologi kan elever med lese- og skrivevansker få større mestring i skolehverdagen.

Utdanningsforskning er et ungt forskningsfelt, og i likhet med andre fag som har kort forskningstradisjon, bærer det preg av en del barnesykdommer. En slik barnesykdom er at det med jevne mellomrom kommer farsotter med et svakt forskningsfundament som får ufortjent mye oppmerksomhet. Eksempler på slike farsotter i utdanning er læringsstiler, læringspyramiden, Hatties «visible learning» og Lesing på talens grunn. En ny bok om dybdelæring av Fullan, Quinn og McEachen er nå oversatt til norsk. Dessverre gir en gjennomlesing av denne boken grunn til bekymring for at vi med dybdelæring står overfor en ny slik farsott i utdanning.

Denne artikkelen undersøker hvilke måter litteraturundervisning kan skape undring og engasjement i klasserommet. Elever må få tid og rom til å undre seg, og læreren må legge til rette for at elevene kan verbalisere den emosjonelle responsen.

Økt visuell kompetanse kan bidra til elevers danningsprosess. Bruk av bilder i undervisningen kan skape undring, kritisk tenkning og refleksjon i en tid med falske nyheter og ulovlig deling av private bilder.

Å skille mellom fakta og fiksjon er en avgjørende ferdighet i et stadig mer digitalisert samfunn. Nye undervisningsmetoder og ny teknologi utviklet ved UiO hjelper elever å trene på kritisk tenkning sammen.

Voksnes læring må ha et siktemål. Det må oppleves som nyttig å sitte på skolebenken, komme seg ut i arbeidslivet og ta flere kurs og mer utdanning. Opplæringsløpet må gi både motivasjon, mål og mening. Da blir det lettere å få med seg språk, fag og kulturkoder på arbeidsplassen og i dagliglivet. Arbeidsrettet norsk for yrkesfag kan gi suksess.

Professor Henrik Daae Zachrissons prosjektidé om sosial ulikhet, barns språkutvikling og skoleprestasjoner er så god at Det europeiske forskningsrådet (ERC) gir 18,5 millioner kroner i form av det prestisjetunge stipendet ERC Consolidator Grant.

Hva er egentlig netthets og hvordan kan lærere og skole hjelpe elever til å håndtere dette? Og kan lærere nok om dette?