Tema: Skoleutvikling

Begrepet «kultur for læring» sto sentralt i introduksjonen av Kunnskapsløftet; i dag ser vi at det var vagt i sitt innhold og manglet en klar definisjon. Når fagfornyelsen nå skal implementeres, med nye begreper og satsingsområder, så bør vi være oppmerksomme på hvordan begrepene blir definert og brukt, slik at de kan være til nytte i den praktiske skolehverdagen.

God vurderingspraksis krever samarbeid mellom lærere. De må klargjøre hvordan de forstår vurdering, og hvilke konsekvenser denne forståelsen har, gjennom praktiske handlinger.

Skolen møter i dag et fornyet krav om omstilling og effektivisering av ressursbruken, samtidig som det forventes en kontinuerlig utvikling. En skoleleder må håndtere både behov for stabilitet og krav om forandring innenfor et felt med sterke spenninger.

Det er lagt mer vekt på læreres samarbeid i det nye læreplanverket. Men forskningen viser at lærerfellesskap i seg selv ikke kan garantere ny og bedre praksis. Typisk produktive fellesskap er villige til å teste ut og snu opp ned på gamle rutiner – samtidig som de utvikler felles standarder for god praksis.

Fagfornyelsen legger til grunn et snevert dybdelæringsbegrep, først og fremst basert på kognitiv læringsteori. Men all læring, og ikke minst dybdelæring, er noe langt mer enn innhenting og bearbeiding av informasjon.

Det er politiske forventninger om at lærere skal samarbeide kollektivt om skoleutvikling. Men dette samarbeidet kan være både utfordrende og tidkrevende.