Tema: Tester og kartlegging

Det nåværende vurderingssystemet i Norge består av deler som representerer lange tradisjoner kombinert med nye komponenter. I denne artikkelen presenteres noen av disse instrumentene og  muligheter og utfordringer ved dem diskuteres.

Å måle elevenes skriveferdigheter har vært faglig komplekst og kostbart. Artikkelen gjør rede for hvordan prøvene ble utviklet, hva som har kjennetegnet dem og hvilke endringer som har skjedd med dem i løpet av denne perioden, og belyser derved denne kompleksiteten.

I 2014 ble andre generasjon av de statlige kartleggingsprøvene i regning tatt i bruk på 1.–3. trinn i småskolen i Norge. Disse prøvene skal brukes til å identifisere elever som kan ha behov for ekstra oppfølging, og skal i tillegg brukes til vurdering for læring med identifiserte elever. Hva viser kartleggingsprøvene og hvordan jobber lærerne med planlegging og oppfølging av dem?

Argumentene som brukes for eller mot språkkartlegging i barnehagealder har ofte grunnlag i ulike faglige og ideologiske ståsteder, og debatten domineres gjerne av polariserte ytterpunkter.

I denne artikkelen undersøker Yulia Rodina et nytt instrument, LITMUS-MAIN, som er utviklet spesielt for å kartlegge narrative ferdigheter hos tospråklige førskole- og skolebarn. Hva slags potensiale har LITMUS-MAIN?