Språkvansker

Barn med språkforstyrrelser har problemer med å tilegne seg førstespråket sitt - til tross for normal hørsel og normale kognitive evner. Tverrspråklig forskning om grammatiske problemer har vist at problemene ser ulike ut i ulike språk.

Vokabular synes å være av avgjørende betydning for hvordan barn med Down syndrom utvikler seg og fungerer innenfor en rekke områder, som f.eks. språk- og leseferdigheter, sosial fungering samt kvaliteten på inkluderingen i skolen. Forskning avdekker samtidig at det er få intervensjoner utviklet med tanke på stimulering av vokabular hos denne elevgruppen til tross for betydelige utfordringer knyttet til vokabulartilegnelse. Denne artikkelen gir en kort gjennomgang av vokabularutviklingen til barn med Down syndrom og hvorfor vokabularstimulering er spesielt viktig for dem. Videre beskrives sentrale faktorer som kan påvirke vokabularutviklingen og til sist følger en oversikt over relevante forskningsbaserte tiltak.

Hvordan skjønner talere at en allergitablett er en tablett som forhindrer allergi, mens en sovetablett ikke forhindrer søvn? Bruker personer med afasi de samme strategiene som personer uten afasi når de tolker slike sammensatte ord? Og hva skjer når en taler, med eller uten afasi, støter på en sammensetning som er helt ukjent?

Å avdekke om et tospråklig barn har spesifikke språkvansker vil nok alltid være forbundet med en viss usikkerhet, spesielt når man har heterogene grupper med mange ulike morsmål.

Intensivt lesekurs må vel være det mest vanlige tiltaket for elever med lesevansker. Det anbefales ofte av PP-tjenesten og på «smørbrødlister» over hva læreren kan gjøre for elever med lesevansker. Det som kanskje ikke er like mye vektlagt er hva vi vet fra forskning om dette tiltaket. Hvem skal med? Hvorfor skal det være intensivt, er det bedre enn å trekke det ut over tid? Hvor lenge skal det vare? Hva skal det inneholde?

Et behov for å leve opp til andres forventninger er en del av årsaken. I boken forklarer Heidi Omdal hvordan voksne kan hjelpe barna ut av problemet.

– Dysleksi går igjen i familier og hvilket språk du snakker har mye å si for hvor store lese- og skrivevansker du får, sier professor Trude Nergård Nilssen.

Denne rapporten viser at innføring av teknologi kan bygge ned barrierer i skolehverdagen, øke inkludering, trivsel og læringsutbytte. Dette kan igjen redusere frafallet og spare samfunnet for store kostnader.

Barn som er adoptert fra utlandet kan være sårbare for å utvikle språk- og lesevansker. Det er viktig å være oppmerksom på hva barna forstår av ord og begreper allerede i barnehagen.

Rapporten gir en kunnskapsoversikt over forskning om forebygging og avhjelping av spesifikke språkvansker hos barn og unge fra 0 til 24 år.

Fonologisk bevissthet og barnehage - en veiledende språknorm?

Denne artikkelen gir en kort oversikt over fagfeltet spesifikke språkvansker per i dag.