Lærerrommet: Hvorfor slutter lærerne?

Hør episode 69 av Lærerrommet her:

Episode 69: Hvorfor slutter lærerne?

Det finnes dystre og noe mer håpefulle bilder av læreryrket som er både svært krevende, og givende, på samme tid. Undersøkelser viser også at mange lærere ønsker seg ut av klasserommet, og til jobber utenfor skoleporten. Forklaringene på hvorfor lærere ønsker eller velger å slutte i yrket er mange.

I episoden snakker Berit Kjeldsberg (lærer ved Tromsdalen videregående skole i Tromsø), Steinar Strømsli (fylkesleder for Utdanningsforbundet i Vestland) og Kari Smith (professor ved institutt for lærerutdanning ved NTNU) om situasjonen, utfordringene og mulige løsninger på lærerlekkasjen.

- Ingen enkle svar

Kari Smith forteller at svarene på hvorfor lærer velger å slutte i yrket verken er enkle eller få. I forskningen har hun blant annet sett en del på yngre og nyutdannede lærere og Smith trekker fram en stadig økende grad av fenomenet yrkesnomader også i læreryrket.

- Unge mennesker i dag, de går inn i et nytt yrke og så etter noen år så går de videre til nye yrker, forklarer Smith. Hun trekker også fram at mange føler de underviser i fag de ikke har fått utdanning i, og at dette er en av de største belastningene som nye lærere har. Hun understreker også at en stadig økende grad av mål- og resultatstyring er av betydning for lærernes manglende trivsel i yrket.

- Vi har funnet både i vår egen forskning her i Norge og internasjonal forskning. De føler de er deprofesjonalisert, forklarer Smith og understreker at man må se på hvorfor folk søker seg og ønsker seg til læreryrket i første omgang.

- De ønsker å bli lærere ofte fordi de har et indre motivasjon til å undervise i et fag eller gjøre noe godt for samfunnet. Og så er de utdannet og går inn i læreryrket med altruistiske tanker om å gjøre noe godt for samfunnet og opplever "ikke ordentlig lærerarbeid" som de sier, forklarer Smith, og nevner blant annet et stadig økende krav til dokumentasjon som en belastning.

- Vi har hørt "Jeg føler meg mer som en tekniker enn en pedagog og en profesjonsutøver med viss grad av autonomi" og det oppleves som belastende, bekrefter Smith.

- Summen som ikke er der

Fylkesleder Steinar Strømsli støtter Smith og kjenner igjen forskning i det lærerne forteller om selv.

- Dette handler ikke om en ting, men om flere sider og utfordringer, forteller Strømsli og peker på økte krav rundt dokumentasjon og rapportering.

- Vi har sett denne utviklingen i mange år og får stadig vekk tematikken opp og tilbakemeldinger om dette, bekrefter han. Strømsli tror det er snakk om "summen av alt som ikke er der" når en lærer velger å forlate yrket og peker på sider som lønn og mål- og resultatstyring som er større og viktigere enn samfunnsmandatet.

- I sum så føler man seg nok ikke verdsatt, sier Strømsli.

Han bekrefter at lønn alltid er et hett tema for fagforeningen.

- Men jeg er også ganske så trygg på at det isolert sett ikke alene handler om dette, understreker han. Strømsli sier han er ganske så trygg på at det er en sum av flere ting.

- Hvis du er i tankeboksen om dette er det rette for deg og du får tilbud om betydelig bedre lønn, så tror jeg terskelen er relativt lav for å ta den jobben. Selv om lønn var utslagsgivende så tror jeg ikke det er eneste grunnen, sier Strømsli.

- Mer tid til elevene

Cirka 40.000 lærerne med lærerutdanning har valgt bort skolen. Og i en fersk undersøkelse gjort av Respons analyse svarte over 50 prosent av lærerne at de har søkt eller har vurdert å søke jobb et annet sted enn i skolen i løpet av de to siste årene. En annen undersøkelse fra NTNU i 2014 viste at hver femte lærer ofte tenker på å forlate yrket.

Lærer Berit Kjeldsberg bekrefter at hun har flere unge kolleger som har stilt spørsmål ved eget yrkesvalg.

-Lønn er viktig, spesielt for de nyutdannede nå som har en lang utdanning. De føler de seiler akterut sammenliknet med andre yrkesgrupper som de kan sammenlikne seg med, forklarer hun. Kjeldsberg bekrefter også at oppgavene i skolen har endret seg.

- Elevene skal inn i en mal. Det er lite rom for individuell tilpasning og jeg mener det er lite fleksibilitet. Vi må få lov til å være lærere. Vår kjerneoppgave er å være i kjerne kontakt med elevene og det er derfor vi er blitt lærere, understreker Kjeldsberg og trekker fram at hun ønsker seg en begrensing av papirarbeid og rapportering.

- Vi må få tid til å følge opp hver enkelt elev, de er så forskjellige og vi må få lov til å bruke tid på at de faktisk er forskjellige, understreker hun.

- Tid til å være lærere

Smith bekrefter at forskningen også har avdekket at relasjoner er også noe av det viktigste for lærerne til å bli værende i yrket.

- Det interessante er at relasjoner med de "vanskelige elevene" ofte betyr noe ekstra, forteller hun.

- Det er øyeblikk der som gir noe. "Nå stoler den eleven på meg", det er en aha-opplevelse som mange opplever er noe av det sterkeste og et øyeblikk som gir mye, forklarer hun.

Alle gjestene snakket om behovet for det profesjonsfaglige rommet og tiden som må gjøres tilgjengelig til å ta seg av elevene. Det er et økende behov om å få være en tydelig stemme rundt hva lærerrollen skal være. Smith sier at det ikke er nok at det blir bestemt på politisk nivå.

- Top down er ikke det beste, det må være fra bunnen opp, så vi kan møtes og ta samtalen med de som tar de politiske bestemmelsene. Våre stemmer må bli sterkere for å si det sånn, sier Smith.