Kan demokrati læres?

Ifølge læreplanen skal skolen utvikle elevenes demokratiske kunnskaper og ferdigheter. Undervisningen skal også forebygge ekstreme holdninger og handlinger.

Men demokratiopplæring og ekstremismeforebygging bør ikke først og fremst handle om å blinke ut enkeltelever i faresonen, ifølge deltakerne i denne episoden av Universitetsplassen.

─ Vi må jobbe med alle elevene og tenke bredt. En viktig del av demokratiundervisningen er at elevene får øve seg på å stå i uenighet, å snakke med hverandre og lytte, sier førstelektor Lise Granlund ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Hun forteller at mange samfunnsfagslærere er opptatt av nettopp dette – å gjøre klassene sine til gode «uenighetsfellesskap». Det kan bidra til at elevene håndterer uenighet innenfor en ramme av gjensidig respekt.

─ Skolen er en viktig demokratisk arena i seg selv

Det dreier seg om å lære om, for og gjennom demokrati:

Elevene skal for eksempel få kunnskapen de trenger for å kjenne igjen politiske skillelinjer, de skal lære å møte uenighet på en utforskende og konstruktiv måte, og ikke minst skal de lære demokrati ved å aktivt delta i demokratiske prosesser.

─ Skolen må være en arena der demokrati faktisk leves, utvikles og legitimeres.

─ Barn og unge må få erfare at deres stemme blir hørt. At de blir tatt på alvor. At de har noe å bidra med. Så det å tenke skolen først og fremst som en demokratiforberedende arena, er uheldig. Skolen må heller være en arena der demokrati faktisk leves, utvikles og legitimeres, sier professor Torill Strand ved Institutt for pedagogikk.

─ Vi må lytte til elevene. De kan for eksempel få være med på å bestemme undervisningsmetoder og hvilke temaer de skal jobbe med, sier hun.

Vet lokalpolitikere hvordan de bør håndtere Ungdomsrådet?

Elevrådet er en annen arena der elevene kan lære gjennom demokratisk praksis. Og utenfor skolene finner vi blant annet ungdomsrådene i kommunene.

─ Men hva slags opplæring får skoleeiere og folkevalgte for å legge til rette for ungdoms engasjement og påvirkning i elevråd og ungdomsråd? Her tror jeg det kan ligge en nøkkel til økt deltakelse fra ungdom lokalt, sier seksjonsleder Ingrid Aspelund ved Det europeiske Wergelandsenteret.

Wergelandsenteret har siden 2016 samarbeidet med Utøya og 22. juli-senteret om etableringen av et læringstilbud etter terrorangrepene 22. juli.

Demokratisk erfaring kan gi politisk mestringstro

Aspelund forteller at de er særlig opptatt av å bygge ungdomsskoleelevenes politiske mestringstro.

─ 14-15-åringen må få troa på at «jeg har det som skal til» for å være med og bestemme. Politisk mestringstro bygges gjennom å bli sett og hørt, men også gjennom å bli utfordret og å samarbeide med andre, sier Aspelund.

─ De må erfare at de har mulighet til å påvirke, også før de får stemmerett, sier hun.

Torill Strand trekker inn et ferskt eksempel på ungdoms påvirkningskraft:

─ Det var fantastisk å se Ella Marie Hætta Isaksen og Natur og ungdom protestere på trappa til oljeministeren i Fosen-saken. De sa at «nok er nok og her har demokratiet vårt kommet til kort», sier hun.

Demokratiopplæring handler også om inkludering

I podkasten peker Torill Strand på hvor hun mener norsk demokratiutdanning kommer til kort, og hun stiller også spørsmål ved hva som kommer først: Demokrati eller utdanning?

Du får også høre Lise Granlund fortelle om et pågående prosjekt der elever ved tre skandinaviske storbyskoler jobber med temaer knyttet til demokrati og utenforskap.

Erfaringer fra prosjektet hittil er at en del elever føler seg langt unna makta, og at skolen må begynne med det helt grunnleggende:

─ Hos noen elever mangler tilliten til voksenpersoner, og da vil lærerne jobbe med elevenes tillit til lærere, til politi og til politikere før man i det hele tatt får startet med andre former for demokratiopplæring, sier Granlund.

I episoden minner dessuten Ingrid Aspelund om at utdanning kan brukes både til å bygge opp og å bygge ned demokrati. Hun trekker inn eksempler fra Wergelandsenterets arbeid i andre land.

Les mer: Podkastepisoden er en del av UV-fakultetets serie om læring og demokrati