Alle artikler

ICILS 2023: Norske 14-åringer presterer bra i digital kompetanse internasjonalt, men andelen elever som mangler helt grunnleggende ferdigheter øker og den digitale dømmekraften er det så som så med.

«Mindre skjerm og mer praktisk læring» har vært refrenget i skoledebatten det siste året. Men ny forskning viser at virkelighetsteknologi med skjermer kan gi elevene nettopp praktisk læring.

Mange elever vet ikke hva en høvel er, og enda færre kan bruke den. Manglende kompetanse blant lærerne, for store klasser og lite penger har ført til at færre lærer tresløyd.

Systematisk bruk av video forbedrer ikke bare undervisningskvaliteten, men kan også endre måten lærere planlegger, gjennomfører og vurderer undervisningen sin på. – Dette er en bok mange har savnet, sier forskerne.

Mens kulturkjendiser og statsråder kjemper mot unges skjermbruk i og utenfor skolen, driver skoleforskere ved Universitetet i Oslo sitt nitide arbeid med å finne ut hvor godt rustet tenåringene våre er til å manøvrere det digitale – og hvordan vi kan hjelpe dem til å bli bedre.

Skolehagen er på vei tilbake. Skoleelever har godt av å arbeide praktisk, men hvis hagen skal bli et bra sted å lære, trengs det både system og penger.

Høgskolen i Innlandet har fått EU-midler i et prosjekt som skal utdanne barn og ungdom om cybersikkerhet, og beskytte dem mot ulike digitale trusler.

Selv om elevenes skoledag blir stadig mer digital handler den digitale kompetansen som lærerstudenter får gjennom studiet for lite om digital dømmekraft, etikk og avansert digital bruk.

NIFU-forskerne Frida Vennerød-Diesen og Cathrine Pedersen har undersøkt situasjonen for læremidler i grunnskolen og videregående skole. Funnene viser en tydelig trend mot nedprioritering av trykte ressurser ved innkjøp av nye læremidler i skolen. Rapporten er basert på data fra «Spørsmål til Skole-Norge», samlet inn i perioden 2014-2022, og er en analyse av tilgang på, balanse mellom og valg av trykte og digitale læremidler.

Studenter ved Universitetet i Oslo allierer seg mot skjermene for å finne tilbake til konsentrasjonen, og lese bedre.

Å kombinere digital og personlig undervisning krever mer forberedelse fra både lærere og studenter. Det gir også dårligere læringsutbytte.

En milepæl er nådd innen norsk utdanningsforskning når GrunnDig-prosjektet nå kommer med sin sluttrapport.

Programmering er på full fart inn i offisielle lærerplaner helt ned på barneskolenivå. Utfordringen er at lærere har lite kunnskap om faget, noe som igjen gjør det vanskelig å lære bort. Dette ønsker forskere ved Høgskolen i Østfold å gjøre noe med.

Forskere ved Høgskolen i Østfold utvikler et kunstig intelligensprogram som skal hjelpe elever å skrive gode tekster. Nå er første prototype klar for å testes ut på ungdomsskoleelever i Halden.

Med de rette grepene kan læreren gjøre selv de merkeligste elev-innspill til gull for læring.

Bruken av Minecraft grip om seg i skulen, men det gir ikkje nødvendigvis meir læring.

Ny studie: Da koronapidemien inntraff i mars 2020 hadde 70 prosent av underviserne som deltok i undersøkelsen lite erfaring med online undervisning. Likevel snudde de seg rundt og tilbød nettopp dette.

Undervisere ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi tar sjanser i auditoriet: - Forelesning er et format som blei funnet opp i ei tid der folk knapt nok hadde lærerbøker.

Verktøy muliggjør, rammer inn og begrenser aktiviteten vår. På samme måte er det med digitale læringsressurser. Hvordan de digitale verktøyene er designet, betyr mye for læringsmulighetene.

Et sted å dele samtaler - læreren stiller spørsmål som elevene kan svare på ved å skrive meldinger som kan ordnes og vises på tavla.