Alle artikler

– Men det er ulike praksiser i kommunene og på skolene, og arbeidet er ikke helt i mål, sier forsker Ann Elisabeth Gunnulfsen.

Læreplanen i norsk sier lite om hvilke kunnskaper elevene skal få. På sitt beste gir det stort pedagogisk handlingsrom for lærerne, på sitt verste kan det gi mange ulike norskfag, ifølge forsker.

Hva skal til for å lykkes med etter- og videreutdanning? En ny studie gir innsikt i resultatene av samarbeid over tid mellom forskere og lærere.

Norske skoleledere må håndtere både uklare og sprikende forventninger knyttet til innføringen av nytt læreplanverk, og er kreative i rollen. Men forskere er usikre på konsekvensene.

Eksterne kompetansemiljøer fungerer som en «trygghetsgaranti» for realiseringen av LK20. – Skoleeiere må være oppmerksomme på at aktørene de inviterer inn har kjennskap til skolenes historie og kontekst og inngår i likeverdige partnerskap med dem, sier forsker.

Allerede på 1800-tallet reiste norske lærere på skolekonferanser i utlandet. Lærerne ble lyttet til av politikerne, og de var helt sentrale for utviklingen av en mer barnevennlig skole.

Aldri før har utdanningspolitikken vært begrunnet med så mange referanser til kunnskapskilder. Likevel bruker myndighetene overraskende lite akademisk forskning når de argumenterer for skolereformer.

Prisvinnende forskning viser at gode profesjonelle fellesskap er viktig i en tid hvor lærere stadig må forholde seg til kunnskap og et mangfold av aktører utenfor skolen.

– Læreplaner er blant de mest innflytelsesrike tekstene vi har, og vil sette sitt preg på framtidens samfunn og arbeidsliv, forteller forsker.