Alle artikler

Å se likheten mellom grafiske mønstre eller begreper, kan fortelle om barnet har språkvansker.

Barn som kan mange ord og omgrep, blir flinkare til å føre samtalar når dei begynner på skulen. Desse barna har også lettare for å lære seg å lese og skrive.

Et bidrag til forskningsbasert kunnskap om språklige ferdigheter på første- og andrespråket.

Ytterst på Senja, i Gryllefjord, bor en liten syrisk familie som nå kan smile og være trygge. Men slik har det ikke alltid vært. Med ei lita jente med synsvansker og sammensatte utfordringer ble starten for Maya (8) og familien alt annet enn enkel.

– Ekstremt premature barn er i risiko for vedvarende språkvansker og kan dermed ha så pass store språkvansker når de er 5 år at de ikke klarer å henge med i samtaler eller snakke i fullstendige setninger. Dette sier Imac Zambrana, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk som sammen med forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Göteborg har forsket på 27 000 søskenpar.

Rundt to elever i hvert klasserom har store språkvansker, men undersøkelser viser språkvansker hos barn ofte forblir uoppdaget. Dette er svært uheldig, siden ny forskning viser at det er tiltak som kan hjelpe barn til å fungere bedre sosialt og skolefaglig.

Linn Stokke Guttormsen, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk forklarer hvordan man kan hjelpe barn som stammer.

Mange tror at personer med autisme tolker alle uttrykk bokstavelig. Ny forskning viser at dette ikke alltid er tilfelle. Og hvis det er tilfelle så er det språkvansker, og ikke autisme som er forklaringen.

Når de ansatte i småbarnsavdelingen skaper et godt språkmiljø, har det positiv betydning for ordforrådet til barna på sikt, viser en fersk doktoravhandling.

Professor Henrik Daae Zachrissons prosjektidé om sosial ulikhet, barns språkutvikling og skoleprestasjoner er så god at Det europeiske forskningsrådet (ERC) gir 18,5 millioner kroner i form av det prestisjetunge stipendet ERC Consolidator Grant.

22.oktober er det den internasjonale stammedagen. To av tre barn slutter å stamme før de er syv år. Hvorfor gjør ikke alle det?

Barnets hjerne påvirkes av antall ord og samtaler i hjemmet. Ny forskning fra Institutt for spesialpedagogikk viser at barn med nedsatt hørsel er i risikosonen for tale- og språkvansker.

Introduksjonsprogrammene bidrar til at flyktningkvinner kommer raskere i jobb i Norge og Sverige enn i andre europeiske land, ifølge ny rapport.

Et av de største problemene barn uten talespråk har, er mangel på sosial kontakt med andre barn. Å bygge opp et ordforråd på sin kommunikasjonsform, det være seg med f.eks. tegn, symboler på Ipad, eller andre teknologiske hjelpemidler, er derfor viktig for disse barna

Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen minoritetsspråklige barn i barnehagen stiger. Minoritetsspråklige barn defineres i denne sammenheng ved at «barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk». I 2017 var det 48 700 minoritetsspråklige barn i barnehage i Norge. Det er en økning på 5 prosent fra 2016. Totalt er 17 % av barna i norske barnehager minoritetsspråklige, og det er de store kommunene som har høyest andel. Det har vært en jevn økning minoritetsspråklige barn i norske barnehager i alle aldersgrupper de siste fem årene.

En ny test kan med større sikkerhet enn tidligere peke ut barnehagebarn som er i risikosonen for språkvansker.

– Når hjernen ikke hviler om natten, men fyrer av kraftig epileptisk aktivitet, kan det gå på bekostning av språket, sier forsker.

Mange barn med dysleksi sliter med synet. Forsker Gro Horgen Vikesdal ber foresatte være oppmerksomme på ukorrigerte synsfeil.

Forskere ved UiO jobber med innovative tiltak som øker ordforrådet til barn med Down syndrom.

Verktøy utviklet av forskergruppen for klinisk lingvistikk og språktilegnelse brukes i kartlegging av språkferdigheter hos barn og i undersøkelse og behandling av afasi i hele Norge.