Kroppsøving og fysisk aktivitet

Ny bok drøfter kroppsøvingsfaget vurderingsordning, det økede fokuset på fair play, spiseforstyrrelser og kroppsøving som dannelsesfag.

Denne studien viser at trivselen i kroppsøvingsfaget er like stor blant de barna som er aktive på fritiden som de som er mindre aktive. Gruppene liker derimot ulike deler av faget. Elevgruppen med høy fysisk form opplevde trivsel i de fleste aktivitetene og ville ha timene som en treningsøkt. Elevene med lav fysisk form anså faget som et praktisk avbrekk i dagen og trivdes i aktiviteter som øvde delferdigheter, men ikke konkurranser eller øvelser som stilte krav til fysisk form.

En systematisk kunnskapsoversikt viser at fysisk aktivitet blant unge har effekt for deres fysiske helse. Men hittil har det vært vanskelig å påvise tilsvarende effekter på psykisk helse, læringsmiljø og læringsutbytte. Basert på den kunnskapen man har så langt, skal det nå forskes på hva som skjer når man innfører mer fysisk aktivitet i norske ungdomsskoler.

Funnene i denne studien tyder på at økt intensitet i henholdsvis en og to kroppsøvingstimer i uken ikke gir bedre oksygenopptak etter en intervensjonsperiode på to år.

Vi har alle hatt kroppsøving, eller gym som vi egentlig kalte det, og husker hva som kunne foregå der, ikke minst i garderoben. I denne kronikken etterlyser skribentene lærernes tilstedeværelse i garderoben i gymtimene på skolen.

Klagestemmene har fått mye oppmerksomhet i ungdomsforskningen, i mediene og av politikerne. Nå trengs det andre perspektiver på kroppspresset.

Vi gjør barn en bjørnetjeneste om vi ikke på en positiv måte utfordrer de stillesittende barna til å være aktive.

Helsedirektoratets målsetting om en time fysisk aktivitet hver dag er ikke basert i forskningsmessig kunnskap om objektive forhold, men er en politisk påstand.

Jeg tror ikke det er realistisk å nå målet om en time fysisk aktivitet om dagen gjennom flere kroppsøvingstimer, og jeg tror elevene ville ha godt av å ha mer fysisk aktivitet også i andre timer.

Barn leker ikke for å bli i bedre form eller for å få bedre helse, skriver Jorunn Spord Borgen og Gunn Engelsrud.

Studentenes utvikling av en profesjonell identitet som lærer er i stor grad tilfeldig og bygger mer på det praktisk-metodiske enn på pedagogisk teorier, forskning eller kritisk refleksjon.

Vilter, kroppslig lek blir ofte betraktet som «dårlig» lek og blir som regel stoppet av de ansatte. Barna blir bedt om å finne på noe annet. Hvis leken foregår inne, blir kanskje barna bedt om å gå ut å fortsette leken der. I hvilken grad involverer de voksne seg i barns kroppslige lek og hvem leker barna sammen med?