Tema: Lærerutdanning

I artikkelen drøftes hvordan styrking av lærerkompetansen i skolen kan bidra til å ivareta og styrke barn og unges psykiske helse. Dette drøftes med bakgrunn i en pågående pilotstudie om psykisk helse som tema i skolen og på Praktisk-pedagogisk utdanning.

Denne artikkelen tar for seg ny kunnskap i kjølvannet av økt digitalisering, og i hvilken grad lærerstudenter er forberedt på slike kunnskapsmessige endringer i lærerutdanningen. Funnene indikerer at lærerutdanningene har en tendens til å sette søkelyset på bruken av digital teknologi, men mindre på å ta opp de mer dyptgående, kunnskapsmessige problemene i arbeidet med å fremme lærerstudentenes digitale dømmekraft.

Forskning innen lærerutdanningsinstitusjoner har de siste tiårene vokst i omfang og differensiering. En hovedhensikt med denne artikkelen er å kartlegge og diskutere sentrale institusjonelle og intellektuelle endringer i utdanningsforskningen med Norge som utgangspunkt. Oversikten skal gi en bakgrunn for å diskutere påvirkningen fra det økende omfanget forskning innen lærerutdanningsinstitusjoner med hensyn til kunnskapsdynamikken i allmennlærerutdanningen.

Lærerutdanningen skal kunne tilby lærerstudenter en utdanning som gjør dem i stand til å håndtere de faglige og sosiale behovene de kan bli møtt med i skolen.

I denne artikkelen presenterer vi funn fra forskningsprosjektet Teachers as Students, TasS, (2012–2015) ved Universitetet i Stavanger, hvor hovedmålet var å undersøke om Lesson Study som metode kunne forbedre grunnskolelærerstudenters læringsutbytte i praksis.

Den raske fremveksten av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt) har hatt implikasjoner for utdanningssystemet og for lærerutdanningen spesielt.

Å oppnå likestilling i partnerskap mellom skole og universitet er utfordrende. I denne studien undersøkte vi et partnerskap mellom skole og universitet i Norge og hvordan samarbeidspartnerne jobbet sammen for å legge til rette for et skolebasert videreutdanningstilbud.

Denne artikkelen søker å bidra med kunnskap om barnehagelærerstudenters litterære og didaktiske kompetanse, et fagområde det i liten grad er forsket på, selv om studentene som fremtidige pedagoger skal tilby et variert spekter av bøker og høytlesingssituasjoner til barna i barnehagen.

Denne artikkelen bygger på analyser av metaforbruk når leiarar og lærarutdannarar i barnehagelærarutdanning fortel om iverksetting av ei reform, og i særleg grad pedagogikkfaget si rolle i denne samanhengen.