Tema: Samarbeid med hjemmet

På tross av et stadig mer differensiert samfunn, har likhetstankegangen stått sterkt i det norske samfunnet. Hvordan uttrykker barnehagelærere forståelse av likhet, og hvordan kan dette få betydning for flerkulturelle barns deltagelse i barnehagen?

Hva kjennetegner barnehagelærerens profesjonsspråk i foreldresamtalen, og hvordan kan samtaleanalytisk forskning bidra til større nyanser i debatten om profesjonsspråkets faglighet?

Foreldres klassebakgrunn har betydning for barnas skolegang. Ulikhet kan også oppstå i samarbeidet mellom skole og hjem, noe som kan få stor betydning for skolemiljø og bekymringsfullt fravær.

Hva kjennetegner velkomstarrangementet for førsteklassingene, og hvilke intensjoner synes å ligge bak gjennomføringen?

Det rådende normative idealet om fellesskolen utfordres av elever som ikke er til stede i undervisningen. Samtidig finnes det ikke klare retningslinjer og lovverk til å ramme inn skolens ansvarsfelt og arbeidsoppgaver i møte med skolevegring.

Atypisk og supplerende kommunikasjon støtter utviklingen av språk, kommunikasjon og kognisjon hos personer med atypisk eller avvikende språkutvikling. I slik kommunikasjon må man ta i bruk et bredt utvalg av funksjonelle modaliteter for kommunikativ støtte.

Hvordan kan barnehagefeltet mildne overgangen for foreldre med migrasjonsbakgrunn når barnet deres skal starte i en norsk barnehage?

Barnehagens sorgstøtte er en grunnleggende, nødvendig komponent i en helhetlig omsorg for det sørgende barnet. Da blir det et problem om sykdom og død ikke er legitime samtaletema i foreldresamarbeidskontrakten.