Sakte, men sikkert, har jentene tatt over tidligere mannsdominerte studier, som medisin, tannlege, psykologi og farmasi. Nye tall viser at trenden ikke ser ut til å snu.
Publisert 05.05.2017 — UiT Norges arktiske universitet
- Forklaringene på en såkalt “guttekrise” er sammensatte og komplekse. Det betyr at løsningene også er sammensatte og komplekse, skriver Monica Melby-Lervåg.
Fornyet interesse for kjønn både i undervisning og forskning, preger landets universiteter. Kjønnsforskningen utfordres likevel av skarp konkurranse om forskningsmidler.
Når barn leser og skriver hjemme og på fritiden, gjør de det for å bli eksperter og for å dyrke vennskap. For guttenes del kan det innebære at de bruker papirbaserte og digitale tekster for å lære om for eksempel fotball, verdensrommet, Lego eller sjørøvere.
Mange gutter blir hengende etter allerede fra skolestart, og scorer langt dårligere enn jentene både faglig og sosialt og når det gjelder motivasjon og arbeidsinnsats, forteller Thomas Nordahl, SePU til NRK. Hva kan skolen gjør for å utjevne forskjellene?
Studenter fra familier der mor og far kun har gått ut grunnskolen, velger utdanninger der de kan bli noe, helst litt raskt. Da spiller det mindre rolle om utdanningen domineres av det motsatte kjønn.
Jenter som presterer høyt, har ambisjoner og får psykiske problemer, kategoriseres gjerne som for flinke. Men flink pike-syndromet er verken en klinisk diagnose eller et etablert fagbegrep. Hva er greia med de flinke pikene?
Denne artikkelen handler om at statistikk og forskning de siste årene stadig har fremstilt gutter som «tapere» i utdanningssystemet som helhet og spesielt når det gjelder språklig kompetanse. Forfatteren av denne artikkelen ønsker å sette søkelyset på om disse språklige forskjellene mellom jenter og gutter kan bli skapt allerede i barnehagen. Erfaringer, funn og resultater fra egen kvalitativ barnehageforskning blir presentert i artikkelen.
Jenter med innvandrerbakgrunn heies frem av venner, lærere, foreldre og storsamfunnet – mens brødrene deres dropper ut av skolen. For det er minoritetsguttene som møter mest motgang, ifølge ny doktoravhandling.
Sakte, men sikkert, har jentene tatt over tidligere mannsdominerte studier, som medisin, tannlege, psykologi og farmasi. Nye tall viser at trenden ikke ser ut til å snu.
- Forklaringene på en såkalt “guttekrise” er sammensatte og komplekse. Det betyr at løsningene også er sammensatte og komplekse, skriver Monica Melby-Lervåg.
Publisert 16.03.2017
Hysteriske debatter om unge som sliter med nakendusjing overdriver, mener forskere. Å dusje naken etter gymtimen er uproblematisk for langt de fleste.
Publisert 02.03.2017
Gutter og jenter presterer forskjellig på skolen, men forskere er usikre på hvor mye som skyldes ulik modning.
Publisert 06.01.2017
Fornyet interesse for kjønn både i undervisning og forskning, preger landets universiteter. Kjønnsforskningen utfordres likevel av skarp konkurranse om forskningsmidler.
Når barn leser og skriver hjemme og på fritiden, gjør de det for å bli eksperter og for å dyrke vennskap. For guttenes del kan det innebære at de bruker papirbaserte og digitale tekster for å lære om for eksempel fotball, verdensrommet, Lego eller sjørøvere.
Publisert 26.08.2016
Mange gutter blir hengende etter allerede fra skolestart, og scorer langt dårligere enn jentene både faglig og sosialt og når det gjelder motivasjon og arbeidsinnsats, forteller Thomas Nordahl, SePU til NRK. Hva kan skolen gjør for å utjevne forskjellene?
Publisert 15.07.2016
Barnekulturen på nett påvirker jenter og gutter til å velge forskjellig.
Publisert 04.05.2016
Studenter fra familier der mor og far kun har gått ut grunnskolen, velger utdanninger der de kan bli noe, helst litt raskt. Da spiller det mindre rolle om utdanningen domineres av det motsatte kjønn.
Publisert 04.02.2016
Jenter som presterer høyt, har ambisjoner og får psykiske problemer, kategoriseres gjerne som for flinke. Men flink pike-syndromet er verken en klinisk diagnose eller et etablert fagbegrep. Hva er greia med de flinke pikene?
Denne artikkelen handler om at statistikk og forskning de siste årene stadig har fremstilt gutter som «tapere» i utdanningssystemet som helhet og spesielt når det gjelder språklig kompetanse. Forfatteren av denne artikkelen ønsker å sette søkelyset på om disse språklige forskjellene mellom jenter og gutter kan bli skapt allerede i barnehagen. Erfaringer, funn og resultater fra egen kvalitativ barnehageforskning blir presentert i artikkelen.
Publisert 10.11.2015
Jenter med innvandrerbakgrunn heies frem av venner, lærere, foreldre og storsamfunnet – mens brødrene deres dropper ut av skolen. For det er minoritetsguttene som møter mest motgang, ifølge ny doktoravhandling.
