Alle artikler

Regjeringen vil opprette et nasjonalt individregister med personopplysninger om barnehagebarn og skoleelever. Det skal ikke hentes inn samtykke og opplysningene er av sensitiv karakter, men det spiller vel ingen rolle – når målet er mer kunnskap?

Hva er livsmestring, eller life skills som det heter på engelsk, hvilke sider av fenomenet har det blitt forsket på, og hvordan kan det koples til fagfornyelsen i skolen?

En utprøvende arbeidsmetode gir nye muligheter til å jobbe med tverrfaglige temaer i skolen. – Målet er alltid bedre undervisning for elevene, sier skoleleder som har erfaring med metoden.

De forsker på hvordan hjernen vår endrer seg fra vi er født til vi dør. De vil finne svar på hvorfor vi utvikler oss så forskjellig, og på hva som kan forklare disse variasjonene. Hvorfor får for eksempel noen Alzheimer-sykdom, mens andre går fri? Hva kan vi gjøre for å forebygge en uheldig utvikling og få et best mulig liv?

Forskerne i SpedAims fortsetter å besvare spørsmål fra lytterne våre. Denne gangen handler det blant annet om ADHD, utviklingsmessige språkforstyrrelser og evnerike barn.

Kirsti Klette er trolig den mest berømte skoleforskeren i Norden. Hun har besøkt hundrevis av klasserom for å finne ut om lærerne gjør det de sier at de gjør. De første tiårene møtte hun opp med penn og papir. I dag drasser hun med seg to-tre videokamera inn i klasserommene.

Det nye læreplanverket, LK20, er nå innført, og denne gangen har skolene fått stor frihet til å tolke det selv. Så hvem er det egentlig som styrer skolene for tida? Hvor får de selvtilliten fra?

Hvordan bruke digitale hjelpemidler på en god måte i undervisning på yrkesfagene, og hva sier forskningen om dette feltet? Du får svar på dette og mye mer i den nyeste episoden av Kunnskapssenter for utdannings podkast-serie Oppsummert kunnskap.

Hvordan forsker man på spesialpedagogikk, og hvorfor er det så viktig at vi gjør det? Hva betyr det at egentlig at noe er forskningsbasert? I denne episoden tar vi deg gjennom spesialpedagogisk forskning fra A til Å.

Selv lærere må lære. Men når og hvordan gjør de det? Og hvordan i all verden manøvrer de i overfloden av informasjon og læringsressurser som finnes der ute?

"Through other languages you learn about other people, the way they think, their customs, and their practices. As a first language English teacher who is intrinsically interested in language per se, I think it is fascinating to see the differences between languages and what you can do in one language that you can’t do in another", said professor Debra Myhill.

Utdanningen til fremtidige generasjoner står på spill når vi skal utdanne nye lærere. Lærerutdanningen må være relevant for det som skjer i skolen. Kan en videoapp være en del av løsningen?

En iPad til hver elev skaper skrekk og uro blant noen, nysgjerrighet og kreativitet blant andre. Hvilke nye muligheter får læreren, og hva blir borte på veien?

I denne episoden av podkasten Oppsummert kunnskap får du høre mer om hva rapporten Trender i empirisk barnehageforskning i de skandinaviske landene 2006-2019 – en forskningskartlegging» har funnet ut om barnehageforskningen de seneste årene.

Senterleder ved Kunnskapssenter for utdanning, Elaine Munthe, og førsteamanuensis Dieuwer Ten Braak snakker om mulighetene som finnes i å lage systematiske kunnskapsoversikter for utdanningssektoren.

Hva innebærer et profesjonsfellesskap for lærere, og hvordan man kan få til dette på en god måte?

Hvordan skal lærere bruke ny forskning i møte med en helt vanlig klasse? Eller er det bedre å lene seg på erfaring og magefølelse?